MILLIONLØNN: Helse Sør-Øst-direktør Terje Rootwelt hadde en lønn på 2,7 millioner kroner og en samlet godtgjørelse på over 3 millioner i fjor.
MILLIONLØNN: Helse Sør-Øst-direktør Terje Rootwelt hadde en lønn på 2,7 millioner kroner og en samlet godtgjørelse på over 3 millioner i fjor.

Direktøren i Helse Sør-Øst hadde 2,7 millioner i lønn i 2022

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst Terje Rootwelt hadde en fastlønn som var 300.000 kroner mer enn sine direktørkolleger i nord, midt og vest i fjor.

Publisert Sist oppdatert

Helse Sør-Øst-direktør Terje Rootwelt troner på lønnstoppen for den øverste ledelsen i de offentlige sykehusene. Det viser tall Dagens Medisin har innhentet og sammenstilt fra de regionale helseforetakene.

Rootwelt hadde en årslønn på 2,7 millioner, og en samlet godtgjørelse på 3,2 millioner i 2022.

Det plasserer ham godt over sine kolleger i de andre foretakene.

Det er 442.500 kroner mer i lønn enn den nest best betalte direktøren, og 424.000 kroner mer i samlet godtgjørelse - som inkluderer blant annet pensjon og forsikringer - enn nummer to av de fire foretaksdirektørene.

HOD: – Ikke unaturlig

Dagens Medisin har spurt helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol om hennes vurdering av lønnsnivået i de regionale helseforetakene, herunder Terje Rootwelts lønn og samlede godtgjørelse, og fått svar fra statssekretær Karl Kristian Bekeng.

Han synes ikke variasjonen mellom direktørene er unaturlig:

– Foretaksgruppen under Helse Sør-Øst RHF er omtrent like stor som de andre tre helseregionene til sammen hvis man ser på antall ansatte og samlet budsjett. Det er derfor ikke unaturlig at lønnsnivået til øverste leder gjenspeiler dette.

Opprettet sak etter lønnstilbud på 2,5 mill

Lederlønninger i staten har vært et betent tema over tid. Tidligere i år skapte det overskrifter da det ble kjent at Stortinget åpner kontrollsak mot Iselin Nybø. Den tidligere næringsministeren ga direktøren i en statlige virksomhet tilbud om en lønn på 2,5 millioner kroner i april 2021. Det var over statens lønnstak på to millioner kroner.

Helse Sør-Øst-direktørens lønning er altså vesentlig høyere enn lønnstaket på to millioner kroner. Også de andre administrerende direktørene i RHF-ene hadde samlet lønn på over dette taket i fjor.

Det kan de få fordi de ikke er underlagt det samme regelverket.

Andre regler for RHF-direktørene

På spørsmål fra Dagens Medisin opplyser Helse- og omsorgsdepartementet at Statens lederlønnssystem (SLS), hvor lønnstaket på to millioner kroner inngår, kun gjelder ledere i virksomheter som er omfattet av det statlige tariffområdet.

Statens retningslinjer for selskaper med direkte statlig eierandel

Lederne i RHF-ene er omfattet av «Statens retningslinjer for lederlønn i selskaper med direkte statlig eierandel.» Disse retningslinjene ble revidert i 2022, og er fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet i den statlige eierskapsmeldingen «Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap.»

Selv om det er styret i de regionale helseforetakene som fastsetter lønn til ledelsen i foretaket, skal styret følge de statlige retningslinjene når lønn settes.

I disse retningslinjene, både de gamle og de reviderte, står det blant annet at Staten forventer:

At godtgjørelsen er konkurransedyktig, men ikke lønnsledende og at hensynet til moderasjon ivaretas.

At hovedelementet i godtgjørelsesordningen er fastlønn.

At godtgjørelsen ikke er urimelig, gir uheldige virkninger for selskapet eller svekker selskapets omdømme.

At selskapet er åpen om utforming av, nivå på og utvikling i godtgjørelsen til ledende ansatte, herunder at godtgjørelsesordningene er klart forståelige for eiere, ledende ansatte og andre interessenter.

At forskjeller i godtgjørelsen til ledende ansatte og øvrige ansatte hensyntas i moderasjonsvurderingen, og at selskapet særskilt begrunner høyere lønnsjustering for ledende ansatte enn gjennomsnittlig lønnsjustering for selskapets øvrige ansatte. I denne vurderingen sees det også hen til kronemessig lønnsvekst for øvrige ansatte.

I eierskapsmeldingen som kom i desember 2022, strammes retningslinjene noe inn. Til Dagens Medisin skriver Nærings- og fiskeridepartementet at disse innstrammingene blant annet består i:

«Hensynet til moderasjon er forsterket gjennom at det i forventningen er fremhevet at «forskjeller i godtgjørelsen til ledende ansatte og øvrige ansatte [skal] hensyntas i moderasjonsvurderingen», herunder at det i denne vurderingen «sees hen til kronemessig lønnsvekst for øvrige ansatte». Videre forventer staten at det gis en særskilt begrunnelse i selskapenes lønnsrapport dersom veksten i total godtgjørelse, eller enkelte godtgjørelseselementer, enten prosentvis eller kronemessig er større for ledende ansatte enn for selskapets øvrige ansatte.»

De nye retningslinjene vil gjelde for 2023, men retningslinjene som regulerer lønnen for 2022 har de samme prinsippene om blant annet moderasjon.

For Helse- og omsorgsdepartementets område gjelder det:

  • ekspedisjonssjefer og departementsråd i selve departementet
  • direktørene ved FHI, Helsedirektoratet, Statens helsetilsyn, Statens legemiddelverk, UKOM, Direktoratet for strålevern- og atomberedskap, Helseklage og Direktoratet for e-helse

«Det statlige lederlønnssystemet omfatter ikke ledere i RHF, HF, Norsk helsenett eller Vinmonopolet. For direktører i disse virksomhetene fastsettes lønnen av styret i den enkelte virksomhet.»

Helse- og omsorgsdepartementet skriver i sin uttalelse til Dagens Medisin at selv om styrene fastsetter lønn, forutsettes det at lønnen som fastsettes er i tråd med «Statens retningslinjer for lederlønn i selskaper med statlig eierandel.»

I disse retningslinjene finnes det ikke et lønnstak, men det skisseres blant annet en forventning om at lederes lønnsvekst skal ses i sammenheng med lønnsveksten til øvrige ansatte og at hensynet til moderasjon ivaretas.

Svarer ikke om øvre grense

Dagens Medisin har også spurt helse- og omsorgsminister Kjerkol om hvorfor det ikke finnes en øvre grense for lederlønningene i de regionale helseforetakene, slik det gjør for topplederne i staten som er regulert av Statens lederlønnsystem (SLS). Dette spørsmålet er ikke besvart.

Om regjeringens forventning til fastsettelse av lønn, sier Bekeng i sin skriftlige kommentar:

– I retningslinjene fremgår det blant annet at staten forventer at godtgjørelsen er konkurransedyktig, men ikke lønnsledende, og at hensynet til moderasjon ivaretas Det innebærer at godtgjørelsen ikke skal være høyere enn nødvendig for å rekruttere og beholde ønsket kompetanse.

Bekeng begrunner lønnsnivået med at lederstillingene i sykehusene også skal være attraktive for dyktige leger og klinikere.

– Da må det også være konkurransedyktige lønninger. De best betalte klinikerne i helseforetakene har en samlet lønn på nivå med toppledelsen. Som toppledere vil de ikke få utbetalt overtid eller andre tillegg til fastlønnen, svarer han.

Tok ikke ferie - tjente 149.000 kroner mer

Fra 2021 til 2022 står Terje Rootwelt oppført med en økning i fastlønn på 12,7 prosent.

Lønnsrammen for 2022 i Helse Sør-Øst var på 3,8 prosent.

Lederne på toppen skal ikke ha en høyere lønnsøkning enn øvrige ansatte i selskapet, sier retningslinjene fra staten. Dersom dette likevel skjer, skal det begrunnes i selskapets eller foretakets lønnsrapport.

Ifølge rapporten skyldes Rootwelts forholdsvis store økning at han tok ut mindre ferie i 2022 enn normerte seks uker.

I en e-post til Dagens Medisin viser Rootwelt til nettopp det.

– Jeg ber om at dere ser på fotnotene til tabellene hvor det fremgår at min lønnsøkning i fjor var 3,8 prosent, skriver han.

Fotnoten han referer til sier at Rootwelts fastlønn for 2022 ble fastsatt til kroner 2.562.000, men at han fikk utbetalt 149.000 kroner mer på grunn av mindre ferieuttak.

Derfor «fremkommer administrerende direktør med en høyere lønn enn hans reelle lønnsbetingelser,» står det i styrets papirer.

Rootwelt har en månedslønn på 213.500 kroner.

For øvrig henviser han til styreleder i Helse Sør-Øst, Svein Gjedrem.

Konkurransedyktige, men også moderate

Styreleder Gjedrem skriver i en e-post til Dagens Medisin via kommunikasjonsavdelingen at lønn til administrerende direktør de senere årene har blitt justert med den generelle lønnsveksten som er avtalt i hovedoppgjørene.

Gjedrem har fått spørsmål om hvorfor er det da så stor variasjon i lønn til administrerende direktør i de ulike RHF-ene.

– Vi har fulgt og vil følge de retningslinjene regjeringen fastsetter for lederlønninger i statlige selskaper. De nye retningslinjene er tatt inn i i de retningslinjene styret i HSØ nå har fastlagt for lederlønninger hos oss, skriver styreleder Gjedrem til Dagens Medisin.

Svein I. Gjedrem, styreleder i Helse Sør-Øst RHF. Arkivfoto: Vidar Sandnes
Svein I. Gjedrem, styreleder i Helse Sør-Øst RHF. Arkivfoto: Vidar Sandnes

Helse Sør-Øst RHF har nylig vedtatt nye retningslinjer for lønn.

Kravet om å utarbeide egne retningslinjer kom som følge av en lovendring i 2021 og ble vedtatt på et foretaksmøte i Helse Sør-Øst i januar 2022. Statlige foretak er også lovpålagt å legge frem en lønnsrapport for ledergruppen sin for styret. Styret i Helse Sør-Øst behandlet sine nye retningslinjer for lederlønn og lønnsrapporten for 2022 i styremøtet 28.april.

– Lønnen skal ikke stå i veien for at vi kan rekruttere og beholde dyktige ledere, men samtidig være moderate i forhold til nivåene i andre større statlige og private selskaper, skriver Gjedrem.

Pensjon og andre godtgjørelser

Styret påpeker også at godtgjørelsen til RHF-ets ledende personer i all hovedsak skal være fastlønn.

Samlet godtgjørelse (høyre kolonne i tabellen under) viser at de fire lederne med høyest fastlønn får pensjon og andre godtgjørelser som gjør at samlet utgjør flere hundre tusen kroner. Godtgjørelsene inkluderer, i tillegg til pensjon, blant annet forsikringer, bredbånd, aviser og mobiltelefon. Forsikringene er de samme som gjelder for øvrige ansatte i foretaket.

Rettelse: I den første versjonen av denne saken sto det at Nærings- og fiskeridepartementet opplyste om hvilke ledere som er omfattet av, og hvilke som ikke er omfattet av, Statens lederlønnssystem (SLS). Det korrekte er at opplysningene kommer fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Powered by Labrador CMS