To protonsentra i Norge: Kostnaden per godt leveår blir ca. 8,4 millioner kroner

Protonbehandling av kreft ble prøvd allerede på 1950-tallet, men kom i vanlig bruk først på 1980-tallet. Etablering av et protonsenter i Norge har blitt vurdert siden 2009, etter hvert med offentlig diskusjon om høye kostnader og usikker helsegevinst. Noen av protonbehandlingens talsmenn hevdet at behandlingen ville gi bedre effekt enn tradisjonell strålebehandling, men kunne ikke legge frem overbevisende kliniske studier.

Likevel vedtok Stortinget i 2018 etablering av sentra både i Bergen og Oslo. Finans-departementets utredningsinstruks tilsier at statlige prosjekter med kostnadsramme over en milliard kroner skal underkastes en samfunnsøkonomisk analyse, men helseministeren kunne fravike kravet fordi helseforetakene ikke omfattes av instruksen.

Effekt av protonbehandling?

Protonsenteret ved OUS er tatt i bruk, og de første pasienter får nå behandling. Hva vet vi om nytten av protonbehandling spør overlege Einar Dale ved OUS’ enhet for foton- og protonbehandling. «Det er dessverre ikke så mye. Det er egentlig et paradoks, for det har blitt brukt i mange år, spesielt i USA». Overlege Liv Cathrine Heggebø sier at «det begynner å komme (studier), men det mangler nok studier til at det er en veldig rettferdig sammenligning (med vanlig strålebehandling)». Overlegene fortjener honnør for åpenhet og ærlighet. Deres vurderinger er i tråd med en ny oversiktsartikkel der det heter at «only a few randomized clinical trials have been reported, but to-date proton therapy has not shown to improve cancer control metrics».

Kostnadseffektivitet

Det anslås at byggingen av de to protonsentrene har kostet 3,7 milliarder kroner. Dersom sentrene avskrives over 15 år med 4 prosent rente, blir de årlige kapitalkostnadene ca 330 millioner kroner. I Uppsala er de årlige driftskostnader for et protonsenter ca 200 millioner per år. Dersom vi antar at driftskostnadene for to sentra i Norge blir 300 millioner, blir de totale årlige kostnader i Norge ca 630 millioner.

Mulige helsegevinster ved protonbehandling kan vanskelig tallfestes fordi vi mangler effektdokumentasjon. Hvis vi i stedet regner baklengs og spør: hvor mange gode leveår må protonbehandling generere for å være kostnadseffektiv? Vi antar at samfunnets betalingsvilje ved kreft er 800.000 kroner for et godt leveår og at 150 pasienter behandles per år. Da må protonbehandlingen hvert år generere ca 800 gode leveår eller ca 5 per pasient. Metodevurderinger tyder på at immunbehandling av kreft i gjennomsnitt gir 1-2 gode leveår per pasient.  Det virker usannsynlig at protonbehandling skulle gi 5 gode leveår tatt i betraktning at det etter 40 års bruk ikke finnes sikker dokumentasjon for helsegevinster utover det man oppnår med vanlig strålebehandling. Dersom vi mer realistisk antar at protonbehandlingen gir 0,5 gode leveår per pasient, blir kostnaden per godt leveår ca 8,4 millioner kroner.

«Friske» penger

Kreftforeningen er bekymret for finansieringen av protonsentrene og argumenterer for at lånene som er tatt opp, bør gjøres rente- og avdragsfrie. Om dette skulle bli innfridd, ville det ikke redusere de samfunnsøkonomiske kostnader. Kreftforeningen mener også at det bør komme «friske» penger på statsbudsjettet for å dekke driften. «Friske» penger vil uansett kunne ha en alternativ anvendelse. Kort sagt: Etablering og drift av protonsentrene går på bekostning av andre tiltak i norske sykehus uansett hvordan kostnadene regnskapsføres.

Svenske erfaringer

Sverige fikk sitt protonsenter (Skandionkliniken) i 2015 gjennom en samarbeidsavtale mellom landstingene (fylkene). Målet var å behandle 1000 pasienter per år hvorav 80 prosent skulle inkluderes i kliniske studier. Antall behandlede økte gradvis til 337 i 2023 men sank til 244 i 2024 for deretter å stige noe i 2025. Antall norske pasienter var 32 i 2022, men sank til 22 i 2023 og videre til 12 i 2024. I 2024 deltok 36 prosent av svenske pasienter i klinisk studie. Årsrapporten for 2024 gir uttrykk for bekymring over at antall pasienter er lavere enn forventet og at økonomien er anstrengt fordi inntektene er lavere enn forventet.

Noe å lære?

De to protonsentrene fremstår som monumenter over manglende utredning og dårlig prioritering. De kan sammenlignes med innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge. Tidligere helseminister Bent Høie og hans regjering må bære ansvaret for disse feilprioriteringene. Den viktigste lærdommen er nok at man bør gjøre en grundig analyse av nytte og effekt før man vedtar store prosjekter i helsetjenesten. Det betyr at RHF-ene ikke bør ha unntak fra Utredningsforskriften. Det er riktignok vanskelig å beregne helsegevinster ved enkelt helsetiltak som nye sykehusbygg, men man kan i alle fall regne på kostnadene av alternativene. Da Vest-Finnmark skulle lokalisere nytt sykehus, valgte man Hammerfest selv om Alta hadde lavere kostnader.

Veien videre

Norge har nå fått to protonsentra, men det er fortsatt ikke for sent å gjøre en uavhengig samfunnsøkonomisk analyse av dem. Det kan tenkes flere alternativer for fremtidens protonbehandling i Norge: Videreføring som nå, nedlegging av ett eller begge senter, redusert drift ved begge sentra, eventuelt i kombinasjon med overføring av pasienter til Sverige som har ledig kapasitet. Full drift ved to norske sentra har en kostnad: mindre ressurser til veldokumentert behandling andre steder i helsetjenesten.

Interessekonflikter: ISK har mottatt lønn, honorar, gaver, måltider og reisetilskudd fra en lang rekke offentlige og private institusjoner

Protonterapibehandling i Norge: – Vi vet ikke hvor stor gevinsten er

Kreftforeningen etablerer ekspertgruppe for stråleterapiforskning: – Har hengt litt etter