Får forlenget anerkjennelse
Revmatologisk avdeling ved Diakonhjemmet kan smykke seg med anerkjennelse i fem år til.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
I 2009 fikk Revmatologisk avdeling ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo utmerkelsen EULAR Centre of Excellence. Utmerkelsen gis for fem år av gangen.
Nå har de fått fornyet anerkjennelse som Center of Excellence i ytterligere fem år, fram til 2018.
Center of Excellence
Det er den europeiske organisasjonen EULAR (The European League Against Rheumatism) som gir utmerkelsen, etter søknad fra forskingsmiljøene selv.
Målet er blant annet å synliggjøre potensiale for revmatologiske forskningsnettverk i Europa.
Revmatologisk avdeling ved Diakonhjemmet Sykehus representerer det eneste forskningsmiljøet i Norge med denne anerkjennelsen. Det er to i Sverige, og disse tre utgjør de eneste i Norden. Per i dag er totalt 21 revmatologiske forskningssentre anerkjent som Centre of Excellence ut fra EULARs kriterier.
Kriteriene for å bli et Centre of Excellence er blant annet publiserte artikler i fagtidsskrifter med såkalt impact factor, som må være på mer enn 3.
Det kreves minst 350 impact factor-poeng i løpet av en femårsperiode, og bare artikler som rapporterer originalforskning teller. For perioden hadde revmatologisk avdeling mer enn 600 impact faktor- poeng ut fra disse kriteriene.
To vitenskapelige artikler i måneden
- I praksis betyr dette at Revmatologisk avdeling ved Diakonhjemmet har publisert rundt to vitenskapelig artikler per måned i et ledende tidsskrift i løpet av de siste fem år, ifølge professor og avdelingssjef ved Revmatologisk avdeling, Tore K. Kvien.
Han leder også sykehusets forskningsutvalg, som har et overordnet ansvar for all forskning ved Diakonhjemmet Sykehus
- Det har tatt mange år å bygge opp det unike forskningsmiljøet som vi i de senere årene har sett fruktene av. Takket være helt nødvendig støtte fra sykehusledelsen og et godt klima for å kombinere klinikk og forskning, har vi kommet dit vi er i dag. Men for å opprettholde den høye forskningsaktiviteten vi har nå, kreves det et stadig målrettet arbeid, sier Kvien.