FORNØYD: – Med disse fullmaktene kan vi fortsette å investere i forskning som Norge og verden trenger for å møte fremtidens utfordringer. Dette vil ha stor betydning for mange forskere, sier Forskningsrådets direktør Mari Sundli Tveit, etter å ha sett forslag til statsbudsjett 2023.
Foto: NHO/Eva Helene Storm HanssenØker støtten til Forskningsrådet: – Viktige og gode avklaringer
Regjeringen foreslår å bevilge 381 millioner kroner til Forskningsrådet i budsjett for 2023. Dette er en økning på over ti millioner kroner fra 2022. – Svært gode nyheter, sier styreleder Kristin Halvorsen.
Det har lenge stormet rundt den økonomiske situasjonen til Forskningsrådet. Etter en evaluering av økonomien og styringen i Forskningsrådet valgte forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe å kaste styret og fryse bevilgningene. Dette førte blant annet til frykt for hvilke konsekvenser dette kunne få for norsk helseforskning.
Fleksibilitet og god tid
Status etter dagens budsjettforslag er imidlertid ikke skuffelse, men glede, fra Forskningsrådet. I tillegg til en generell økning i bevilgningene på ti millioner kroner og et forslag til bevilgning på 381 millioner kroner i 2023, foreslås det at hovedaktiviteten til Forskningsrådet legges innenfor målet «Helse», siden dette er en prioritet i langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Videre foreslås det at Forskningsrådet innenfor alle de aktuelle budsjettformålene prioriterer implementerings- og effektforskning. Reduksjonen til Forskningsrådet som ble gjennomført i 2020 og 2021 ble konsekvensjustert tilbake i budsjettet for 2022.
Les også: Vil flytte penger for å rydde opp i Forskningsrådets økonomi
– Kan fortsette å investere i forskning
Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, sier i en uttalelse at dette er viktige og gode avklaringer fra forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.
– Med disse fullmaktene kan vi fortsette å investere i forskning som Norge og verden trenger for å møte fremtidens utfordringer. Dette vil ha stor betydning for mange forskere. Blant annet betyr det at vi kan lyse ut FRIPRO (Finansieringsopplegg for banebrytende forskning red.anm.) første halvår i 2023, og legge opp til tildelinger tidlig i 2024, sier Sundli Tveit.
– Fleksibiliteten som regjeringen beskriver i statsbudsjettet for 2023 gjør at vi ikke trenger å gjøre ytterligere tiltak nå og det er en viktig avklaring, sier styreleder Kristin Halvorsen.
Hun mener også at arbeidet med en ny budsjettmodell, som Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet jobber sammen om, er en viktig forutsetning for forutsigbar forskningsfinansiering i fremtiden.
– Jeg er veldig positiv til at dette arbeidet nå er satt i gang, sier Halvorsen i en pressemelding fra Forskningsrådet, sier Halvorsen.
500 millioner kroner til Retur-EU
Sundli Tveit påpeker også at regjeringen foreslår at den økonomiske rammen for Retur-EU (Resultatbasert grunnbevilgning for forskningsinstitusjoner red.anm.) settes til 500 millioner kroner årlig.
– Norske bedrifter, forskningsmiljøer og offentlig sektor har overgått forventningene i konkurransen om forsknings- og innovasjonsmidler fra EU. Totalt har de norske miljøene hentet hjem mer enn 16 milliarder kroner fra Horisont 2020-programmet. Retur-EU legger til rette for at norske forskningsinstitutter fortsatt skal ha gode forutsetninger for å lykkes i denne knallharde konkurransen, sier Sundli Tveit i pressemeldingen.
