Er det riktig å premiere Helse Nord for dårlig økonomistyring?
Årsaken til problemene i Helse Nord er svak økonomistyring de siste årene. Bør det belønnes med omfordeling fra de andre helseregionene?
Gjennom vedtaket av statsbudsjettet siste uka før jul ble Helse Nord RHF tilført 240 millioner kroner utover regjeringens forslag for 2024. Bevilgningen kom som respons på økonomiske problemer og forslag om nedlegging av akuttberedskapen ved enkelte lokalsykehus. Er det krise i Helse Nord? Hva skapte eventuelt problemene? Hvordan skal en gå videre?
Bakgrunnen for de ekstraordinære økonomiske disposisjonene var et ‘folkeopprør’ i nord. Politikerne startet med brannslukking og politiske hensyn ble viktigere enn de helsefaglige. Man endte da opp med å belønne økonomisk vanstyre og forrykke balansen i helsetilbudet mellom landsdelene. Taperne ved dårlig organisering og svak økonomistyring er pasientene. Her oppklares det historiske forløp fram til dagens situasjon og implikasjonene problemene kan ha.
Flere årsverk per innbygger
Hvordan skal myndighetene balansere helsetilbudet mellom regionene når fordelingssystemet settes til side?
La oss ta utgangspunkt i 2015. Helse Nord hadde da ca. 22 prosent flere gjennomførte årsverk per innbygger enn gjennomsnittet for spesialisthelsetjenestene i landet som helhet. I hovedsak har det høyere tilbudet av tjenester i Nord-Norge to årsaker: Befolkningen i Helse Nords opptaksområde har om lag 7 prosent høyere behov for helsetjenester enn gjennomsnittet for landet som følge av en mer aldrende befolkning og noe dårligere helsetilstand. I tillegg er sykehusene i Nord-Norge om lag 14-15 prosent dyrere å drive per behandlet pasient enn gjennomsnittet for landet, som følge av spredt bosetning og lavt pasientunderlag. Begge disse forholdene er godt begrunnet i behovs- og kostnadsanalyser. Basert på disse analysene skal HN ha et antall gjennomførte årsverk per innbygger som ligger om lag 22 prosent over landsgjennomsnittet – altså det nivået Helse Nord hadde i 2015. Helse Nord betaler noe mer for årsverkene enn resten av landet som følge av at de har vansker med å rekruttere, men dette er kompensert ved at helseforetakene i Nord-Norge betaler lav eller ingen arbeidsgiveravgift. Lavere satser for arbeidsgiveravgiften gir helseforetakene i Nord-Norge 8-12 prosent høyere kjøpekraft enn de ellers ville hatt.
Fra 2015 til 2022 økte antall årsverk i Helse Nord med knapt 13 prosent. Dette var noe høyere enn gjennomsnittet for landet som hadde en vekst på 12 prosent. En viktig forskjell mellom Helse Nord og resten av landet er imidlertid at folketallet i Nord-Norge var konstant i perioden mens folketallet økte i resten av landet. Antall årsverk per 1000 innbyggere i spesialisthelsetjenestene i Helse Nord økte derfor fra 26,8 i 2015 til 30,1 i 2022. For resten av landet var økningen fra 21,6 (2015) til 22,9 (2022). Helse Nord hadde som nevnt, 22 prosent flere årsverk per innbygger enn landsgjennomsnittet i 2015. Forskjellen økte til 28 prosent i 2022.
Underskudd
Mens de regionale helseforetakene i Sør-Norge har hatt positive årsresultat til og med 2022 (som er siste avsluttede regnskapsår), snudde årsresultatet i Helse Nord til negativt fra og med 2021. Årsaken var ikke inntektsbortfall eller svak inntektsutvikling. En titt i regnskapene viser at realveksten i totale inntekter per innbygger har vært høyere i Helse Nord enn i øvrige regioner. Det regnskapene også indikerer er at ressurser som skulle vært avsatt til framtidige investeringer har vært benyttet i driften av helseforetakene. Når kostnadene ved investeringene påløp, var ressursene bundet opp i løpende aktiviteter.
Fellen Helse Nord her har gått i, reflekterer en gammel debatt mellom Finansdepartementet og Helsedepartementet. Finansdepartementet var etter helseforetaksreformen skeptisk til å tilføre helseforetakene ressurser til avsetninger for framtidige investeringer. Årsaken var frykt for at kombinasjonen av svak ledelse og sterke fagforeninger ville bidra til å vri disse ressursene bort fra langsiktige investeringer og over til løpende aktiviteter slik det her har skjedd.
Bedre tilbud?
Klarte sykehusene i Helse Nord som følge av den sterke økningen i årsverk å forbedre tilbudet, f.eks. i form av flere behandlede pasienter? En indikator på aktivitet i somatiske sykehus er såkalte DRG-poeng, der ett DRG-poeng tilsvarer en gjennomsnittspasient. Målt på denne måten har alle regioner unntatt Helse Nord en svak økning i aktivitet fra 2018 til og med 2022. I Helse Nord er det en mindre nedgang i aktivitet. Selv om det må gjennomføres nærmere analyser for å trekke endelige konklusjoner, tyder disse tallene på produktivitetsnedgang i de somatiske sykehusene i Nord-Norge. For psykisk helsevern, rus og avhengighetsbehandling er det noe mer krevende å sammenlikne tallene over tid.
Tilleggsbevilgningen: Som nevnt innledningsvis, vedtok Stortinget siste uka før jul å øke bevilgningen til Helse Nord med 240 mill kroner utover regjeringens forslag for 2024. Det er meningen at bevilgningen skal bli permanent. Slik statens budsjettsystem er organisert betyr dette at en tar ut 240 millioner kroner fra bevilgningen til de regionale helseforetakene før en fordeler resten etter objektive kriterier. Dette betyr at de tre andre helseregionene betaler for tilleggsbevilgningen til Helse Nord. Den største regionen, Helse Sør-Øst, betaler mest, ca. 150 millioner kroner. Dermed har en satt fordelingsmodellen som Stortinget vedtok for få år siden, ut av spill. Tilbudet av tjenester blir lavere enn det behovene tilsier i sør, og høyere i nord.
Som vi har sett har Helse Nord gjennomført en voldsom økning i antall ansatte uten å ha budsjettmessig dekning. Økningen i antall ansatte har ikke ledet til økt aktivitet, men trolig til fall i produktiviteten i de somatiske sykehusene. Stortinget har premiert Helse Nord ved å øke bevilgningen og bør stille seg tre spørsmål:
- Årsaken til problemene i Helse Nord er svak økonomistyring de siste årene. Bør det belønnes med omfordeling fra de andre helseregionene?
- Helse Nord har de siste årene hatt langt sterkere økning i antall ansatte per innbygger enn de andre regionene og samtidig fallende pasientbehandling. Hvordan kan det store antall ansatte organiseres bedre til fordel for innbyggerne?
- Gitt begrenset tilgang på helsepersonell og økende antall eldre, hvordan skal myndighetene balansere helsetilbudet mellom regionene når fordelingssystemet settes til side?
Ingen oppgitte interessekonflikter
