Det spesialiserte helsevesenet: En velsignelse eller forbannelse?

Vårt helsevesen er fragmentert og spesialisert. Vi er oppsplittet og spissede. Det bringer med seg styrker og svakheter, velsignelser og forbannelser.

I Dagens Medisin kunne vi nylig lese en nyhetsartikkel hvor LHL, i samarbeid med blant annet Nordland legeforening, kunne vise til et imponerende stykke arbeid for å sikre et døgnåpent PCI-tilbud i Bodø. Øverst tronet et slagkraftig bilde hvor generalsekretæren i LHL, Magne Wang Fredriksen, overrakk et opprop med hele 21 000 underskrifter til statssekretær Karl Kristian Bekeng. I artikkelen konkretiseres sterke argumenter om hvorfor det spesialiserte døgnåpne tilbudet vil gagne en hel landsdel, og hvorfor det haster å få dette på plass: “Det kan være forskjellen på liv og død”.

På den ene siden belyser denne saken velsignelsen av å ha et spesialisert helsevesen. Det gir muligheten til å utøve spesialiserte tjenester til dem som trenger nettopp det. På den andre siden belyser saken samtidig hva som kan være en forbannelse. Dette kommer jeg tilbake til snart.

Kampen for tilværelsen

Først vil jeg fortelle om en hendelse som har gitt utspring til at jeg i dag ser med dyp bekymring på et spesialisert helsevesen sin evne til å takle det vi antar vil komme i tiden framover. Altså massive ressursutfordringer.

For to år siden ble jeg tildelt rollen som ufrivillig deltaker i en nedbemanningsprosess. Rehabiliteringssenteret jeg da jobbet ved ble tvunget til å si opp ansatte. I denne prosessen oppdaget jeg noe ved mennesker, meg selv inkludert. Nemlig at når man presses opp i et hjørne hvor man står i fare for å miste jobben, da gjør man alt man man kan for å overleve.

Vårt spesialiserte helsevesen er nå på vei til å bli presset opp i et lignende hjørne. Et hjørne hvor ethvert fagmiljø tvinges til å kjempe med nebb og klør mot hverandre for å karre til seg så mye som mulig. Og alle kommer til å være overbevist om at deres eget fagmiljø er den verdige vinneren. Alle vil kunne vise til hvorfor det vil gagne samfunnet, alle vil kunne vise til at liv reddes, alle vil kunne vise til evidens. Og alle kommer til å rope høyt. Hvem blir vinnerne av en slik kamp? Det er her vi vender tilbake til LHL, og deres opprop om PCI-tilbudet i Bodø.

Vinnerne blir dem som med retorisk og strategisk kløkt greier å overbevise de riktige politiske beslutningstakerne. Dem som med et vinnende blikk og et fast håndtrykk overrekker 21 000 underskrifter. Spørsmålet blir da: Er dette riktig vei å gå? Fins det en annen vei? Kampene om ressursene tilspisser seg. Kan ressursene fordeles rettferdig? Er det i det hele tatt mulig slik vårt spesialiserte helsevesen er i dag?

Ingen oppgitte interessekonflikter 

Akutt skadebehandling: – Ønsker man dette som karrierevei må man gi opp kurs, læringsmål og spikrede rettigheter

43 SUS-leger sluttet på ett år: – Vi står i en krise