Ny rapport skal få folk til å velge sunnere mat

– Rundt to tredeler av dødsfallene her i landet har bakgrunn i ikke-smittsomme sykdommer som kreft, diabetes type 2, hjerte- og karsykdom, demens og psykiske lidelser. Et godt kosthold er en av faktorene som forebygger dette, påpeker departementet i en pressemelding om overrekkelsen.

Ekspertgruppa ble nedsatt av regjeringen sist sommer og ledes av Geir Sverre Braut. Mandatet var å finne kostnadseffektive tiltak som bidrar til bedre kosthold. Målet er også å jevne ut sosiale forskjeller. Billig mat er som kjent ikke alltid sunnest.

Utredningen tok utgangspunkt i Helsedirektoratets kostholdsråd og utfordringene i det norske kostholdet.

– Dersom det finnes vitenskapelig evidens for det, skal også aspekter rundt matglede og matgledes effekt på helsen omtales, heter det i mandatet.

Gruppa har også sett på om matomgivelser og tilgang til sunn mat har betydning. De har også vurdert økonomiske virkemidler, men en vurdering av momssystemet var ikke en del av oppgaven.

(©NTB)

Medlemmer i ekspertgruppen

1. Geir Sverre Braut (leder), professor, Universitet i Stavanger
2. Liv Elin Torheim, professor avdelingsdirektør, Folkehelseinstituttet
3. Steinar Krokstad, professor, NTNU
4. Sinne Smed, professor, København Universitet
5. Mathias Ekström, professor, NHH, Bergen
6. Kristin Hollung, forskningssjef, Nofima
7. Hans Olav Melberg, professor, UiO, UiT
8. Vigdis Brit Skulberg, seksjonssjef, Oslo kommune
9. Tine Sundfør, klinisk ernæringsfysiolog, Ph.D., Bærum sykehus
10. Kyrre Dybdal, president i norske kokkers landsforening, adjunkt Ole Vigs vgs. 

Mandatet:

Basert på tilgjengelige kunnskapsoppsummeringer skal ekspertgruppen lage en utredning med konkrete forslag til kostnadseffektive tiltak som vil bidra til et bedre kosthold og utjevne sosiale forskjeller i kostholdet i Norge. 

Ekspertgruppen bør både vurdere tiltak for å fremme sunn atferd og tiltak for å redusere usunn atferd. 

Utredningen skal ta utgangspunkt i Helsedirektoratets kostholdsråd og utfordringene i det norske kostholdet.

Dersom det finnes vitenskapelig evidens for det, skal også aspekter rundt matglede og matgledes effekt på helsen omtales. Ekspertgruppen skal blant annet vurdere sentrale elementer som kan påvirke kostholdet, slik som matomgivelser og tilgjengelighet til sunn mat, kommunikasjonsarbeid, behov for økt kunnskap, behov for reguleringer, samt økonomiske virkemidler. 

Ekspertutvalget skal ikke vurdere endringer i merverdiavgiftssystemet. Utredningen skal inneholde samfunnsøkonomiske vurderinger.

For de tiltakene ekspertgruppen vurderer som de mest effektive, skal ekspertgruppen foreslå hvordan disse kan gjennomføres i kostholdsarbeidet i Norge. Ekspertgruppen skal vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene.

Les også: 

Eksperter om barnefedme: Må ta grep i barndommen for å forebygge hjerte- og karsykdom i voksen alder