Somatisk helse sviktes i rus og psykisk helse

Somatisk helse blir fremdeles oversett i rus- og psykisk helsefeltet, ofte med alvorlige konsekvenser. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten har dokumentert flere pasientsaker der mennesker med alvorlig psykisk lidelse døde av somatiske sykdommer som ikke ble oppdaget i tide. I én sak døde en kvinne av hjertesykdom etter år med kontakt med psykisk helsevern – uten at hennes fysiske helse ble systematisk kartlagt eller fulgt opp (1). Brukere og pasienter møter helsetjenesten jevnlig, og ofte nettopp sykepleiere, men likevel avdekkes infeksjoner, hjerteproblemer og andre alvorlige tilstander først når det står om liv. Dette er ikke enkeltsvikt, men uttrykk for et gjennomgående systemproblem. Det er langt forbi på tide at sykepleiere får mulighet til å styrke sin kompetanse på området.

Forskning har i flere tiår dokumentert at personer med alvorlige psykiske og rusmiddel lidelser dør i gjennomsnitt 15–20 år tidligere enn resten av befolkningen – hovedsakelig på grunn av forebyggbare somatiske sykdommer. Blant personer med rusavhengighet røyker rundt 80–90 prosent, mens andelen i befolkningen ellers har falt dramatisk de siste tiårene (2). Dette illustrerer et tydelig forebyggingsgap i påvirkbare helsefaktorer. Resultatet er en overrepresentasjon av tilstander som hjerte- og karsykdom, KOLS, diabetes, infeksjoner og ernæringssvikt. Likevel skjer det for lite. Innen rus- og psykisk helsearbeid står somatisk helse fortsatt i skyggen.

Vi trenger sykepleiere som står stødig i sin fagspesifikke kompetanse

Tverrprofesjonell samhandling er en grunnpilar i rus- og psykisk helsearbeid. Sammen blir vi gode og utfyller hverandre. Skal tverrprofesjonell samhandling fungere etter hensikten, må kompetansen til de ulike profesjonene både synliggjøres og tas i bruk. Det forutsetter at sykepleiere står stødig i sin fagspesifikke kompetanse – også i møte med kollegaer og brukere.

Sykepleiere innen rus- og psykisk helsearbeid har gitt uttrykk for at de kan oppleve sin rolle som å være delvis flytende og i endring, med behov for en tydeliggjøring av sykepleierollen (3). Feltet har også endret seg de siste årene - med en betydelig eldre populasjon, f.eks. blant pasienter i LAR. Dette medfører et økende behov for somatisk kompetanse. Den sykepleiefaglige vurderingen som baseres på kunnskap om hele mennesket, både det psykiske og det fysiske, trengs for å forebygge, oppdage og behandle somatisk sykdom hos personer med rus- og psykiske helseutfordringer.

Kompleksiteten krever kompetanse utover bachelorutdanningen                                

Rus- og psykiske helseutfordringer gjør somatisk vurdering mer krevende. Bachelorutdanningen i sykepleie gir et viktig og nødvendig grunnlag i anatomi, fysiologi, sykdomslære, legemiddelhåndtering og klinisk vurdering. Sykepleiere har bred kunnskap om somatiske lidelser. Samtidig viser kartlegging av organiseringen av og innholdet knyttet til tematikken psykisk helse- og rusutfordringer i bachelorutdanningene urovekkende variasjoner (4). Det er dermed ikke gitt at sykepleiere har tilstrekkelig dybde til å håndtere den kompleksiteten som preger rus- og psykisk helsefeltet.

Det er behov for kompetanse som bygger videre på grunnutdanningen, og som setter somatiske vurderinger inn i en kontekst preget av samtidige rus- og psykiske helseutfordringer. Her blir avansert sykepleiefaglig kompetanse avgjørende.

Et nytt bidrag: kjernekompetanse om somatisk helse på masternivå

I Khrono påpekte nylig Alsaker et al. (5) at det fortsatt, flere år etter innføringen av nasjonal retningslinje for masterutdanning i rus og psykisk helsearbeid for sykepleiere, er få studietilbud på feltet. De fremhever særlig at kompetansen innen somatisk helse er for svak.

Flere utdanningsinstitusjoner er i ferd med å styrke dette området. Ved Universitetet i Stavanger er det planlagt oppstart av masterprogrammet fra 2027. Allerede fra høsten 2026 tilbys et nytt emne på 10 studiepoeng som gir sykepleiere avansert kompetanse i somatisk helse innen rus- og psykisk helsearbeid. Emnet er fleksibelt, delvis digitalt og åpent for sykepleiere som ønsker å styrke sin kompetanse.

Målet er flere sykepleiere som ser og handler på somatiske sykdomstegn. Flere som tar ansvar for å forebygge, identifisere og følge opp somatiske plager hos mennesker som altfor lenge har fått utilstrekkelig helsehjelp.

Kilder

1. Ukom. Somatisk helse ved alvorlig psykisk lidelse. 2023. [hentet 3. apr 2026] Tilgjengelig fra: https://ukom.no/rapporter/somatisk-helse-hos-pasienter-med-alvorlig-psykisk-lidelse/sammendrag

2. Kroken RA, Hageberg IM, Lid TG, Wiggen N., Midgard H, Thorsen PJB. Bedre helse og lengre liv for personer med alvorlig psykisk lidelse eller rusmiddel- og avhengighetslidelse. Den Norske Legeforening. 2023. [hentet 10. apr 2026] Tilgjengelig fra: https://www.legeforeningen.no/om-oss/publikasjoner/rapporter/bedre-helse-og-lengre-liv/

3. Stenstad KB, Skarstein S, Rolland EG, Leegaard M. Hva ønsker sykepleiere av en master innen fagområdet psykisk helse og rus? Sykepleien. 2021. [hentet 27. apr 2026]
https://sykepleien.no/fag/2021/09/hva-onsker-sykepleiere-av-en-master-innen-fagomradet-psykisk-helse-og-rus

4. Hammervold, U., Lydersen, B., & Østvik, E. Sykepleierutdanningene er urovekkende ulike innen psykisk helse og rus. Sykepleien. 2022. [hentet 27. apr 2026]
https://sykepleien.no/fag/2022/03/sykepleierutdanningene-er-urovekkende-ulike-innen-psykisk-helse-og-rus

5. Alsaker K, Rolland EG, Grønnestad TE, Sandø TI, Klevstad M, Dahl IH. Misforhold mellom ambisjoner og rammer. Khrono. 2026. [hentet 3. apr 2026]. Tilgjengelig fra:
https://www.khrono.no/misforhold-mellom-ambisjoner-og-rammer/1047684

Riktig brukt kan tvang være god omsorg