Helse Nord: En må kartlegge årsakene før en foreslår løsninger
Paradoksalt nok er det innbyggerne som står for den saklige argumentasjonen for å bevare akuttfunksjonene ved lokalsykehuset.
I DEBATTEN på NRK 23.november (dagen etter at uvær igjen isolerer Lofoten), ser vi nok et eksempel på hvordan Helseministeren og Helse Nords ledelse forsøker å «roe ned» befolkningen i Lofoten. Paradoksalt nok er det innbyggerne som står for den saklige argumentasjonen for å bevare akuttfunksjonene ved lokalsykehuset. Strategien til de ansvarlige er derimot å håndtere motstand, understreke at endring er nødvendig, og at prosessen framover skal gi innflytelse. Retorikken som velges er “vi forstår at dere er engasjerte, sinte og lei dere». Når liv og helse står på spill, oppleves dette som arrogant, og som en fordummende stakkarsliggjøring av et lokalsamfunn i vekst, med helse- og mestringstjenester som både utøver og forventer kunnskapsbaserte beslutninger.
Et tankeeksperiment: en arbeidsgruppe i Helse SørØst foreslår at de vel 23.000 som bor i Lindesnes kommune skal bruke sykehus i Nordjylland. Haster det, tilbys fly fra Kjevik, er det akutt, redningshelikopter, for alle andre er det 4 timer med ferje. Urealistisk? Ikke med nordnorske standarder. Uten lokalsykehus i Lofoten er reisetiden med hurtigruta over Vestfjorden, eller ambulanse med ferge over Hadselfjorden, like lang som med Superspeed. Hvis været tillater det…
ALLE HAR REKRUTTERINGSUTFORDRINGER. Helsetjenestene i hele Norge har rekrutteringsutfordringer. Regjeringens Helsepersonellkommisjon kom i februar med tiltaksområder for et mer bærekraftig helsevesen: organisering, oppgavedeling, arbeidsforhold og arbeidstid, utdanning og kompetanseutvikling, prioritering og reduksjon av mindre viktige og til dels uønskede tjenester, og digitalisering og teknologisk utvikling. Det presises at tiltakene må ses sammen i en helhet, et enkelt tiltak løser ikke utfordringene.
På tross av dette har Helse Nord, på oppdrag fra samme regjering, nå foreslått tiltak på kun to områder; organisering og oppgavedeling. Uten kartlegging av årsakene til problemet, og uten en helhetlig tilnærming, låser en seg fast i en forutbestemt løsning. Dette vises tydelig i arbeidsgruppene, der en tidlig fikk avgrenset mulighetsrommet med presisering av hvilke alternativer som skulle vurderes, og hvilke som skulle defineres bort.
HELSE NORD SNUBLER. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten gir gode prinsipp for endring: gjennom planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering. Planleggingen tar utgangspunkt i kunnskapsbasert praksis, med forskning, erfaring og brukerkunnskap, sett i sammenheng med lokal kontekst. Helse Nord snubler allerede på første steget. I stedet for en åpen prosess der all kunnskap kan komme på bordet, kjøres en uforsvarlig rask prosess, der løsningene er gitt på forhånd. Det som nedlatende avfeies som “folkelig motstand”, er viktig erfaringsbasert og kontekstuell kunnskap om hva lokalsykehuset betyr for liv og helse hos innbyggerne. Denne kunnskapen går tapt i prosessen.
All forskning rundt gode endringsprosesser vektlegger tidlig involvering av alle parter. Også her snubles det. Både ministeren og ledelsen i Helse Nord understreker at involvering skal skje gjennom høringer etter at arbeidsgrupper og styret har sagt sitt.
LIV OG HELSE. Hva er alternativene for utvikling av spesialisthelsetjenesten i nord? Som representanter for Vestvågøy, vertskommunen til lokalsykehuset i Lofoten, forventer vi at Helse Nord skaffer tilstrekkelig kunnskap om hva som er årsaken til utfordringene før en foreslår tiltak. Lofoten rekrutterer godt med å tilby et sterkt forsknings- og utviklingsmiljø, samt bosetting og fritidsaktiviteter i vakre, dog værharde, omgivelser. Vi løser ikke ressursproblemene i Bodø og Tromsø ved å fjerne akuttfunksjonene i Lofoten, men en setter derimot liv og helse hos befolkningen i spill.
Foreløpige resultater fra en studie om vår kommunes håndtering av Covid 19 gir nyttig kunnskap om innbyggernes forventning til helsetjenestene. Her fremkommer tillit som et avgjørende element. Å bli møtt med hersketeknikker som latterliggjøring istedenfor kunnskapsbaserte argumenter skaper ikke tillit.
NYTT OPPDRAG. Vi oppfordrer sterkt ministeren til å gi et nytt oppdrag til Helse Nord, med krav om en kunnskapsbasert tilnærming til utfordringene. En må kartlegge årsakene før en foreslår løsninger. Tilliten til arbeidet må økes gjennom en trygg forankring i lovverk, i regjeringens egen utredning fra Helsepersonellkommisjonen, samt kvalitetsforbedringsmetodikk. Nye løsninger for effektiv drift må bidra til samhandling og samskaping med de lokale sykehuskontekstene. Problemet med ressurstilgang hos de store sykehusene i Bodø og Tromsø må løses med tiltak som frigjør ressurser nettopp her. Her ligger det et stort mulighetsrom i digitalisering, samt at flere spesialister ambulerer til lokalsykehusene. Dette vil redusere pasientbelastningen og de totale samfunnskostnadene.
Ingen oppgitte interessekonflikter
