UTVIDER: Fritt behandlingsvalg-ordningen omfatter nå flere helsetilbud. Helse- og omsorgsminister Bent Høie viser til økt bruk som begrunnelse for at ordningen nå utivdes.
Foto: Vidar SandnesUtvider Fritt behandlingsvalg-ordningen
Ordningen Fritt behandlingsvalg inkluderer nå flere tilbud innen rehabilitering.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Fritt behandlingsvalg ble innført i 2015 og gir pasienter rett til å velge hvor de skal få behandling i spesialisthelsetjenesten. Pasienten kan velge å få behandling hos private aktører som har avtale med det offentlige. Forutsetningen er at den aktuelle pasienten har fått påvist en rett til utredning eller behandling.
Ordningen har vært en fanesak for Høyre, imens Arbeiderpartiet har sagt at ordningen vil skrotes, dersom partiet kommer i regjering fra høsten av.
Det er kun utvalgte helsetilbud som omfattes av ordningen.
Fra 1. mai inkluderer regjeringen flere behandlingstilbud i ordningen.
– Nye tall viser at stadig flere benytter seg av Fritt behandlingsvalg for å få kortere ventetider og valgfrihet, også under koronapandemien. Økningen viser at ordningen er til god nytte, og vi utvider derfor ordningen til å gjelde enda flere pasientgrupper, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i en pressemelding.
Nesten 50.000 har benyttet ordningen etter at den ble opprettet.
Nye tilbud
Dette er rehabiliteringstilbudene som nå tas inn:
- Revmatiske (innflammatoriske) sykdommer – døgnrehabilitering 3-4 uker
- Senfaserehabilitering av pasienter med ryggmargsskade – døgnrehabilitering
- Vestibulære sykdommer (sykdommer i balanseorganet) – døgnrehabilitering 3-4 uker
- Vestibulære sykdommer – poliklinisk rehabilitering 3-4 uker
