Kampanjepreget framstilling i Helse Nord
Hvis styret i Helse Nord faktisk vedtar å å gå videre med planen som nå foreligger, er det overveiende sannsynlig at regionen graver seg ytterligere ned i sviktende økonomi og rekruttering.
«Bærekraftsprosjektet» i nord fortsetter i en ferd over stokk og stein. Haste-utredningen styret nå skal ta stilling til dokumenterer at problemene ikke lar seg løse med den kursen som ledelsen har staket ut. Selv med omfattende nedleggelse av tilbud, spesielt innen psykisk helse, vil gevinstene i et bestefalls-scenario selv på papiret bli minimale. Utenfra ser det hele nå ganske håpløst ut; tiltakene vil ikke ha vesentlig økonomisk effekt, og underveis har ledelsen tapt troverdighet. Enkelte utspill fra ledelsen har vært så misvisende eller direkte feil at det etterlatte inntrykket er at dette bærer mer preg av en kampanje enn av en seriøs utredning. Det gjelder også framstillingen som styret nå skal ta stilling til.
Pasienttransport
I debatten 23. november ble administrerende direktør Marit Lind i Helse Nord konfrontert med reisetid for akutt-pasienter når tilbud legges ned. Direktøren forklarte at i Nord er det ikke nødvendigvis langs landeveien, men i luften transporten foregår. Lind fremholdt at det ikke var mange dager de ikke klarte å fly pasientene. Og at ved flybasen i Kirkenes hadde kun to akutt-oppdrag blitt kansellert på grunn av vær i en periode på halvannet år. Ansatte i den akuttmedisinske kjeden i hele regionen lyttet vantro til uttalelsene. At oppdrag daglig avlyses, og oftest på grunn av værforhold, er velkjent. Ved flybasen i Kirkenes forteller ansatte at de årlig avviser om lag 100 oppdrag på grunn av vær. Også for helikopter-transport er avlysninger hyppig; i enkelte kommuner opp mot 40 prosent vinterstid. I tillegg er det mørketall. Det er til liten trøst at også oppdrag i andre deler av landet avlyses. Alternativene er mere farbare ved avlysning fra Lørenskog-basen – enn i en region hvor transport langs landeveien kan tilsvare reisetiden Oslo-Trondheim.
En kan undres over hvorfor ledelsen kommer med uttalelser som er så direkte villedende for realitetene i lufta og på bakken. Den mest nærliggende forklaringen er kanskje at de ikke er orientert. At ingen har tatt seg bryet med å snakke med folk på gulvet. Det er påfallende, det tok meg noen ganske få minutter på telefon for å få svar på regulariteten fra Kirkenes-basen. Og det er nylig publisert en særdeles god rapport om avlyste oppdrag i helikopter-tjenestene.
Men resultatet av utredningen ser ut til å være forutbestemt – økonomien skal reddes ved nedleggelse av tilbud i distriktene – og realiteter som kommer i veien for dette utfallet passer ikke inn i historiefortellingen.
Fortsatt høyt investeringsnivå
Også i framstillingen av økonomien framover er styreframlegget kampanjepreget. For i styresaken legges det opp til et urealistisk høyt investeringsnivå i årene som kommer. Regionen har i dag som kjent ikke råd til å betale for investeringene som er tilbakelagt. Men planlegger likevel i økonomisk langtidsplan å videreføre dette særdeles høye investeringsnivået, med nye bygg og økte IKT-investeringer. Og som om dette ikke var nok – i fremlegget styret nå skal ta stilling til har administrasjonen plusset på ytterligere en milliard i årlige investeringer(!) Altså utover nivået som allerede er vedtatt i en særdeles ekspansiv økonomisk langtidsplan. Resultatet er et økonomisk skremmebilde som kanskje skal bidra til at styret og øvrige beslutningstakere opplever seg tvunget til å følge ledelsens anbefalinger om drakoniske tiltak med nedleggelse av tilbud og akuttberedskap. Men selv på papiret er gevinsten sparsom – som man kunne vente i en region hvor kostnadene til pasienttransport stiger til værs når desentraliserte tjenester forsvinner.
Tendensiøs risikovurdering
Risikovurderingen i styresaken er likevel den drøyeste delen av fremstillingen. Til tross for en rekke oppfordringer om å gjøre detaljerte risikovurderinger bestemte ledelsen at gruppene kun skal vurdere de ulike skissene til totalløsning. Det er derfor ikke gjort risikovurdering for de enkelte tiltakene, kun for helheten. Og i denne vurderingen utmales dagens organisering langt inne i det røde området på alle risikoområder. Skal vi tro utredningen står verden i nord knapt til påske hvis dagens struktur videreføres. Etter tiltak ser alt langt lysere ut med akseptabel risiko på alle områder. Framstillingen er så tendensiøs og outrert at det er umulig å se dette som annet enn en kampanje, og derfor verdiløs.
Skivebom
Det samlede inntrykket er en tendensiøs utredning hvor svekket beredskap og ulemper ved sentralisering ikke er tydelig framstilt. Den viktigste forklaringen på problemene i Nord er mange år med skyhøyt investeringsnivå kombinert med rekrutteringssvikt. Rekrutteringssvikten ligger delvis utenfor regionens kontroll – men er da også forsøkt avhjulpet av regjeringen gjennom særskilt bevilgning. Investeringsnivået er regionens eget ansvar. Her har tidligere ledelse forsømt seg. Dels ved å legge opp til et så høyt investeringsnivå, og dels ved ikke å stramme inn på driftsbudsjettene slik at det er økonomi til å ta regninga når byggene skal tas i bruk. Ny ledelse i nord sikter nå på å videreføre samme linje, med svære investeringer som altså skal salderes ved nedleggelser i distriktene. Men regnestykket styret får seg forelagt går på ingen måte opp, og de enkelte tiltakene er ikke engang risikovurdert. Hvis styret faktisk vedtar å å gå videre med planen som nå foreligger, er det overveiende sannsynlig at regionen graver seg ytterligere ned i sviktende økonomi og rekruttering. For en rekke tilbud som foreslås nedlagt er høyeffektive enheter som rekrutterer godt og har stabil bemanning. Destabilisering av gode behandlingsmiljø er det siste Helse Nord trenger i dagens situasjon. Om det er vanskelig i nord nå, kan det alltids bli verre.
Ingen oppgitte interessekonflikter
