Gi Norge et rehabiliteringsløft!
Rehabilitering har hatt lav politisk prioritet i flere tiår. Dersom feltet ikke gis et løft, klarer ikke den enkelte pasient å opprettholde sitt funksjonsnivå – eller mestre sitt hverdagsliv– på den best mulige måten. Dette vil koste samfunnet dyrt.
VI VET AT det blir et økende behov for rehabilitering i helsetjenesten fremover. En voksende andel av eldre og flere som overlever skade, sykdommer og diagnoser, gjør at flere vil trenge rehabilitering for å leve gode, selvstendige liv.
En stor andel av den norske befolkningen har muskel-, skjelett- og revmatiske lidelser. Ifølge Global Burden of Disease er muskel- og skjelettlidelser den største årsaken til ikke-dødelige helsetap i Norge. Disse pasientene står også for en stor andel av statistikken for sykmeldinger og uførhet. Remus-rapporten (2019), utarbeidet på oppdrag fra Norsk Revmatikerforbund (NRF), beregnet at muskel- og skjelettlidelser koster det norske samfunnet 255 milliarder kroner i året.
STORE MANGLER – FORTSATT. Samhandlingsreformen fra 2011 hadde tydelige ambisjoner om at kommunehelsetjenesten skulle overta mange av tjenestene innenfor rehabilitering fra de regionale helseforetakene. Det har gjennom årene kommet flere stortingsmeldinger som skulle sikre kvalitet i tjenestene, uten at de har medført store endringer.
I stortingsmeldingen om rehabilitering som kom for over 20 år siden (St.meld. nr. 21, 1998-99) står det: «Rehabiliteringstilbudet er i dag i for stor grad preget av manglende planlegging og koordinering, uklare ansvarshold og for lite medvirkning fra brukerne selv».
Dette er dessverre fortsatt sant, selv etter over 20 år. Det knirker i overgangene mellom spesialist- og primærhelsetjenesten.
BEHOV FOR KOMPETANSE. Det er mange ubesvarte spørsmål rundt rehabiliteringsfeltet. Vi vet ikke hvor mange som mottar rehabilitering, hva den inneholder, hva nytteverdien er – eller hvor kostnadseffektive de ulike tilbudene er. Dermed kan vi ikke si noe sikkert om kvaliteten på tjenestene.
Det er behov for rehabiliteringskompetanse i helseforetakene, men det største behovet er likevel i kommunesektoren. Det er i din hjemkommune du skal få dine tjenester, men det er utfordringer med å rekruttere helsepersonell, og det er stor geografisk variasjon i tilbudet.
NRF registrerer at fastleger ofte henviser pasienter med langvarige smerter i muskel- og skjelett til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Der blir mange avvist fordi denne typen behandling skal skje i primærhelsetjenesten. Pasienter risikerer at de ikke mottar nødvendig rehabilitering dersom tilbudet ikke er etablert i hjemkommunen.
Det knirker i overgangene mellom spesialist- og primærhelsetjenesten – selv tyve år etter at rehabiliteringsmeldingen fastslo at rehabiliteringstilbudet er preget av manglende planlegging og koordinering, uklare ansvarshold – og for lite medvirkning fra brukerne selv
PASIENTFORLØP. Norsk Revmatikerforbund har store forventninger til et pasientforløp/pakkeforløp. I Norge har man god erfaring med ulike pakkeforløp, som bygger på faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering. Et slikt pasientforløp skal sikre adekvat rehabilitering på riktig nivå, i tilstrekkelig omfang og med kvalifisert personell – uavhengig av bosted.
Helsedirektoratet påpeker at pasienter med langvarige og sammensatte smerter opplever et lite koordinert tjenestetilbud, med mange konsultasjoner og lange forløp. Målet med et helhetlig pasientforløp er å sikre standardisert utredning for pasienter som kommer til spesialisthelsetjenesten med uavklarte smerter. NRF støtter opp om alle tiltak som medfører en styrket koordinering av pasientløp – innad i spesialisthelsetjenesten og mellom primærtjenesten og spesialisthelsetjenesten.
ULIKHETER. Barn og unge med muskel-, skjelett- og revmatiske sykdommer opplever dessverre også et svært ulikt tilbud om oppfølging. Barn og unge trenger et sammenhengende behandlings- og rehabiliteringsforløp tilpasset sine funksjonsutfordringer.
Et tilrettelagt rehabiliteringstilbud kan hindre utenforskap, og i stedet skape mulighet for deltakelse. Å være en del av fellesskapet skaper motivasjon og selvstendighet, og vil styrke deres muligheter i voksenlivet.
MODIGE POLITIKERE? NRF mener at man må øke kapasiteten i primærhelsetjenesten, utvikle kompetanse, gi et mer spesialisert tilbud, et tverrfaglig tilbud – og etablere frisklivssentraler i alle kommuner. I spesialisthelsetjenesten må vi opprettholde kapasitet i påvente av utvikling i kommunene, samt å jobbe for å få behandlingstiden ned – og kompetansen opp.
Utfordringen er at det er krevende å få felles, forpliktende ambisjoner. Vi har ingen enhetlig regional organisering, men i stedet ulik organisering og samhandling mellom kommunene. Vi trenger politikere som våger å satse på helsefremming, forebygging, habilitering og rehabilitering som bærebjelke. Vi må ha en satsing på en bærekraftig helsetjeneste i fremtiden, og da må vi jobbe tverrfaglig. I tillegg til at det gagner enkeltmennesket, er det også god samfunnsøkonomi på sikt.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 02-utgaven.
