Fosen-saken kan få konsekvenser for folks helse

MYE ER SKREVET om Fosen-saken. Saken er likevel først og fremst omtalt med fokus på det juridiske aspektet. Foruten personlige uttalelser og avisinnlegg er lite publisert med fokus på helse. 

Først og fremst rammes naturlig nok de menneskene som har stått i kamp for sine rettigheter i over 20 år, og som til tross for enstemmig medhold i Høyesterett har måttet fortsette denne kampen. 

Reindriftsutøvere har i utgangspunktet mange risikofaktorer for fysiske og psykiske helsekonsekvenser. De har et tungt fysisk arbeid med høy ulykkes- og skadefrekvens, og i en stor undersøkelse rapporterer over en tredjedel at de aldri har tatt seg ferie. 

Som gruppe opplever de også høy grad av diskriminering. 95 prosent opplever dette sammenlignet med 3,5 prosent i øvrig befolkning. Det er kjent at opplevd diskriminering er assosiert med depressive symptomer og ensomhet. 

I tillegg må reindriftssamene i Fovsen-Njaarke nå både håndtere en fysisk tyngre og logistisk vanskeligere hverdag som direkte konsekvens av vindmølleparken, og samtidig leve med usikkerhet for fremtidig eksistens. Det å oppleve at ens identitet og tilhørighet er truet er en risikofaktor for psykiske helseplager. 

Selve rettsakene har også vært beskrevet som en tidkrevende og emosjonell belastning, likeså meklingsprosessen i etterkant.vFor mange sees Fosensaken i sammenheng med en flere-hundreårig lang, sammenhengende kamp om bevaring av natur i hele Saepmie. 

Flere har uttrykt at hele livet er satt på vent det siste året, da det har kostet mye tid og energi, men ikke minst også grunnet ledsagende emosjonelt stress med blant annet følelse av sorg, sinne og frustrasjon. 

Det kom nylig en rapport fra Amnesty som viser at når det publiseres nyheter om samiske saker, er hver fjerde ytring i kommentarfelt på Facebook av negativ karakter. Flere unge samer rapporterer om drapstrusler etter aksjonene. Samehets og rasisme har vært en kjent problemstilling over mange år, men har blitt ytterligere forsterket etter medieoppmerksomheten rundt Fosensaken. 

Det bør foreligge liten tvil om at økning i samehets påvirker psykisk helse i negativ retning, særlig hos unge. Det rapporteres økt etterspørsel etter psykisk helsehjelp etter Fosen-aksjonene. Som helsepersonell må vi være oppmerksomme på at mange er direkte eller indirekte berørt av Fosensaken. Det er viktig at de berørte blir møtt med forståelse og god omsorg for å bidra til å forebygge alvorlige helsekonsekvenser.