Støtter ikke utbredt praksis

I 2013 fikk norske forskere publisert en studie i New England Journal of Medicine (2013). Den randomiserte studien viste ikke bedre effekt av saltvannsinhalasjon (placebo) enn inhalasjon med adrenalin, som er en bronkodilator, hos spedbarn med akutt bronkiolitt.
Etter dette ble norske retningslinjer endret, og inhalasjon med adrenalin ble ikke anbefalt som standardbehandling.
– Fortsatt drives det stor overbehandling av disse barna, hevder Håvard O. Skjerven. Han er lege i fordypingsstiling ved Lunge- og allergiseksjonen ved Barneavdelingen på Oslo universitetssykehus, Ullevål, og førsteforfatter av en ny oppfølgingsstudie.
Fulgte opp toåringer
Den dobbeltblindede og randomiserte studien har fulgt opp barna ved to års alder og inkluderer 294 av de 404 som inngikk i hovedstudien. Barna gjennomgikk blant annet klinisk undersøkelse og allergitest.
Hos gruppen som hadde hatt tilbakevendende episoder med tetthet i brystet, var det ingen forskjell i antall liggedøgn hos de som hadde fått adrenalin, sammenlignet med dem som fikk saltvannsinhalasjon.
– I motsetning til vår hypotese var det en klar trend til en negativ effekt, målt som lengre liggetid på sykehus, hos barn som senere hadde positive utslag på allergitest, som hadde atopisk eksem eller hadde hatt flere episoder med tetthet i brystet og var i ferd med å få en astmadiagnose.
I den «friske» gruppen var adrenalin forbundet med signifikant kortere liggetid.
– Konklusjonen er at ved bronkiolitt hos barn, som ifølge legens vurdering er i ferd med å utvikle allergi, eksem eller astma, skal det ikke heller gis adrenalin. Denne studien forsterker den konservative tilnærmingen i dagens retningslinjer, poengterer Skjerven.
Endrede retningslinjer
Omtrent 80–90 prosent av bronkiolitt-tilfellene hos barn skyldes RS-virus.
– Nesten alle barn blir smittet av RS-virus før fylte to år, og cirka 10–20 prosent får bronkiolitt. Av disse blir to til tre prosent innlagt i sykehus, og bronkiolitt er en vanlig tilstand ved barneavdelingene.
I fjor ble også de amerikanske retningslinjene endret.
– Ifølge studier fra utlandet brukes inhalasjoner med bronkodilatorer i dag likevel hos halvparten av pasientene. Og vi vet at det fremdeles brukes ganske mye ved norske sykehus. En av grunnene til at det fortsatt gis, er at mange leger har en tro på at de barna som er i ferd med å utvikle astma eller atopisk sykdom, kan ha nytte av inhalasjon med adrenalin, sier Skjerven.
Han legger til at barn med over tre episoder med tetthet i brystet gjerne får en astmadiagnose, og at cirka halvparten av dem som har hatt bronkiolitt, får en astmadiagnose senere.
The Lancet Respiratory Medicine, 3. September 2015 (9):702-8. doi: http://dx.doi.org/10.1016/S2213-2600(15)00319-7
Kommentar av Joseph Zorc i tidsskriftet, doi: http://dx.doi.org/10.1016/S2213-2600(15)00333-1