- Hadde aldri klart det alene

Det var mange som fikk dele æren da legeekteparet Bettina og Stein Husebø takket for Livsvernprisen de ble overrakt 2. februar i Oslo. Ikke minst familien, som ifølge Bettina Husebø må leve med litt utslitte foreldre i hverdagen.
Når Dagens Medisin spør hva det har betydd å være to om dette arbeidet, svarer hun overbevisende og klart: - Vi hadde aldri klart dette alene. Når en av oss har vært slitne, har den andre kunnet støtte.
Utrettelig engasjement
Livsvernprisen deles ut hvert år av organisasjonen Menneskeverd. I år ble Bettina og Stein Husebø hedret for deres «utrettelige engasjement og arbeid for mennesker i livets siste fase», som det heter i begrunnelsen for tildelingen. Her poengteres det at ekteparet har fremmet kunnskap og kompetanse om aktiv livshjelp.
Bettina Husebø er avdelingsoverlege ved Bergen Røde Kors Sykehjem og postdoc.- stipendiat ved Universitetet i Bergen, Institutt for samfunnsmedisin. Stein Husebø er leder av Verdighetsenteret og Forum Sykehjemsmedisin.
Med fokus på verdigheten
Sammen har de bygd opp kompetansen ved senteret og ved sykehjemmet i Bergen.
Generalsekretær Børge Brende i Røde Kors sa i sin hilsen at kjennetegnet ved de to er at de setter ut i livet det andre tenker de skulle ha gjort.
Ifølge Jan Davidsen, leder av Fagforbundet, er ekteparet de eneste i Norge som har satt verdighet på dagsordenen.
Døden gjemmes vekk
- Stort sett er verdigheten vår usynlig, og først når livet blir marginalisert, invaderer spørsmålet om verdighet våre liv. Vi har tatt livet av døden. Tidligere var døden synlig, nå har den flyttet inn på institusjon. Den største samfunnsendringen de siste 100 årene er at døden gjemmes vekk, sa Husebø i talen sin.
Han fortalte at han hadde fått samme spørsmål fra alle i media; hvordan han kan motta en livsvernpris som en gang har bidratt til aktiv dødshjelp.
- Jeg har ikke forstått hvorfor jeg ikke kan få den, sa en smilende Husebø.
Må tåle det emosjonelle
Dagens Medisin stiller ikke dette spørsmålet, men spurte Stein Husebø om han opplever situasjoner hvor hans klare motstand til aktiv dødshjelp blir utfordret.
- Ja, det skjer ofte, svarer Husebø, som viser til pasienter som ikke klarer å gi slipp på livet - og pårørende som ikke klarer å slippe taket i pasienten.
 De store utfordringene opplever ofte legene når det gjelder egen kompetanse, etikk og kommunikasjon med både pasienten og pårørende, mener Stein Husebø. - Når legen ikke klarer å ta innover seg at pasienten er i ferd med å dø, fratar han pasienten og pårørende muligheten til en god prosess. Som leger må vi tåle den emosjonelle siden ved døden.
Vil ha universitetene på banen
Bettina Husebø snakket engasjert om behovet for mer forskning ved sykehjemmene.
- Hva blir den viktigste oppgaven i tiden fremover for å sikre at flere får en verdig alderdom og avslutning på livet?
- Vi har allerede oppnådd mye. Det er viktig å være proaktiv og ikke hengi seg til bare elendighetsbeskrivelse. Nå trenger vi mer medisinsk forskning i sykehjem, på blant annet sammensatte lidelser hos eldre, interaksjon mellom ulike legemidler og behandling av smerter. Vi mangler standarder for behandling av gamle fordi vi ikke vet hva som er best. Til dette trengs forskning, og helst randomiserte studier. Dette er noe som universitetene må ta seg av, og så langt synes jeg de har forsømt denne oppgaven. For å si det mildt, har universitetene ikke brydd seg om sykehjemsmedisin, mener Bettina Husebø.
Filosofen og praktikeren
Hun sa i sin tale at mens hun er praktikeren, er ektemannen filosofen. Men etter en to timer lang høytidelighet med Ole Paus, med oppfordring fra Wenche Foss om aldri å miste den humoristiske sansen, med tale på rim fra Universitetet i Bergen, med rosende ord fra Legeforeningen, fra Fransiskushjelpen, Fagforbundet og Røde Kors, skortet det ikke på praktisk sans hos Stein Husebø:
- Jeg går opp og gjør klar champagnen, sa en glad Husebø til sin ektefelle.
Folk i farten, Dagens Medisin 03/10