Helsepersonell skal ikke «være drosjesentral»
Tiden til fastleger og øvrig helsepersonell er altfor verdifull til at de skal fungere som aktører for en drosjesentral. Fremtiden er at pasienten og pasientreisekontoret skal ta på seg «taxi-hatten».
Dagens prosedyre for å bestille pasienttransport er manuell og tungvint – og involverer mange parter
Rita Kilvær (Foto: Pasientreiser HF)
I ET INNLEGG i Dagens Medisin 3. mai, under tittelen «Taxi-hatten passer ikke», skriver fastlege Stian Martinussen at han ikke forstår hvorfor legen må være den som skal bestille drosje til pasienter som har behov for det. Han sier han blir både fortvilet og forbannet over at en slik administrativ oppgave stjeler av hans verdifulle tid.
Vi i Pasientreiser HF er helt enig med Martinussen: Fastleger, og annet helsepersonell skal ikke «være drosjesentral» – til det er tiden deres altfor verdifull.
TUNGVINT PROSESS. Pasientreiser HF jobber med systemutvikling innen pasientreiseområdet, og vi ønsker å forenkle ordningen som nå er en administrativ belastning for legene. I dag er det altså slik, som Martinussen sier, at leger både må attestere at pasienten har behov for rekvirert transport til og fra behandling, og legge inn bestillingene i et system som sender den videre til helseforetakenes pasientreiseavdelinger. Saksbehandlerne hos pasientreiser planlegger reisene og utfører selve bestillingen hos transportørene.
Dette er en manuell og tungvint prosess som involverer mange parter.
PASIENTENS ROLLE. Dagens prosess setter også pasienten «i baksetet», der hen egentlig burde være «i førersetet».
Med dette mener vi at pasienten kan være usikker på om det er bestilt transport, når det er bestilt transport.
Usikkerheten kan også handle om hvorvidt leger, Pasientreiser og transportører har fått oppgitt rett adresse?
SELVBETJENING. Dette jobber vi med å endre. Pasientreiser har flere selvbetjeningsløsninger på den nasjonale helseplattformen, Helsenorge. Her kan pasienter som kan reise til og fra behandling på egen hånd (reiser uten rekvisisjon), søke om å få pengestøtte for reiseutgifter i etterkant. Pasienten mottar vedtakene digitalt, og kan klage digitalt.
Cirka 90 prosent av dem som søker, gjør det via Helsenorge, de resterende ti prosentene velger papirløsning.
«TAXI-HATTEN». Pasienter som ikke kan reise på egen hånd og har behov for en rekvirert reise, kan i dag se, endre, avbestille og bekrefte reiser som er lagt inn av behandler på Helsenorge. Pasienter kan ikke bestille egne reiser ennå, men dette er noe vi jobber med.
Fremtidig løsning vil være slik at pasientens behandler fortsatt skal attestere behovet for å få en rekvirert reise av helsemessige grunner, slik fastlege Stian Martinussen skisserer, men deretter er det pasienten selv og pasientreisekontoret som skal ta på seg «taxi-hatten».
Når legen har attestert pasientens behov for transport, kan pasienten bestille reisen sin selv.
Vi håper at fremtidens løsning vil lette byrden for alle behandlere som vil bruke tiden sin på langt viktigere vurderinger enn taxi-bestillinger
ETT ÅRS VARIGHET. Attesten vil gjelde for den perioden behandler bestemmer, og maksimum for ett år av gangen. Løsningen utvikles i tett samarbeid med brukere og behandlere, og målet er nettopp som Martinussen påpeker: Å lette på administrative oppgaver slik at behandlernes verdifulle tid kan brukes på pasienter.
Etter planen skal løsningen piloteres høsten 2023 – og lanseres nasjonalt våren 2024.
Vi håper at fremtidens løsning vil lette byrden for fastlege Stian Martinussen, og alle andre behandlere, slik at de kan bruke tiden sin på langt viktigere oppgaver og vurderinger enn taxi-bestillinger.
Ingen oppgitte interessekonflikter
