Grunnskolens avgjørende rolle for psykisk helse videre i livet er underkommunisert
Om helsepolitiske prioriteringer og betydningen av tidlig intervensjon og forebygging av psykisk sykdom.
DET VAR DUKET TIL DUELL mellom AP og Høyre under Arendalsuka. Mental helse, Psykologforeningen og Psykiatrisk forening deltok, men fikk lite taletid. Gode spørsmål druknet i politiske gjentagelser. Jeg savner en dugnad, valgkamp til tross. Hvem som deltar, betyr mye. Bare Npf tok opp utilgjengelighet gjennom egenandeler og dårlige resultater ved fattigdom.
POLITISK GOD PRIORITERING må følge det som betyr mest, er kunnskapsbasert og etisk forsvarlig. Betydningen av tidlig intervensjon ved alvorlig sykdom er underkommunisert. Det samme er grunnskolens avgjørende rolle for psykisk helse videre i livet. Vi har virksomme metoder å ta av. Kjente forbedringsområder er mange.
Talspersoner for grupper, foreninger, partier, prinsipper og ideologi har svært varierende kunnskapsgrunnlag og motiv. Skole, helse, NAV og justis, fastlegen, kommunen og sykehuset har samme mål, men opptrer hver for seg.
Betydningen av tidlig intervensjon ved alvorlig sykdom er underkommunisert. Det samme er grunnskolens avgjørende rolle for psykisk helse videre i livet.
ÅTTE ÅR SOM FOLKEVALGT for AP i Stange har gitt ny og nyttig viten etter 40 år innen allmennmedisin, psykiatri, akutt, psykose, sikkerhetspsykiatri, rehabilitering, og «allmennpsykiatri» innimellom. Det viktigste er sammenheng og helhet, i system, og for pasienten. Gjennomgående er psykiske helseproblemer et tabu i privat og kollegialt nettverk, også for meg selv. Halvparten av oss rammes, men stigma og skam som fenomener er vanskelig å angripe.
PSYKISK LIDELSE, hva betyr det? Hjelp, når og hvordan og til hvem? Penger fordelt flatt er mye bortkastet. Mer helse er eneste måten å spare på. Psykisk lidelse betyr ofte samtidig rusproblemer. Ved ruslidelser er regelen samtidig psykisk lidelse. Hos tre av fire debuterte psykisk lidelse før rus. For 50 prosent av de som blir psykisk syke gjennom livet skjer dette før de fyller 15 år, og for 75 prosent innen 25 års alder. Det er noen store grupper vansker og diagnoser som dominerer. Vi kjenner dem fra skolen, kommunehelsetjenesten, sykehusene, fengslene og samfunnet.
SKOLEHELSETJENESTEN er i bred forstand laget rundt eleven med læreren som den aller viktigste kontaktpersonen. Barnevernet må være med. Læreren er knutepunktet, med klasseledelse, relasjonen til barnet og kontakten med hjemmet. Læreren skal være kyndig, men må ikke pålegges et nytt psykisk helsefag. Tiltak er enklere og koster mindre jo tidligere de settes inn. De unge er lettest å nå før de kommer i videregående og flytter ut av hjemmet.
Vi har en lammende oppfatning av at lojalitet betyr å være taus.
PSYKISK HELSEHJELP i kommunen kan sjelden prioritere lavterskel ved moderate problemer. Når inviterer debatten lokalpolitikere, behandlere og de svakeste pasientene til å delta? De blir stadig flere og sykehusene har ikke plass. Jeg kjenner hvert punkt på lista veldig godt etter 20 års virke. I dag er pasientforløpene oppstykket. Først med DPS, senere stadig flere vikarleger.
HELSEPERSONELL er en kritisk faktor. Jeg gikk av med pensjon «på toppen av min kompetanse». Andre går til private aktører når de ikke lenger finner seg til rette i foretaket. Årsakene er for mange å nevne her, men organisasjon og ledelse betyr mer enn bevilgningene. Jeg savner fortellinger fra mellomledere i skvis mellom bestemmelser og budsjett ovenfra og økende utfordringer med bemanning og god behandling. Vi har en lammende oppfatning av at lojalitet betyr å være taus.
Hedmark hadde for 20 år siden utviklet en metode og standard sammen med kommunene som det har vært smertefullt å miste. Det vi hadde er det mange i dag vil innføre i hele landet. Håpet mitt er å kunne bidra med gode erfaringer i utviklingen vi er inne i, og å advare mot det som gikk dårlig.
PÅLAGTE OPPGAVER i kommunene betyr for lite penger til alt. Vi har flere «bølger»; Rus og psykiatri, den ubønnhørlige eldrebølgen, flere unge som sliter psykisk, og de som blir dårligere enn tidligere. Kommunene har kommet i skyggen av en samhandlingsreform som sparer spesialisthelsetjenesten. Svaret kan være å opprette felles budsjett for dette.
FASTLEGENE er spesialister som må med på podiet. 90 prosent av behandlingen av psykiske lidelser, avhengig av definisjon, skjer hos fastlegene. Forebygging og lavterskelhjelp hjelper ikke alle, men flere kan få hjelp på lavere nivå, og de som krever veldig mye kan få tilbake plass på sykehus.
SAMMENSATTE LIDELSER trenger generalister. Én tredel av konsultasjonene hos fastlegen er psykiatri. Somatisk sykdom og symptomer får oppmerksomheten, og den psykiske lidelsen som kan bety mer får liten oppmerksomhet. Legens faglige kompetanse bør fordeles bedre når fastlegeordningen skal styrkes. Somatikken må også spørre om den psykiske helsen.
Politikerne må lytte til alle innspill, men beslutninger i helsetjenesten må først og fremst følge faglige råd, som må henge sammen for å gi mest helse for pengene som til siste slutt avgjør.
Ingen oppgitte bindinger.
