IKKE TILSTREKKELIG: Antallet migrenepasienter som følges opp med gjentatte kontakter i helsetjenesten er relativt lav, og bruken av spesialisthelsetjenester er svært begrenset. - Det kan det se ut til at denne pasientgruppen ikke ivaretas på en tilstrekkelig god måte, sier prosjektleder for helseatlaset, Kristel Guldhaugen.
Foto:Avdekker store variasjoner i behandling av migrene, Parkinsons, MS og epilepsi
Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) fortsetter å avdekke variasjon i Helse-Norge. I Helseatlas for kroniske sykdommer avdekkes blant annet at andelen som får botox for migrene, er sju ganger høyere i Førde enn Stavanger.
Hvor du bor i landet kan ha noe å si for hvilken oppfølging du får om du har kroniske sykdommer.
Det fremgår av det nye helseatlaset for utvalgte kroniske sykdommer i perioden 2018—2021. Atlaset er delt opp i tre deler. Første del ble publisert fredag og omhandler de nevrologiske tilstandene migrene, MS, Parkinson og epilepsi.
Selv om funnene totalt sett tyder på at pasienter med kroniske, nevrologiske tilstander blir godt ivaretatt, finner SKDE det de beskriver som «stor og uberettiget variasjon» flere steder.
Stor variasjon i bruk av botox
Resultatene gir grunn til å stille spørsmål om alle pasienter med migrene får et likeverdig tilbud
For eksempel var det stor geografisk variasjon i bruk av botulintoksin (botox) for pasienter med migrene. Helse Nord og Helse Vest hadde både lavest andel pasienter behandlet med botulintoksin, og lavest andel pasienter behandlet med CGRP-hemmere.
Og mens 17 prosent av migrenepasienter i opptaksområde Førde fikk botox-behandling (botulintoksin), var andelen i opptaksområde Stavanger på bare 2 prosent.
«Dette er en type behandling som ofte er aktuell for pasienter som ikke får effekt av annen forebyggende medikamentell behandling. Det finnes ingen holdepunkter for at behovet for forebyggende behandling med botulintoksin varierer geografisk i Norge. Vi mener derfor at resultatene gir grunn til å stille spørsmål om alle pasienter med migrene får et likeverdig tilbud om forebyggende behandling i spesialisthelsetjenesten», konkluderes det i atlaset.
«Ivaretas ikke på en tilstrekkelig måte»
Atlaset avdekker også at kun en liten andel av migrenepasientene følges opp jevnlig i helsetjenesten.
– Ettersom antallet pasienter som følges opp med gjentatte kontakter i helsetjenesten er relativt lav, og bruken av spesialisthelsetjenester er svært begrenset, kan det se ut til at denne pasientgruppen ikke ivaretas på en tilstrekkelig god måte, sier prosjektleder for helseatlaset, Kristel Guldhaugen, i en pressemelding.
Du kan se resultatene fra helseatlaset og de ulike opptaksområdene her.
Hovedfunn fra atlaset:
-
Flere Parkinson-pasienter enn tidligere antatt. Rundt 11.600 pasienter ble årlig behandlet for Parkinsons sykdom i Norge i allmennlege- og spesialisthelsetjeneste. Dette er flere enn tidligere antatt (ca. 7000).
- Det var stor geografisk variasjon i bruk av spesialistkonsultasjoner for pasienter med Parkinsons sykdom.
- Om lag 1000 parkinsonpasienter ble blant annet utelukkende fulgt opp av allmennlegetjenesten.
- MS-pasienter får ulik tilgang til høyaktive legemidler. Bruk av høyaktive legemidler bremser sykdomsutviklingen for MS-pasienter. Ulik bruk av høyaktive legemidler er derfor alvorlig, fordi det kan medføre at pasienter bosatt i noen områder har større risiko for funksjonstap som følge av sin sykdom, enn pasienter bosatt i andre områder.
- Eldre med epilepsi følges ulikt opp. Bruk av spesialistkonsultasjoner for eldre (65 år og eldre) med epilepsi varierte mye mellom opptaksområdene. Variasjonen vurderes som uberettiget. Mens eldre pasienter med epilepsi bosatt i opptaksområdet Lovisenberg fikk 1,1 kontakter med spesialist per år, fikk pasientene i opptaksområdene Vestfold, Fonna, UNN og St. Olavs 0,5 kontakter per år. Dette betyr at mange eldre med epilepsi ikke får oppfølging i spesialisthelsetjenesten i tråd med anbefalingen om minst en årlig kontroll.
- Det var også betydelig geografisk variasjon i bruk av spesialistkonsultasjoner for barn. Antall spesialistkonsultasjoner per 1000 barn var for eksempel dobbelt så høyt for bosatte i opptaksområdet Nordland som for bosatte i opptaksområdet Førde.
Det tolvte i rekken
Før 2015 fantes det lite kunnskap om fordelingen av helsetjenester i den norske befolkningen. Forskjeller i bruk kan muligens tyde på overforbruk og overbehandling, men det kan også bety at deler av befolkningen ikke får helsetjenester de har krav på. I Norge har ikke slik informasjon vært systematisk tilgjengelig før helseatlas ble lansert.
Det første helseatlaset kom i januar 2015. Det tok for seg dagkirurgi i Norge i årene 2011—2013. I januar 2021 ble det 11. helseatlaset lansert. Det beskrev kvalitet i utvalgte, nødvendige helsetjenester i årene 2017—2019. Felles for alle helseatlasene er at de ved hjelp av interaktive kart, rapporter og faktaark sammenlikner befolkningens bruk av helsetjenester.
Datagrunnlaget er hentet fra Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasientregister (KPR) i perioden 2018—2021. Analyser, tolkning og presentasjon er gjort av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), Helse Nord.
