Helse Nord: De foreslåtte endringene innen psykisk helse er dramatiske

Styret i Helse Nord skal behandle forslagene til endring i funksjoner og oppgaver i begynnelsen av januar. Hittil har all oppmerksomhet vært rettet mot en forhastet og mangelfull prosess og forslagene om endringer i akuttilbudet. Men i arbeidsgruppe 2 har man behandlet tilbudet innen psykisk helse og rusbehandling, og dette fortjener langt større oppmerksomhet.

Skiller seg negativt ut

Psykisk helsevern i Helse Nord har over tid hatt svært høy gjennomsnittlig ventetid til behandling og økende fristbrudd, samt store utgifter knyttet til innleie og kjøp av kommersielle tjenester. Både Universitetssykehuset i Nord-Norge og Nordlandssykehuset har stått i gul beredskap i lang tid på grunn av vedvarende overbelegg ved akutt- og sikkerhetspostene i Tromsø og Bodø.

Det psykiske helsetilbudet til landsdelens befolkning grenser mot det uforsvarlige. Som vi skrev i Dagens Medisin i mars i år, er psykisk helsevern i Nord-Norge underdimensjonert, underfinansiert og underbemannet. Løsningen er imidlertid ikke en drastisk sentralisering av tjenesten slik Arbeidsgruppe 2 foreslår.

Et helhetlig tilbud

Behandlingstilbudet innen psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) hviler på andre forutsetninger og prinsipper enn behandling i somatikken. En stor andel av pasientene med somatiske tilstander kan få hjelp med hele problemet de kommer til sykehuset med, som for eksempel en ødelagt hofte. I psykisk helsevern og TSB vil derimot store deler av problemet til pasienten «ligge igjen hjemme» i form av vanskelige relasjoner, jobbutfordringer, økonomiproblemer, boligvansker og så videre. Et godt behandlingsresultat innebærer derfor involvering av pårørende og andre tiltak i pasientenes hverdag og liv utenfor behandlingsrommet. Samhandling mellom ulike tjenester og nivåer er sentrale elementer i god praksis som vi for eksempel finner igjen i regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse.

Arbeidsgruppe 2 hevder at «tjenestetilbudet til de mest alvorlig psykisk syke pasientene forbedres ved å styrke sykehusfunksjoner i Tromsø og Bodø». Selv om sykehusfunksjonene er i klart behov av styrking, beror denne anbefalingen likevel på en overforenkling.

Mennesker med alvorlige psykiske lidelser vil i løpet av et behandlingsforløp være i behov av både lukkede spesialposter og åpne sengeposter tett på sitt lokalmiljø. Dersom arbeidsgruppens anbefaling blir realisert, vil tilgangen på brukerstyrte og elektive innleggelser bli dårligere, pasienter risikerer å ikke få hjelp på riktig nivå til riktig tid og først få mulighet for innleggelse når de er så syke at de må legges inn mot sin vilje.

Et helhetlig psykisk helsetilbud innbefatter både regionale funksjoner innen akutt- og sikkerhetspsykiatri, men også distriktspsykiatriske senter med døgnavdeling. Ved å styrke den ene delen av tjenesten på bekostning av den andre, gjør Helse Nord seg selv en bjørnetjeneste. Vanskeligere vilkår for behandling vil kunne medføre lengre innleggelser, hyppigere reinnleggelser og større transportkostnader. Det blir kort sagt dyrere.

Snakk om rekruttering

Rekrutteringsvansker er et av kjerneproblemene som omstillingen må løse. Men som konserntillitsvalgt i Helse Nord har påpekt, mangler arbeidsgruppen som kunne utarbeide konkrete rekrutteringstiltak tilpasset regionen. Flere av forslagene til strukturelle endringer i psykisk helsevern som arbeidsgruppe 2 har levert, medfører tvert imot risiko for å forverre bemanningssituasjonen.

Når man legger ned etablerte fagmiljøer, medfører det ikke automatisk at fagpersonene flytter til de foreslått styrkede miljøene i Helse Nord. Tvert imot kan de finne seg nye stillinger innen andre sektorer eller i andre deler av landet. Vi mener forslagene fra arbeidsgruppa, ikke er tilstrekkelig risikovurderte og at kommunene som skal tilby oppfølging etter sykehusinnleggelser ikke er godt nok rådført.

Helse Nord risikerer dermed å legge ned velfungerende, velbemannede tjenester og opprettholde tjenester med bemanningsproblemer i en prosess som i sum verken gir et bedre tilbud eller reduserer kostnader.

Vi er vant til at tilbud innen psykisk helse ikke utløser fakkeltog i samme omfang som akuttilbud og fødetilbud. Men vi kan ikke akseptere at det kun er anbefalingene fra arbeidsgruppe 1 som problematiseres, mens resten av prosessen omtales som vellykket.

Arbeidsgruppe 2 går alt for langt i sitt forslag om sentralisering. Vi frykter at forslaget vil gjøre forholdene i psykisk helsevern vondt verre. Utfordringene i Helse Nord må løses på andre måter som ikke går på bekostning av helhetlige tjenester. Anbefalingene fra arbeidsgruppe 2 er like kritikkverdige som arbeidsgruppe 1, og legger opp til et tjenestetilbud som strider mot faglige føringer som både helsedepartement og direktorat legger opp til.

Ingen oppgitte interessekonflikter