Sliter med rekruttering - vil ha desentralisert utdanning for bioingeniører
Sykehuset Namsos etterlyser tiltak for å bedre rekruttering av bioingeniører. Nå vil de ha på plass et samlingsbasert eller desentralisert utdanningstilbud.
- Vi har over år hatt problem med rekruttering, for få søkere og mange som slutter for å gå over til privat næringsliv. Det utdannes for få bioingeniører, noe som har vært varslet over lengre tid. Ikke bare i distriktene, men også ved for eksempel St. Olavs hospital.
Det sier seksjonsleder Hanne Margrethe Flaat i avdeling for laboratoriemedisin ved Sykehuset Namsos.
Hun forteller at sykehuset har hatt ledig to bioingeniør-stillinger over lengre tid, og at dette langt fra er et enestående tilfelle eller en ny problemstilling.
- De har vi lyst ut i mange runder, og skal lyse ut på nytt nå, sier hun.
Nå etterlyser Flaat at det tas grep både for å beholde og rekruttere bioingeniører, herunder et desentralisert eller samlingsbasert studietilbud for de som ønsker å bli bioingeniører.
- Hvis man hadde hatt mulighet til å ta en utdanning uten å bli student på heltid, slik at det var mulig å kombinere det med jobb og at du kan bli boende der du bor, tror jeg at flere ville ha vurdert å ta utdanningen, sier Flaat. Hun har sendt en henvendelse til NITO Biofaglig institutt (BFI) for å undersøke muligheten for å få plass et slikt studietilbud.
- Jeg sendte en forespørsel til BFI våren 2021. Mange helsefaglige utdanninger tilbyr desentraliserte studier, men tilbudet finnes ikke for bioingeniører, sier Flaat.
Aktuell for flere som allerede er på sykehuset
Seksjonslederen mener en desentralisert utdanning kan være aktuell for flere som allerede jobber ved sykehuset, eksempelvis helsesekretærer.
- Vi må se på de ressursene vi allerede har i sykehusene.
Flaat påpeker at helsesekretærer riktignok mangler enkelte fag slik studieplanen ser ut i dag, men at man da kanskje kan se på inntakskrav, relevant arbeidserfaring - og eventuelt ta høyde for at denne gruppen må ta noen fag i forkant.
- I det siste har vi også hatt en del søkere fra Ukraina. Blant dem er det mange flinke og dyktige folk, men som ikke har rett utdanning. De er kanskje kjemiingeniører og mangler noen fag for å kunne jobbe som bioingeniør, sier hun.
I tillegg til problemer med rekruttering av denne fagpersonellgruppen, er det også en stor andel som starter på studiet, men ikke fullfører. I rapporten «Bioingeniørene – bærebjelke og mangelvare», som ble lagt frem oktober 2022, går det frem at det er flere årsaker til mangelen på bioingeniører blant annet at det utdannes for få, at flere tar jobb utenfor helsevesenet, og at mange slutter underveis på studiet. Flaat mener man også her må sette inn tiltak for å forsøke å hente dem inn igjen.
- Da kan det være at et desentralisert studium vil være mer aktuelt på grunn av for eksempel familiesituasjon eller arbeid, sier hun.
Inn tidligere i skolene
Flaat sier hun ikke sitter på fasiten til hvorfor så mange slutter på bioingeniør-studiet, men peker blant annet på forventninger, og studiemodellen, som mulige årsaker.
- Jeg tror studentene er for lite forberedt på hva de starter på, rent fagmessig. Jeg tror mange utfordres på at det for eksempel er så mye kjemi i utdanningen, særlig det første året, sier hun.
Flaat trekker også frem høye inntakskrav, særlig i de største byene, som et hinder for å få flere inn på studiet. Bioingeniørstudiet krever blant annet realfagmatte, i tillegg til et annet realfag, som for eksempel kjemi, biologi og fysikk, for å komme inn.
-Vi må inn i skolene tidligere for å snakke om utdanningen. Det er for sent å komme inn i tredje klasse på videregående, lenge etter at elevene har valgt fag, sier hun.
Avhengig av hjelp
Flaat mener alt ligger til rette for å få etablert et samlingsbasert eller desentralisert studium i Trøndelag, og at dette ikke minst vil avhjelpe den prekære mangelen på bioingeniører. Hun trekker frem Nord Universitet som en mulig samarbeidspartner.
- Vi er avhengig av at NITO tar tak i dette nå og får etablert et slikt tilbud. Det vil bety ekstraarbeid for oss også, blant annet flere praksisplasser, men det skal vi få til, sier Flaat. Hun legger til at man også må få på plass et samarbeid mellom sykehusene i området for å kunne tilby praksis innen alle fagområder.
Flaat sier hun har purret på BFI flere ganger, etter at de innledningsvis meldte tilbake at de skulle se på forslaget, men har et håp om at BFI nå vil ta det opp på et kommende fagstyremøte i løpet av våren.
- Det finnes et desentralisert tilbud i Århus, og jeg vet at BFI har startet dialogen med dem, sier hun, før hun oppsummerer situasjonen:
- Vi ligger langt på etterskudd med å rekruttere bioingeniører. Vi må utdanne flere og forhindre lekkasje til det private. Så må vi også tenke smartere om hvordan vi buker ressursene som allerede finnes i sykehusene, sier hun.
For tidlig å si om det er realistisk å få til
Fagstyreleder Kaja Marienborg ved NITO Bioingeniørfaglig institutt Norge bekrefter å ha mottatt en henvendelse fra Sykehuset Namsos.
– Vi er foreløpig helt i startgropen med å få en oversikt over hva et desentralisert utdanningsløp vil innebære for bioingeniørutdanningene. Det er derfor for tidlig å si noe om hvorvidt det er realistisk å få til et slikt utdanningsløp, eller når vi eventuelt kan få behandlet dette, skriver hun i en sms til Dagens Medisin.
