Svarer om lønn i sykehusene: – De best betalte klinikerne er på nivå med topplederne
I forrige uke spurte stortingsrepresentant Seher Aydar (R) Ingvild Kjerkol om hvorfor det ikke finnes et lønnstak for RHF-direktørene. Nå har svaret fra ministeren kommet.
– Er dette et svar? Jeg synes det er skuffende, det må jeg si, sier Seher Aydar, helsepolitisk talsperson i Rødt.
Forrige uke sendte Aydar et skriftlig spørsmål til helseminister Ingvild Kjerkol, der Aydar spør hvorfor det ikke finnes et lønnstak for direktørene i de regionale helseforetakene, og hva helseministeren synes om dagens lønnsnivå.
– Vi må få kontroll på denne lønnsgaloppen, sa Aydar til Dagens Medisin da. Hun er mildt sagt ikke imponert over svaret som kom torsdag ettermiddag.
I flere saker har Dagens Medisin omtalt lederlønningene i staten, og i statlige eide selskap, som helseforetakene. Tall Dagens Medisin har innhentet viser at alle direktørene i de regionale helseforetakene tjener godt over to millioner i fastlønn, og over 2,5 millioner i samlet lønn og godtgjørelse.
Øverst troner administrerende direktør i Helse Sør-Øst Terje Rootwelt som i 2022 hadde en lønn på 2,7 millioner og en samlet godtgjørelse på 3,2 millioner kroner.
Ikke lønnstak for RHF-direktørene
Mens andre ledere i Staten, som reguleres av Statens lederlønnssystem, har et lønnstak på to millioner kroner, finnes det ikke et slikt tak for RHF-direktørene. Det skyldes at Staten ikke er deres arbeidsgiver, selv om de er ene-eier av helseforetakene, og at styrene i foretakene fastsetter lønnen deres, noe også Kjerkol viser til i sitt svar til Aydar.
Helseministeren skriver at hun forventer at lønnsnivået er i tråd med Statens retningslinjer for lederlønn i selskaper med direkte statlig eierandel, fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet.
Disse retningslinjene har ikke noe lønnstak. Om lønnsnivået står det kun at godtgjørelsen skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende, og at hensynet til moderasjon ivaretas.
– Det innebærer at godtgjørelsen ikke skal være høyere enn nødvendig for å rekruttere og beholde ønsket kompetanse, skriver Kjerkol.
– Krevende å rekruttere toppledere
Ministeren argumenterer slik for dagens ordning og lønnsnivå:
– Det kan være krevende å rekruttere toppledere, så det er viktig at styret har nødvendig handlingsrom til å rekruttere den personen de mener er best egnet til oppgaven. Vi ønsker at lederstillinger i sykehusene også skal være attraktive for dyktige leger og klinikere. Da må det også være konkurransedyktige lønninger i forhold til disse stillingene, sier Kjerkol og viser til at de best betalte klinikerne i helseforetakene har en samlet lønn på nivå med toppledelsen og at toppledere ikke får utbetalt overtid eller andre tillegg til fastlønnen.
Saken fortsetter under tabellen
Helseministeren skriver videre at det heller ikke praktiseres bonusordninger eller andre prestasjonsavhengige godtgjørelser i helseforetakene og at forskjellen mellom fastlønn og samlet godtgjørelse utgjøres i all hovedsak av opptjent pensjon.
Kjerkol svarer ikke på hvorfor det ikke finnes et tak for RHF-direktørene, eller hva hun synes om dagens lønnsnivå, men skriver at hun i et møte med RHF-ene i januar presiserte at de regionale helseforetakene skal følge Statens forventninger som kommer frem i eierskapsmeldingen.
– Dersom ledende ansatte får høyere årlig justering i fastlønn enn gjennomsnittet for øvrige ansatte, er staten opptatt av at selskapet begrunner dette i selskapets lønnsrapport. Lønnsrapporten skal behandles i foretaksmøtet for de regionale helseforetakene for første gang i juni i år.
Skuffet over svaret
Seher Aydar er mildt sagt ikke fornøyd med tilbakemeldingen fra helseministeren.
– Det pekes på to ting i svaret hennes. Det første er at det kan være krevende å rekruttere ledere. Men på sykehusene i dag er det ikke på toppen man sliter med eller trenger å rekruttere, det er på gulvet. Og jeg har sett liten vilje så langt til å sette inn tiltak for å rekruttere og beholde helsepersonell, sier Aydar.
– Det andre jeg reagerer på er at hun sier hun forventer at lederlønningene på sykehusene er i tråd med Statens retningslinjer for lederlønn. Det må hun gjerne gjøre, men en forventning endrer ingenting. Enten mener hun det skyhøye nivået er i tråd med retningslinjene og så slå seg til ro med det, men hvis hun mener de ikke er i tråd med det, så kan hun ikke bare sitte på hendene og se på det.
– Virker som det er greit at de tjener nesten tre millioner
Aydar mener Kjerkol ikke svarer på spørsmålene hun har stilt. Noe hun reagerer sterkt på.
– Det er det som er mest frustrerende med svaret hennes. Det virker som om hun synes det er greit at sykehuslederne tjener nesten tre millioner. Jeg spurte henne om dette lønnsnivået er hensiktsmessig. Det svarer hun ikke på. Hun klarer ikke å si at det ikke er hensiktsmessig å ha ledere i staten som tjener mer enn statsministeren, sier Aydar.
– Jeg tror mange reagerer veldig sterkt på disse millionlønningene, i en tid der det kuttes og skal spares. Da synes jeg det er ganske frekt at helseministeren ikke svarer konkret på hva hun synes nivået skal være, og hva som er greit.
Aydar er nå i tenkeboksen på hva hun vil gjøre videre med saken.
– Hun svarer ikke på et eneste spørsmål, jeg vurderer å følge opp og spørre på nytt rett og slett, sier hun.
