Allmennmedisinsk forskningsfond tømmes for penger: – Kan ikke innvilge stipender til høsten

Med to tildelinger per år, der det totalt bevilges rundt 17-18 millioner kroner til forskning innen allmennmedisin, er Allmennmedisinsk forskningsfond den viktigste finansieringskilden til slik forskning, ifølge styreleder Marte Kvittum Tangen.

– Det som er gledelig, er at vi har hatt økende interesse fra allmennleger som ønsker å forske innen allmennmedisin. Det er noe vi har vært opptatt av å synliggjøre behovet for.

Langt mindre gledelig er det at fondet, ifølge styrelederen, nå står i fare for å måtte avlyse høstens tildelingsrunde fordi fondet sakte, men sikkert tømmes for penger.

– Slik situasjonene er nå, kan vi ikke innvilge stipender til høsten og kanskje ikke innvilge noen nye neste vår heller, bare sørge for midler til dem vi allerede har forpliktet oss til å gi stipend til.

Hun forteller at styret i forrige uke behandlet fem søknader, og at de på grunn av den økonomiske situasjonen besluttet å innvilge bare én av de tre som ble faglig vurdert til å kvalifisere til stipend.

– Hvis vi ikke får en økt satsing, går vi glipp av engasjerte allmennleger som har motivasjon til å forske – og viktig kunnskap fra slik forskning.

– I vårens søknadsrunde måtte vi si nei til to godt kvalifiserte søkere, fordi det ikke var penger til dem i denne runden. Deres prosjekter ville gitt mer kunnskap om plager i forbindelse med overgangsalder hos kvinner, og om barseloppfølgning i allmennmedisin, sier Kvittum Tangen.

– Ikke mange år til kassa er helt tom

Regnskapet for 2021 viser at egenkapitalen i fondet ved utgangen av det året var på 12,4 millioner kroner. Og i fjor fikk fondet tilført 18 millioner kroner.

– Når du ser på regnskapet er det en del penger på bok. Men vi har innvilget langvarige prosjekter og dermed tatt på oss økonomiske forpliktelser for prosjekter som skal fullføres i lang tid fremover, sier Kvittum Tangen.

Hun forklarer at de aller fleste som får stipender fra Allmennmedisinsk forskningsfond, skal ta en doktorgrad. Per i dag er det 29 stipendiater som får støtte.

Flertallet velger å kombinere forskningen med å jobbe som allmennlege 50 prosent. Maksimalt kan fondet gi støtte til et prosjekt i 36 måneder, støtten blir da som regel fordelt over seks år.

Bevilgningene til Allmennmedisinsk forskningsfond kommer gjennom årlige forhandlinger om normaltariffen.

– Der har ikke vært noe annen justering enn prisindeks de senere årene. Og i våre tildelinger følger vi Forskningsrådets satser for utbetaling per stipendmåned. Satsene har økt prosentvis mer enn prisindeksreguleringen som fondet har økt med. Så i realiteten får vi litt og litt mindre penger hvert år.

I fjor reduserte fondet egenkapitalen med 1,8 millioner. Og ifølge beregninger vil egenkapitalen reduseres ytterligere med 2,3 millioner i år, etter at ett prosjekt har fått innvilget stipend, forteller Kvittum Tangen.

– Hvis det fortsetter slik, er det ikke mange år til kassa er helt tom.

– Paradoksalt

Ifølge styrelederen burde de strengt tatt ikke gitt stipend til noen denne våren, men valgte å gjøre det likevel fordi det ligger mye arbeid bak hver søknad, og fordi de ikke hadde opplyst om at kassa var nesten tom før de lyste ut stipendene i vår.

Kvittum Tangen viser til at de ulike utvalgene som har lagt frem sine rapporter denne våren, peker på at allmennmedisinsk forskning er viktig.

– Det er tydelige signaler som kommer når vi har så mange utvalg som peker på det samme behovet for mer kunnskap om diagnostikk, behandling og omsorg i kommunale helse og omsorgstjenester og i allmennmedisin.

– Det er paradoksalt at vi nå står i en situasjon hvor vi må rope varsko og varsle at vi ikke kan ta imot nye søkere til høstens tildelingsrunde.

«Alle» peker på behovet

Helsepersonellkommisjonen som kom med sin utredning i februar, skriver om behovet for mer kunnskap i og om de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Kvinnehelseutvalget har som ett av sine tiltak at man bør øke tildelingene til Allmennmedisinsk forskningsfond, og at de allmennmedisinske forskningsenhetene styrkes tilsvarende.

Les mer: Kvinnehelseutvalget vil ha 66 millioner kroner til forskning i primærhelsetjenesten

Også ekspertutvalget for gjennomgang av allmennlegetjenesten, som leverte sin rapport i midten av april, mener det er behov for mer forskning på allmennlegetjenestene og i allmennmedisin. Deres tiltak nummer 59 lyder som følger: «Staten bør bidra med stabile, tilstrekkelige og uavhengige finansieringskilder for forskning på allmennlegetjenestene og i allmennmedisin.»

Også i regjeringens folkehelsemelding som kom rett før påske, påpekes det at det er «et mål å få mer forskning i, om og på de kommunale og fylkeskommunale tjenestene og på forhold som påvirker folkehelsen».

Les også:

Vel 400 millioner skal lokke flere leger inn i fastlegeordningen

– Vi mener at hvis man skal satse på allmennmedisinsk forskning, må det komme ekstra bevilgninger utenom det som kommer i forbindelse med forhandlinger med Legeforeningen. Det kan ikke være slik at forskningsmidler i praksis skal konkurrere med satsene for takster.

Hvis man skal ha mer allmennmedisinsk forskning, trenger man også veiledere som har kapasitet til å følge forskningen, påpeker hun.

– Vi trenger en betydelig styrkning både til fondet og til de fire allmennmedisinske enhetene (AFE-ene), og økningen må komme fra Helse- og omsorgsdepartemenet. Satsingen må være løsrevet fra forhandlingssituasjonen i normaltariffen.

I statsbudsjettet for 2023 bevilget regjeringen ti millioner kroner til det nasjonale nettverket PraksisNett, som skal styrke forskning i primærhelsetjenesten.

Dagens Medisin har lagt saken frem for Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), og blant annet spurt hvor høyt helseministeren prioriterer allmennmedisinsk forskning i lys av de utfordringene man står i. Og: Hvis det er ønskelig med mer forskning på dette feltet, hvordan vil helseministeren legge til rette for det? Kommer det friske midler til allmennmedisinsk forskning i revidert nasjonalbudsjett?

I en epost svarer HOD følgende:

– Det er viktig å jobbe kunnskapsbasert for å sikre god kvalitet i pasientbehandlingen. Når det gjelder bevilgningene til de allmennmedisinske forskningsenhetene er det et budsjettspørsmål som departementet må komme tilbake til i de ordinære budsjettprosessene.

Torsdag legges revidert nasjonalbudsjett frem.

Aktuelt: – Betryggende at regjeringen øker overføringene til sykehusene

Fastlegekrisen:

– Vi klarer ikke å rekruttere flere ved å få mer penger. Vi må ha søkere, det er første bud