MANGLER FLERE: Det er de store sykehusene i Bodø og Tromså som mangler flest helsepersonell, skriver innleggsforfatterne. Foto: Heiko Junge / NTB
MANGLER FLERE: Det er de store sykehusene i Bodø og Tromså som mangler flest helsepersonell, skriver innleggsforfatterne. Foto: Heiko Junge / NTB

Helse Nord: Arbeidsgruppe 1 argumenterer systematisk for sentralisering

Vi har hele tiden hevdet at vi rekrutterer godt i Lofoten, og det fastholder vi.

Publisert Sist oppdatert

HELSE NORD, HELSEMINISTER OG NÅ OGSÅ Statsministeren oppgir at det mangler 1000 fagfolk i Helse Nord (senere korrigert til 1160 fagfolk). Til tross for gjentatte forespørsler fra fagfolk og media har det ikke blitt redegjort for hvor disse fagfolkene mangler. Vi gjorde en liten opptelling ved sykehuset i Lofoten i mars-23, hvor vi kunne finne 13,5 ledige stillinger. Siden da har vi blant annet rekruttert 2 leger i spesialisering til medisinsk avdeling.

I rapporten fra arbeidsgruppe 1 finner vi tabell nr. 4 «Personell mangel i somatikken». Her oppgis det en gjennomsnittlig mangel på 517,2 månedsverk og at det mangler (i gjennomsnitt) 20 månedsverk i Lofoten, 23,9 i Vesterålen, 75,1 i Bodø og 152,4 i Tromsø. Vi jobber med å kontrollere alle tall. Det mangler uansett åpenbart flest månedsverk ved de største sykehusene. Det illustrerer også godt Helse Nords egen selvmotsigelse; større sykehus i nord rekrutterer ikke nødvendigvis bedre enn de små. Likevel forsøker arbeidsgruppe 1 å fremstille det slik. 

Hvis man tar NLSH Lofoten, fjerner alle andre arbeidsgrupper enn legene, står man igjen med ca. 33 leger (budsjetterte faste stillinger). Hvis man videre trekker ifra lis1 legene (12 stk), står man igjen med 21 leger. Arbeidsgruppe 1 finner at vi mangler 8 leger, noe som stemmer. En mangel 8 av 21 er tilsvarer 38 prosent. Slik kan tall blåses opp og fremstilles «stygt» i en figur, spesielt siden vi totalt sett er et lite sykehus. Dette finner vi i rapporten til arbeidsgruppe 1, vedlegg 9, figur 1. Denne figuren bruker nå adm.dir. Marit Lind i sine presentasjoner for å fremstille oss i et dårlig lys. Vi mener det er minst like relevant å fremstille antallet fagfolk som mangler per senter, se diagrammer under. Kostnader til innleie per senter (i kroner og øre) er ikke beregnet, eller i hvert fall ikke tatt med i noen tabeller.

Diagram 1
Diagram 1
Diagram 2
Diagram 2

VELLYKKET REKRUTTERING. Vi har hele tiden hevdet at vi rekrutterer godt i Lofoten, og det fastholder vi. Systematisk arbeid over mange år har gjort at vi har økende dekning av personell. Gode eksempler på suksesshistorier de siste årene er medisinske overleger, jordmødre, operasjonssykepleiere, anestesisykepleiere og nå er også trenden mer positiv for leger i spesialisering. Noen stillinger står fortsatt ubesatte; de mest kritiske er 2 medisinske overleger, 1 kirurg, 1 gynekolog, 1 radiolog (røntgenlege) og 2 anestesileger. Vi har hatt interesserte medisinske overleger, men vi har hatt søkere som dessverre stiller for høye lønnskrav/arbeidstidskrav til at de kunne imøtekommes. Vedrørende overleger på anestesi og radiologi så blir disse ansatt via deres klinikkledelse i Bodø. Her har vi flere eksempler på aktuelle søkere som har tatt kontakt, men hvor prosessen stopper opp i Bodø av ulike årsaker som vi ikke kan påvirke. Den rekruttering vi skaper i Lofoten har i all hovedsak blitt initiert lokalt.

INNLEIE. Ubesatte stillinger medfører behov for innleie av vikarer. I Lofoten er det primært innleie av overlegespesialister som driver kostnadene. På medisinsk avdeling ble det i fjor leid inn vikar ca. 100 uker, altså ca. 2 overleger per uke, til en kostnad på over 9 millioner. Hvis disse var fast ansatt ville utgiftene vært på ca. 3 millioner. Merforbruket blir dermed på 6 millioner. Innleie dekker ikke bare utgifter til vakt, men vikarene våre utgjør også en stor forskjell på poliklinikken. Vi har ingen fristbrudd på pakkeforløp kreft og nesten ingen fristbrudd i det store og hele. Faktisk tar vi også pasienter fra Vesterålen og Bodø, slik at de også slipper fristbrudd. Men det slår negativt ut på vår statistikk for innleie. Vikarer som kommer fra Bodø vil for øvrig ikke vises som innleie, fordi disse kommer fra vårt eget helseforetak. Det er innleie i Vesterålen av kirurger fra Bodø, som altså ikke vises i disse oversiktene som innleie.

Ved kirurgisk klinikk i Lofoten har det kun vært innleie 8 uker fra byrå av kirurgiske overleger hittil i år, 6 av disse i forbindelse med ferieavvikling. I tillegg til de 3 fast ansatte kirurgene våre, har vi direkte vikaravtaler med overlegespesialister som har jobbet her i mange år. Dette er leger som tilfører sykehuset viktig og riktig kompetanse og som kjenner sykehuset meget godt. Alt det negative som snakkes om i forhold til vikarer er ikke alltid nødvendigvis helt riktig. De kommer til oss med engasjement og entusiasme og sparer pasienter for mange, mange reiser til undersøkelser og behandling på andre siden av Vestfjorden. I tillegg bidrar de til at ventelistene ikke blir enda verre i NLSH Bodø.

Arbeidsgruppe 1 viser i tabell 25 et merforbruk totalt i Lofoten på 16 millioner per år. Vi antar at dette er deres beregning av innleie. 16 Millioner er jo en del penger, men med tanke på at Nordlandssykehuset styrer mot et budsjettunderskudd på 200-210 millioner inneværende år, tør vi påstå at det ikke er i Lofoten problemet ligger. Helse Nord brukte i 2022 ca. 530 millioner på innleie. «Våre» 16 millioner utgjør dermed ca. 3%.

KOSTBARE VAKTLINJER. Helse Nord RHF vil kutte vaktlinjer med lite aktivitet, da de er kostbare. I Lofoten har vi det vi anser som et minimum i forhold til antall personer i vakt. Dette løses ved at vi får betalt hver 4. time for hjemmevakt og for utrykning på vakt ved behov. Det muliggjør også at vaktpersonell kan jobbe dagtid neste dag (i motsetning til vaktlinjer hvor man har høy aktivitet på natt). Beredskap koster og beredskap er avgjørende for befolkningens trygghet. Skulle man samtidig lagt ned politi- og brannberedskap fordi det er få branner og fravær av drap?

Lofoten DMS og akutt sykehus på Stokmarknes

Arbeidsgruppen skriver følgende (flere utdrag): «Nordlandssykehuset Lofoten endres til et DMS 7 med poliklinikk, fødestue og døgnfunksjoner. Dette medfører behov for en større oppbygging av akutt- og døgnfunksjoner i Nordlandssykehuset Vesterålen. Ny struktur vil være mindre personellkrevende og legger til rette for robuste og fleksible fagmiljø. Det er heller ingen selvfølge at fagfolk ved sykehusene som er berørt av de største endringene vil pendle eller flytte for å tilpasse seg endrede arbeidsforhold.»

Hvem ønsker å jobbe ved et DMS? Hva menes med døgnfunksjoner? Hvordan skal innlagte pasienter føle seg trygge uten akutt beredskap (utover legevaktslegen som trolig sitter i ambulanse på vei til eller fra Vesterålen)? Hvem ønsker å føde i Lofoten uten gynekolog i vakt? Det er videre svært stor fare for at NLSH mister sine fagfolk dersom sykehuset reduseres til et DMS. Og dette har de videre beregnet; i tabell 25 ser det ut som det blir 198 færre årsverk i Lofoten med denne modellen. I Vesterålen vil de ha behov for 87 nye årsverk, i tillegg til de årsverkene de mangler allerede. Vi spår at ingen av disse vil komme fra Lofoten. NLSH Vesterålen har store utfordringer med rekruttering til spesielt den kirurgiske delen av virksomheten. Per dags dato har de 2,6 kirurger fast ansatt, men 1 av disse er i langtidspermisjon. Vil det da bli kostnadseffektivt å drive NLSH Vesterålen med enda flere vikarer, fremfor å satse på Lofotens faste ansatte? Omstillingen forutsetter god rekruttering til ny struktur, noe som ikke er gitt. I motsatt fall fyller man et underdimensjonert sykehus til randen med langt flere pasienter enn det er areal eller personell til å håndtere. Man risikerer altså kollaps og enda lengre ventelister. Når man i tillegg vet at NLSH Vesterålen tidvis er «full» av utskrivningsklare pasienter, er det ikke vanskelig å se for seg at kapasiteten vil sprenges. Vi mener med dette ikke å påstå at NLSH Vesterålen bør bli DMS, men vi ønsker kun å illustrere at verken vi eller sykehuset i Vesterålen har fagfolk nok til å overta den samlede mengden pasienter fra begge regioner.

AVGRENSNINGER OG SÆRINTERESSERT. Arbeidsgruppe 1 skriver; «Det ble lagt til grunn at ingen av medlemmene deltar i arbeidet med bundet mandat eller som representant for særinteresser.» Majoriteten av medlemmene har sterk tilknytning til NLSH Bodø eller UNN Tromsø. Hvis gruppen skulle hatt troverdighet utad burde den enten ha vært sammensatt av medlemmer fra samtlige sykehus, evt. en gruppe som var fullstendig uavhengig av Helse Nord og dets sykehus.

Arbeidsgruppe 1 anfører følgende punkt avgrenset fra sin rapport: 1. PCI tilbudet i Helse Nord. 2. Kreftkirurgi. 3. Nyfødtintensiv. Hvorfor brukes da disse, spesielt kreftkirurgien, som argumenter for prosessen av adm.dir og statsråden når de blir intervjuet i diverse statlige medier? De påstår at dette arbeidet er viktig fordi flere venter på kreftbehandling. Det skyldes ene og alene at kreft er en alvorlig sykdom som får befolkningens oppmerksomhet. I Lofoten gjennomfører vi diagnostikk av kreft (uten fristbrudd), men operasjoner og stråleterapi gjennomføres i Bodø eller Tromsø. Slik må det også være. Videre vil mange få cellegiftbehandlinger lokalt, åpen retur til sykehuset lokalt og god lindrende behandling lokalt. Kreft er langt mer enn datoen man opereres. Vi har vanskelig for å se at økt akutt kirurgisk aktivitet i Vesterålen og Bodø (hvis Lofoten blir DMS) skal avlaste kirurgene i Bodø som skal operere kreftpasienter.

ENSIDIG ARGUMENTASJON. Arbeidsgruppe 1 har levert en rapport som passer Helse Nords narrativ. De har systematisk argumentert for at sentralisering er veien å gå for «noe må gjøres». Vi er enige i dette, noe må gjøres. I tråd med Hurdalsplattformen og vår overbevisning er det avgjørende fremover at lokalsykehusene styrkes i møte med dagens og fremtidens behov. Kun da vil sykehusene i Bodø og Tromsø ha kapasitet til å fortsette med sine spesialiserte funksjoner, i samarbeid med lokalsykehuenes. Arbeidsgruppe 1 og Helse Nords prosess er ikke veien å gå dersom man skal oppnå tillitt hos deres egne fagfolk og den befolkningen de er ment å tjene. Dette fremstår som et lett gjennomskuelig bestillingsverk hvor Narvik, Helgeland og Lofoten er taperne i denne omgang. Hvilke sykehus vil de rasere i neste runde?

Stopp dette sirkuset – for pasientenes del.

Takk til Are Johansen, leder av ressursgruppa for Lofoten sykehus, for hjelp med å lage diagrammer.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS