Vil ikke la private aktører utvide før helsepersonellmangelen er under kontroll

Det er Seher Aydar, Hege Bae Nyholt og Geir Jørgensen fra Rødt som har lagt frem dokument 8-forslaget om å innføre etableringsregulering av private sykehus.

Bakgrunnen for forslaget er Helsepersonellkommisjonens rapport «Tid for handling», som slår fast at rekrutteringsutfordringene både på sykehus og i kommunehelsetjenesten er så store at det er vanskelig å opprettholde flere grunnleggende tjenester.

Vil ha utredning av ny organisering av helsetjenesten

Forslagsstillerne viser til at antall private sykehus har økt fra seks i 2001 til 42 i 2021, og skriver at private aktører tiltrekker seg helsepersonell.

– Etablering og utbygging av kommersielle sykehus fører mange steder til en forverring av helsepersonellmangelen til de offentlige helsetjenestene, står det i bakgrunnen for forslaget.

– Rekrutterer fra det offentlige

Representantene viser blant annet til at Helse Nord og kommuner i Nord-Norge har rekrutteringsproblemer, og at en stor del av budsjettoverskridelsene til Helse Nord er knyttet til innleie av helsepersonell.

– Nå bygger det kommersielle helsekonsernet Aleris store sykehussatsinger i både Tromsø og Bodø. Det er åpenbart at disse vil rekruttere helsearbeidere fra både kommunehelsetjenesten og sykehus i området og vil gjøre driftssituasjonen enda vanskeligere for de offentlige helsetjenestene.

Videre står det at de vil sikre at det offentlige helsevesenet tilbyr helsepersonell attraktive arbeidsvilkår, og vil styrke det offentlige helsevesenet. Det vil de sikre blant annet gjennom å regulere etablering av private sykehus og klinikker for å sikre at personellressursene brukes rasjonelt.

Må søke om godkjenning

I forslaget foreslås det blant annet at private aktører må søke gjennom en godkjenningsordning om de ønsker å etablere virksomhet:

1. Stortinget ber regjeringen sikre at private helseinstitusjoner og private helsetjenester innen spesialisthelsetjenesten som ønsker å etablere virksomheter, må søke gjennom en godkjenningsordning der pasientsikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap blir vurdert, og avslag kan gis dersom etableringen kan true tilgangen på helsepersonell for de offentlige helsetjenestene.

2. Stortinget ber regjeringen sikre en godkjenningsordning der private helseinstitusjoner og helsetjenester innen spesialisthelsetjenesten som ønsker å utvide eller endre virksomheten, må søke om ny godkjenning.

3. Stortinget ber regjeringen sørge for at ingen nye private sykehus blir etablert eller utvidet inntil helsepersonellmangelen er under kontroll.

Rødt foreslår feil medisin

– Ikke verdig et moderne arbeidsmarked

Anita Tunold, administrerende direktør i Aleris, mener forslaget er håpløst gammeldags og ikke verdig et moderne arbeidsmarked.

– Dette vil virke mot sin hensikt. Vi må motivere folk positivt, bruke gulrot, og ikke pisk. Som alle andre yrkesgrupper, må helsepersonell få tillit og innflytelse på egen arbeidsplass, slik at vi beholder de dyktige fagfolkene innen helsetjenesten.

Stortingspolitikerne skriver i bakgrunnen for forslaget at «en betydelig andel helsepersonell som slutter i det offentlige helsetjenestene, tar seg jobb i det private.», og at «… den uregulerte etableringen av private sykehus utgjør en trussel mot den offentlige helsetjenesten på grunn av helsepersonellmangelen.»

Tunold mener det blir feil å hevde at en betydelig del av helsepersonell i Norge jobber i det private, og at det er snakk om flukt fra det offentlige.

– Vi, som den største private aktøren, sysselsetter under én prosent av legene og under en halv prosent av sykepleierne i landet. Det er med andre ord ikke riktig å si at en betydelig del av helsepersonellet går til det private.

Tunold sier at det er heller ikke er gitt at helsepersonell vil gå tilbake til det offentlige hvis de private sykehusene skulle forsvinne.

– Det er i beste fall en misforståelse. De tar heller ikke inn over seg det faktum at private har vist at de på enkelte områder kan levere av like god kvalitet, men til en rimeligere penge. Bruk av private sikrer flere pasienter behandling, det er det vi bør være opptatt av – ikke hvor helsepersonellet jobber.

Tror på valgfrihet

– Jeg tror på fleksibilitet og valgmulighet for helsepersonell. De er som folk flest som ønsker ulike karrieremuligheter og anledning til å jobbe forskjellig i ulike deler av livet.

Politikerne skriver også at «de kommersielle helsetjenestene bidrar ikke til å utdanne nytt helsepersonell. De binder opp ressurser det offentlige har bygget opp.» Det tilbakeviser Tunold.

– Vi hjelper med LIS-utdanning innen tre fagområder (barneanestesi, ortopedi og plastikkirurgi), og skulle gjerne hatt flere fagområder. Det er områder hvor det er høyvolum hos oss, men som er en flaskehals i det offentlige, fordi det ikke er nok volum. For eksempel gynekologisk kirurgi. Vi bidrar gjerne i enda større grad.

Tunold sier verken hun eller Aleris ønsker en todelt helsetjeneste.

– Hvordan vil dere bidra til å forhindre det?

– Norge har verdens beste helsepersonelldekning. Vi må snakke om hvordan vi fremover får brukt helsepersonell enda bedre – uten at folk må løpe fortere. Bruk kapasiteten i det private. Slik det er nå øker køene i det offentlige til tross for at vi har ledig kapasitet.

– Handler ikke om for eller imot det private

Øyvind Bakke ble i 2022 kåret til årets helseleder som toppsjef for Helse Møre og Romsdal. I februar sa han opp stillingen, i april trer han inn i rollen som administrerende direktør i C-Medical Group. Bakke ønsker velkommen en debatt om hva som er den offentlige helsetjenestens oppgave, og hvilken rolle den private helsetjenesten skal fylle.

Øyvind Bakke går til toppjobb i private C-Medical Group

– Jeg mener at med de utfordringer vi står ovenfor i fremtiden, særlig knyttet til spesialisthelsetjenesten, fordrer det en debatt som ikke handler om for eller imot det private helsevesenet, men heller hvordan oppgavefordelingen skal være. Det viktigste er totaltilbudet til befolkningen.

Han mener den offentlige helsetjenesten er sterk bærebjelken i helsetjenesten, og at det er noe alle er tjent med.

– Slik skal det være. Diskusjonen bør omhandle hva de private kan bidra med slik at det totale helsetilbudet blir bedre, og kan sikre tjenestene i en tid der vi kommer til å oppleve stor mangel på fagfolk. Da trenger vi for eksempel innovasjon og nye måter å løse oppgavene på, og der spiller private aktører, som er mindre og mer fleksible enn de offentlige, en viktig rolle.

– Må komplimentere hverandre

Bakke tror ikke man noen gang kommer dit at man vil ha nok fagfolk i offentlig sektor, og kan åpne for privatisering.

– Realiteten er at vi har et fritt arbeidsmarked, der den enkelte selv må bestemme om vedkommende skal jobbe i det private eller det offentlige.

Han mener også at når det gjelder utdanning kan det være nyttig å ta i bruk privat sektor i større grad og få til mer samarbeid.

Når det gjelder helsepersonell som slutter i det offentlige og går over til det private spør han seg om det er så mange dette gjelder.

– Det får stor medieoppmerksomhet, men i det store og hele er det private veldig små aktører. Jeg er usikker på om det er riktig å snakke om en flukt av helsepersonell.