VIDEREFØRER: Det var Solberg-regjeringen som først foreslo å fjerne advarsel som reaksjon til helsepersonell. Nå viderefører Støre-regjeringen dette forslaget. Illustrasjonsbilde: Getty Images

Foto:

Vil la Statsforvalteren gi pålegg til helsepersonell

Regjeringen går inn for at statsforvalteren skal kunne gi faglig pålegg til helsepersonell.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Per i dag er det kun Statens helsetilsyn som kan pålegge helsepersonell administrative reaksjoner, som for eksempel advarsel eller å trekke autorisasjon. Nå foreslår regjeringen å endre lovgivningen.

Dagens Medisin har tidligere omtalt at Solberg-regjeringen sendte forslag om endringer i helse- og omsorgslovgivningen på høring i 2021. 

Nå har Støre-regjeringen fremmet en lovproposisjon for Stortinget hvor det foreslås en rekke endringer i helselovgivningen som skal tas opp i Stortinget. 

Pålegg om faglig veiledning
I forslaget som Stortinget skal behandle foreslås det å erstatte advarsel til helsepersonell med plikt til å ta imot veiledning og andre kompetansetiltak.

Reaksjonen innebærer ingen begrensninger i autorisasjon, men helsepersonell kan pålegges å motta veiledning eller gjennomføre andre kompetansehevende tiltak.

Tilsynsmyndigheten vil også kunne pålegge arbeidsgiver å legge til rette for og følge opp faglige pålegg til helsepersonell.

Tilsvarende pålegg skal kunne gis til kommuner når det gjelder fastleger.

Vil la Statsforvalteren gi pålegg til helsepersonell
Departementet spurte i høringsnotatet om høringsinstansenes syn på hvorvidt myndigheten til å ilegge faglig pålegg skal legges til statsforvalteren eller Statens helsetilsyn, eller eventuelt begge.

De fleste høringsinstansene som uttalte seg mente at Statens helsetilsyn bør ha denne myndigheten, med begrunnelse om at det vil gi en likere praksis og at Statens helsetilsyn har lang erfaring med å ilegge administrative reaksjoner.

Ved vurdering av advarsel er det i dag statsforvalteren som behandler sak og som videresender til Statens helsetilsyn for endelig vurdering.

Uheldige konsekvenser ved dagens metode
Departementet skriver at metoden har hatt uheldige konsekvenser for både saksbehandlingstiden og når det gjelder påkjenning ved dobbeltbelastning for helsepersonellet og involvert pasient, bruker eller pårørende.

Departementet skriver videre at den beste løsningen er at både statsforvalteren og Statens helsetilsyn har myndighet til å ilegge et faglig pålegg, og at Statens helsepersonellnemd er klageinstans, uavhengig av hvilken tilsynsmyndighet som har fattet vedtaket.

– Det er viktig for pasientsikkerheten at et tiltak om faglig pålegg settes i verk raskest mulig, og en oversendelse fra statsforvalteren til Statens helsetilsyn vil forsinke prosessen, skriver departementet.

Statsforvalteren vil være nærmere til å vurdere hvilke faglige pålegg det er mest hensiktsmessig å ilegge det enkelte helsepersonell, og vil kunne følge opp saken dersom det skulle forekomme gjentagende pliktbrudd fra helsepersonellet og dersom det skulle være aktuelt med en oversendelse til Statens helsetilsyn for vurdering av en begrenset autorisasjon eller et tilbakekall, skriver departementet videre.

I høringsinnspillene har flere instanser pekt på utfordringen med ulik praksis hos de forskjellige statsforvalterne som et argument for at myndigheten til å ilegge en administrativ reaksjon skal ligge hos Statens helsetilsyn.

Departementet skriver at det forventes at praksisen vil bli mer harmonisert ved at det nå er færre stasforvaltere, og at grundig veiledning, opplæring og styring fra Statens helsetilsyn som overordnet tilsynsmyndighet er en forutsetning for at statsforvalterne skal kunne benytte reaksjonen faglig pålegg.

Vil i praksis være statsforvalteren som ilegger pålegg
Statens helsetilsyn skal følge med på statsforvalternes praksis og gripe inn ved eventuelle uforholdsmessige vedtak.

Departementet skriver at mye av essensen i forslaget om faglig pålegg vil forsvinne om det kun er Statens helsetilsyn som skal ha myndighet til å ilegge reaksjon.

– Da får vi samme situasjonen som ved saksbehandlingen av advarsler, og saksbehandlingstiden vil bli tilsvarende lang, skriver departementet.

Departementet skriver at det i praksis vil det være statsforvalteren som ilegger faglige pålegg, samtidig som det også er nødvendig at Statens helsetilsyn har samme myndighet. Statens helsepersonellnemnd bør være klageinstans for alle klager på vedtak for å få en likest mulig vurdering ved klagebehandlingen, står det videre.

Pålegg om faglig veiledning
I forslaget gis et eksempel hvor en sykepleier ved flere anledninger har vist mangelfull kunnskap om hva som er å anser som tvang ved ytelse av helsehjelp, ved å skjule legemidler i mat eller gi annet legemiddel enn pasienten ba om uten å informere om det. I en slik situasjon kan helsepersonellet få følgende faglig pålegg:

  • Du må øke kunnskapene dine om hva som er å anse som tvang overfor pasienter/brukere, og når det er anledning til å gi helsehjelp ved bruk av tvang.
  • Du må ha regelmessig veiledning i et omfang på minst to timer annenhver uke, over en periode på seks måneder.
  • Veileder må være en sykepleier eller vernepleier med erfaring og kompetanse på dette området.
  • Veiledningen må bestå av både kunnskapsformidling/undervisning og veiledning i konkrete arbeidssituasjoner.
  • Veiledningsordningen må være etablert innen én måned. Du må innen denne dato oversende Statens helsetilsyn/statsforvalteren en bekreftelse fra veileder om at denne har påtatt seg oppdraget, og en kort redegjørelse for veileders kompetanse.
  • Veileder må lage en plan for veiledningen og Statens helsetilsyn/statsforvalteren må godkjenne planen.
  • Når veiledningen er gjennomført, må du sende inn rapport til Statens helsetilsyn/statsforvalteren med en beskrivelse av veiledningen, hvilke temaer som er gjennomgått og hva du har tilegnet deg av kunnskap og forståelse. Du må vedlegge eventuelle kursbevis. Veileder må bekrefte rapporten, samt gi en vurdering av din progresjon.

Departementet skriver at utforming av hvert enkelt pålegg må vurderes konkret og i dialog mellom tilsynsmyndighetene og helsepersonell og eller arbeidsgiver.

Faglige pålegg som ikke etterkommes kan gi grunnlag for vurdering av mer inngripende administrative reaksjoner som begrensning av autorisasjon eller tilbakekall.

Andre endringer
Det foreslås også endringer i helsepersonelloven om suspensjon som innebærer at Statens helsetilsyn kan begrense suspensjon til å kun gjelde helsepersonells adgang til å gjelde å utføre visse arbeidsoppgaver i en periode, fremfor å suspendere all rett til praktisering av yrke.

Forslaget inneholder også endringer i helsepersonelloven som gir tilsynsmyndighetene mer effektive virkemidler i tilfeller der helsepersonell ikke etterkommer opplysningsplikt til tilsynsmyndighetene.

I tillegg foreslås endringer i pasient- og brukerrettighetsloven som gir statsforvalteren større mulighet til å prioritere hvilke saker som er egnet for tilsyn.

Det foreslås å presisere i lovgivningen at helse- og omsorgstjenesten har plikt til å besvare henvendelser fra pasienter, brukere og pårørende om kvalitet og pasientsikkerhet.

Powered by Labrador CMS