Arv forklarer personlighetsforstyrrelse

Det viser en ny tvillingstudie fra Folkehelseinstituttet, som benyttet data fra 8045 unge voksne tvillinger – både en- og toeggede.

Studien er publisert i Acta Psyciatrica Scandinavia.

Miljø ikke så viktig likevel
Forskerne fant ut at hele to tredeler av variasjonen i unnvikende og avhengig personlighetsforstyrrelse kan forklares av gener. Dermed tyder disse resultatene på at miljøpåvirkning ikke er like viktig som tidligere antatt, ifølge Folkehelseinstituttet.

Miljøeffektene som hadde betydning var de som var unike for hver tvilling, som for eksempel innflytelse fra forskjellig venner, lærere, aktiviteter og andre livshendelser som bare påvirker den ene av tvillingene i et par.

– Når man snakker om arvbarhet er det viktig å understreke at dette begrepet ikke sier noe om individer, men om populasjonen som helhet. Arvbarhet er et kvantitativt mål på hvor stor andel av den totale variasjonen i en egenskap, for eksempel personlighetsforstyrrelser, som skyldes påvirkningen fra gener, sier stipendiat og førsteforfatter Line C. Gjerde, ifølge instituttets nettside.

Familiehistorien viktig
At gener er så avgjørende for utviklingen av personlighetsforstyrrelser understreker, ifølge forskerne, hvor viktig det er at behandlere skaffer seg en grundig familiehistorie fra pasienter med symptomer på personlighetsforstyrrelser. Det betyr imidlertid ikke på noen måte at disse trekkene ikke lar seg behandle.

Gjerde mener at man ikke må trekke konklusjonene fra studien for langt:

– Dersom en person har personlighetsforstyrrelser i familien, betyr det ikke at han eller hun nødvendigvis kommer til å utvikle en personlighetsforstyrrelse selv. Hvorvidt en genetisk sårbarhet fører til utviklingen av en personlighetsforstyrrelse eller ikke, påvirkes av et komplisert samspill mellom både genetiske og miljømessige faktorer, sier hun til nettsiden.