I en tid med harde økonomiske prioriteringer, opplevdes ordningen med fritt behandlingsvalg på rusfeltet som et pengesluk, skriver artikkelforfatteren.

Fritt behandlingsvalg - er den tillitsbaserte ordningen verdt tilliten?

Jeg ønsker å advare mot å gjeninnføre ordningen på rusfeltet, slik den fremstod før den ble avviklet.

Publisert
Frode Dunsæd er avdelingssjef ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Sørlandet sykehus HF.

2. AUGUST 2023 besøkte Erna Solberg Vitalis Helse v/Holmen Gård i Gjerstad. Solberg forteller her at hun ønsker Fritt Behandlingsvalg tilbake «i en eller annen form».

I Dagens Medisin spørres Solberg om hva som vil skje med Fritt Behandlingsvalg om hun får makten i 2025 og hun svarer «Vi ønsker å ha en sånn ordning tilbake. Vårt ønske er å få tilbake prinsippet om valgfrihet, at også private kan levere når de er godkjent som behandlingssted og folk er godkjent for behandling.»

DET ER VEL INGEN TVIL om at enkeltmennesker har fått god behandling innen ordningen. Men sett fra ett helseforetak er det flere mangler med HELFO-delen av Fritt Behandlingsvalgs-ordningen når det kommer til rusfeltet.

Vi får ikke innsyn i hvilke pasienter vi har betalt opphold for, og vi får ikke vite hva som ble gjort med vår bekymringsmelding.

Noen sider er kommentert i kronikken Fritt behandlingsvalg innen rusfeltet – et Frankensteins monster? fra desember 2021.

VI MENER at det går an å argumentere for at statlig styring, oppfølging og kontroll har vært mangelfull. I hvert fall kan det se sånn ut fra ett helseforetak som har betalt ut mange titalls millioner til ordningen.

VED FAKTURAKONTROLL har Sørlandet sykehus helseforetak erfart store og systematiske forskjeller mellom institusjonene i tolkning og forståelse av diagnose. Dette har gjort det mulig for enkelte å kreve såkalt «ROP-takst» - som øker døgnprisen med kroner 2310,- per døgn – en merutgift på drøye 840 000,- per år per pasient.

Vi har samtidig ikke sett forskjeller i pasientgruppen som har søkt seg til den ene eller den andre institusjonen.

IFØLGE HELFO er oppgjørsordningen tillitsbasert og Helfo legger som utgangspunkt til grunn at virksomheten har ytt den helsetjenesten det kreves vederlag for. Det er virksomheten som på faglig grunnlag vurderer om pasienten har en ROP-lidelse eller ikke, og det stilles ikke krav til prosess for overføring fra ordinær TSB til ROP-behandling.

Helfo oppfordrer helseforetakene til å melde fra ved bekymring om fakturering på feil grunnlag. Den 23.januar 2023 sendte derfor Sørlandet sykehus en bekymringsmelding til Helfo omkring bruken av ROP-takst hos en Helfo-godkjent leverandør. Utfordringen var mulig overfakturering på inntil 10 millioner for 2022 alene, etter at en betydelig andel av helseforetakets rettighetsvurderinger var omgjort til ROP, med dertil økt døgntakst.

I BEKYMRINGSMELDINGEN uttrykte vi også en bekymring for om godkjennings- og oppfølgingsmyndighetene har tilstrekkelige verktøy for å følge opp FBV-leverandører.

Vi fikk aldri svar på denne.

VI FÅR IKKE INNSYN i hvilke pasienter vi har betalt opphold for, og vi får ikke vite hva som ble gjort med vår bekymringsmelding.

I en nylig publisert undersøkelse svarer 89% av private aktører som Helfo har avtale med at de har tillitt til rutiner knyttet til utbetaling og oppdagelse av eventuelle feil.

FRA PERSPEKTIVET til en offentlig helseleder som betaler regninger på flere titalls millioner – som en ikke har mulighet for å kontrollere - er ikke tilliten på samme nivå.

I en tid med harde økonomiske prioriteringer, opplevdes ordningen som et pengesluk, hvor en nærmest har overlatt helseforetaket sitt kredittkort til “tilfeldig” forbipasserende. På det grunnlaget ønsker jeg å advare mot å gjeninnføre ordningen på rusfeltet, slik den fremstod før den ble avviklet.

Ingen interessekonflikter oppgitt.

Powered by Labrador CMS