Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Per Morten Sandset, som blant annet forsker på hvordan genredigeringsteknologien CRISPR og stamcelleteknologi kan benyttes i behandlingen av blødere, er bekymret for at krisen i Forskningsrådet kan ramme helseforskningen hardt. Foto: DM arkiv / Lasse Moe

Frykter kutt som kan ha alvorlige konsekvenser for helseforskningen

Det skal ryddes i økonomien til Forskningsrådet. Et tiltak som vurderes, er å hoppe over utlysning av midler til helseforskning i 2023. – Det vil være et stort tilbakeslag, sier UiO-viserektor Per Morten Sandset. 

Publisert: 2022-06-01 — 15.36

– Det som skjer i Forskningsrådet, kan ha store konsekvenser for forskningen i Helse-Norge, avhengig av hvordan det ender til slutt. Helseprogrammene i Forskningsrådet ser ut til å være blant dem som vil bli hardest rammet, sier Per Morten Sandset, som er viserektor for forskning og innovasjon ved Universitetet i Oslo, til Dagens Medisin.   

Sandset, som selv er professor og blant annet forsker på hvordan genredigeringsteknologien CRISPR og stamcelleteknologi kan benyttes i behandlingen av blødere, viser til den siste tidens hendelser.  

Som en følge av at Kunnskapsdepartementet hadde gått Forskningsrådets økonomi og styring etter i sømmene, gikk forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i forrige måned til det skritt å kaste styret og varsle frys i bevilgningene. Et nytt midlertidig styre ble innsatt, med Kristin Halvorsen, tidligere finansminister og nåværende direktør ved CICERO Senter for klimaforskning, som leder.

I et bakgrunnsdokument til det nye styret, som «viser hvilke muligheter Forskningsrådet har til å iverksette tiltak», som Forskningsrådet formulerer det i en epost til Dagens Medisin, er det foreslått en rekke tiltak som vil påvirke norsk helseforskning.

Ingen av disse er vedtatt ennå. Beslutningene om tiltak er utsatt til styremøtet 8. juni, opplyser Forskningsrådet.

 

– Veldig alvorlig og et stort tilbakeslag

I bakgrunnsdokumentet er det blant annet foreslått å redusere tildelingene til de tre store helseprogrammene Bedrehelse, Behandling, Helsevel i 2022.

– Forskningsrådets administrasjon gjennomgår nå, sammen med nytt styre, alle konsekvensene for planlagte tildelinger. Vi vil informere om dette så snart det er avklart, skriver Forskningsrådet i eposten.

Et annet tiltak går ut på å hoppe over utlysning av midler til alle disse satsingene innen helseforskning i 2023. 

– Det vil være veldig, veldig alvorlig og et stort tilbakeslag for helseforskning i Norge, sier viserektor Sandset.  

– Også innen klinisk forskning vil dette få store konsekvenser for den omfattende aktiviteten som er bygget opp over tid, som skal vedlikeholdes med nye midler. Hvis det stopper opp, er det kjempealvorlig, legger han til.

Midler til infrastruktur som er nødvendig for å gjennomføre god forskning, kan også bli berørt. «Vi foreslår at planlagt tildeling i 2023 utsettes til 2024 og/eller reduseres i volum», heter det i dokumentet.

Det gjelder for eksempel avansert utstyr til lysmikroskopi og elektronmikroskopi, proteomikk og metabolomikk og gensekvensering, forklarer Sandset.    

Han tviler på at verken universitetene eller de regionale helseforetakene innenfor sine budsjetter, har mulighet for å kompensere for noe særlig av dette.  

 

Kan ramme grunnleggende helseforskning

Det er også mulig at utlysning av frie prosjektmidler til banebrytende forskning (Fripro) blir forskjøvet i tid. Også i denne ordningen kommer det normalt mye midler til helseforskning, forklarer Sandset.  

– Det vil i så fall si stans i midler til grunnleggende forskning innen helse.  

– Det vil bety at unge forskere får stopp i karrieren sin når det ikke er mulig å hente penger. Og det vil bety at viktige prosjekter ikke får midler. Dette er alvorlige konsekvenser. 

Han viser til hvordan prosjekter innen grunnleggende forskning og translasjonsforskning har vært veldig viktig for å kunne gjøre avansert celleterapi hos kreftpasienter.  

– Hvis det stopper opp, får det store konsekvenser.

 

– Forsknings-Norge står i fare for å miste gode forskere

Dagens Medisin har stilt en rekke spørsmål til Forskningsrådet, blant annet om:

  • hvordan de vurderer konsekvenser for helseforskningen i Norge på kort og lang sikt
  • hvor stor risikoen vil være for å miste verdifull forskningskompetanse
  • hvilke konsekvenser det vil få for forskningsinstitusjonene dersom disse mulige tiltakene gjennomføres.

Forskningsrådet har ikke svart på disse spørsmålene.

Men i det nevnte bakgrunnsdokumentet heter det blant annet:

«Ved å hoppe over en utlysning innenfor utvalgte forskningsfelt, som alle satsinger innen helseforskning, står forsknings-Norge også i fare for å miste gode forskere til andre deler av arbeidslivet.»

Og videre: 

«Det skaper også en usikkerhet ved institusjonene om deltakelse i framtidige satsinger og uforutsigbarhet rundt tildelinger. Pandemien har vist oss at dette er et område der det er viktig å opprettholde kunnskapsberedskapen og videreutvikle kompetansen.»

Og:

«En betydelig redusert utlysning innenfor FRIPRO vil føre til brems i grunnforskningen innenfor alle fagområder …»

Som en oppsummering, skriver Forskningsrådet i dokumentet at de totale tiltakene som er nødvendig for å kompensere for tapte inntekter og gjenopprette balanse, vil ha dramatiske konsekvenser for økonomien ved det store flertallet av landets forskningsinstitusjoner – særlig universitetene og instituttene.

«Det kommer til å svekke kapasiteten og kompetansen i det norske forsknings og innovasjonssystemet ved at det stopper forskerkarrierer og svekker rekrutteringen. Forskning og innovasjon krever lang tidshorisont, og investeringsvilje fra flere autonome aktører, og forutsigbare rammebetingelser er helt nødvendig. En alvorlig og langvarig konsekvens er svikt i tilliten til finansieringssystemet.»

I eposten til Dagens Medisin viser Forskningsrådet til denne uttalelsen fra administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit: 

– Det viktigste for Forskningsrådet nå er å sikre nødvendig forutsigbarhet og langsiktighet for norsk forskning og innovasjon, og sammen med det nye styret raskt finne så gode løsninger som mulig for forsknings- og innovasjonsmiljøene.

 

Fra pluss til minus

Bakgrunnen for at det kreves omfattende tiltak for å «rydde opp i en alvorlig økonomisk situasjon i Forskningsrådet», som regjeringen skrev i sin pressemelding 12. mai, er omdiskutert.

I bakgrunnsdokumentet til det nye styret kommer det frem at Forskningsrådet estimerer at det – uten å gjennomføre tiltak – ligger an til å gå i minus med 275 millioner kroner i 2022, mens underskuddet kan øke til 1,9 milliarder i 2023 og videre til 2,9 milliarder i 2024.

«Likviditetssituasjonen som er beskrevet i denne saken, er tett knyttet til hvordan Regjeringen i perioden 2016-2021 målrettet har ønsket å redusere avsetningene i Forskningsrådet», heter det i dokumentet.

Forskningsrådet hadde altså for mange penger på konto. Og i styredokumentet vises det til at Stortinget gjennom flere år har vedtatt en rekke engangskutt i budsjettene til Forskningsrådet, som totalt utgjorde 1,7 milliarder kroner.  

Samtidig fikk Forskningsrådet klare føringer om å «opprettholde aktivitetsnivået».

«Disse føringene fordrer en helhetlig styring av likviditetsnivået, slik gjeldende praksis har vært.»

I en felles uttalelse har det sparkede styret skrevet at de mener tallene ikke gjenspeiler hele den finansielle situasjonen i Forskningsrådet.

– Styret står fullt og helt bak Forskningsrådets økonomistyring, og mener den er god og forsvarlig. Noe som også bekreftes av Riksrevisjonens siste revisjon helt uten merknader, fra april 2022, står det blant annet i uttalelsen.

 

Moe: – De har trukket kredittkortet

Ola Borten Moe (Sp) har overfor Morgenbladet presentert et annet syn på saken. Han mener det var rimelig å forvente at aktivitetsnivået ville fortsette, selv om sparekontoen (avsetningene) ble redusert. Han mener imidlertid Forskningsrådet ikke bare har brukt opp alt, men at de har brukt mer penger enn de har rammer til, og altså gått i minus.

– De har trukket kredittkortet. Og det er det som nå må ryddes opp i, sa han i et intervju med Morgenbladet nylig.

I en kronikk som er publisert hos Khrono, betegner tidligere administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén, denne fremstillingen som lite relevant.

Han mener situasjonen har oppstått fordi politikerne ikke har tatt følgene av bevilgningsregimet Forskningsrådet er underlagt, som skaper behov for såkalte «avsetninger», altså at en del av den samlede bevilgningen alltid vil stå igjen når regnskapet for et år gjøres opp.

– Til tross for at årsakene til dette er nøye beskrevet, og Forskningsrådet i utgangspunktet ble nettobudsjettert med rett til å overføre midler, har ikke rådets foresatte i departementene akseptert avsetninger som normalitet. Man har hele tiden ment at bare rådet la seg mer i selen, og skjerpet forvaltningen, så ville avsetningene kunne bli minimale, skriver han i kronikken.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!