8 av 16 deltakere med pankreaskreft responderte på vaksine: – Påfallende at det ikke er tilbakefall
Halvparten av deltakerne i studien med den persontilpassede vaksinen har ikke fått tilbakefall. – For dem som har respons, er dette veldig positivt, sier UiO-professor Kjetil Taskén.
I en studie som nylig ble publisert i tidsskriftet Nature, har forskere testet en persontilpasset behandlingsvaksine mot bukspyttkjertelkreft.
Bukspyttkjertelkreft gir få og diffuse symptomer, noe som fører til at kreften ofte blir oppdaget sent. Det er i underkant av 15 prosent som fortsatt lever etter at de har fått diagnosen, ifølge Helsenorge.no.
Det er BioNTech som står bak den utprøvende vaksinen, som skal lære opp pasientens immunforsvar til å kjenne igjen og bekjempe kreftcellene.
Av de 16 deltagerne som fullførte studien, var det 8 som responderte på vaksinen. Etter 18 måneder oppfølging hadde ingen av disse åtte fått tilbakefall, ifølge artikkelen i Nature.
Blodprøver viste at alle disse åtte pasientene hadde utviklet en T-celle-respons mot kreftcellene.
Av de åtte pasientene som ikke responderte godt nok på vaksinen, har seks fått tilbakefall.
– Jeg synes definitivt det er veldig oppmuntrende å se at [immun]respons korrelerer med overlevelse uten tilbakefall. Det er imidlertid en liten studie med kun 16 pasienter i fase én. Så det er en sammenheng, det er ikke årsakssammenheng. Vi må teste årsakssammenheng i en større klinisk studie, sier Vinod Balachandran, kreftkirurg ved Memorial Sloan Kettering Cancer Center, som ledet studien, ifølge CNN.
Det legges nå planer for slik forskning, forteller han.
mRNA-vaksine
Kreftvaksinen fra BioNTech er en mRNA-vaksine, vaksineteknologien som også ble brukt i koronavaksiner.
Studien var i utgangspunktet designet for å teste hvorvidt behandlingen var gjennomførbar og trygg, ikke for å teste hvorvidt vaksinene var effektive.
Resultatene fra den innledende studien vekker likevel oppsikt.
– Det er påfallende at blant pasientene som har respons, er det ikke noe tilbakefall, heller ikke etter de 18 månedene som er endepunktet i studien. De fleste er observert i mer enn 24 måneder, sier Kjetil Taskén som er professor II ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo (UiO) og leder for Institutt for kreftforskning ved Oslo universitetssykehus, til Dagens Medisin.
– For dem som har respons, er dette veldig positivt. Bukspyttkjertelkreft er i utgangspunktet en diagnose med lav overlevelse, legger han til.
Han forklarer at vaksinen er gitt sammen med immunterapi.
– Pankreaskreft er regnet som en immunologisk kald kreftform, som vil si at immunsystemet ikke er interessert i kreftcellene. Derfor ser man at immunsjekkpunkt-hemmere ikke virker som behandling alene, men sammen med denne vaksinen som utdanner immunsystemet til å reagerer på kreftcellene, ser det ut som effekten er betydelig bedre enn de responsene immunsystemet klarer å utvikle selv – kombinasjonene ser ut til å virke.
T-celle-respons er målet
Deltagerne fikk åtte doser via infusjon direkte i blodet, i stedet for injisert i muskelvev slik som covid-19-vaksinene ble. Dette ble gjort fordi målet var å stimulere en T-celle-respons i stedet for hovedsakelig å stimulere en antistoff-respons, som man gjør når målet er å bekjempe et virus, forklarer Balachandran til CNN.
Åtte av deltagerne fikk ikke en tilstrekkelig T-celle-respons. Forskerne har en hypotese om at dette kan knyttes til milten, som fjernes hos noen pasienter med bukspyttkjertelkreft, men ikke hos alle. Syv av de 16 deltagerne hadde fått fjernet milten, fem av dem var i gruppen som ikke responderte godt på vaksinene, forteller studielederen.
Han understreker igjen at dette er en liten
studie og at forskjellen ikke er statistisk signifikant, men at den kan vise
seg å være det i en større studie.
I den ferske studien sekvenserte forskerne de genetiske kodene fra pasientens svulst etter at den var fjernet ved kirurgi, og fra pasientens blod. Ved å sammenligne disse fant de frem til genene som var endret i kreftcellene, og de brukte et dataprogram for å velge ut genene som det ville være mest effektivt å rette behandlingen mot. Så ble en personlig mRNA-vaksinene laget til hver pasient.
Taskén påpeker at forskerne har gjort en veldig omfattende immunologisk kartlegging av pasientene i studien.
– Dersom man jobber videre med materialet, bør det være mulig å finne forklaringen på hvorfor vaksinen ikke fungerte på alle pasientene, sier han.
– Arbeidet går fremover
Professoren forteller at BioNTech jobbet med utvikling av terapeutiske kreftvaksiner før pandemien, men at arbeidet nå har skutt fart.
– Leveringsteknologien i mRNA-vaksinene ble testet på noen milliarder mennesker som fikk koronavaksine under pandemien. Og nå har de fått «proof of concept» for at teknologien kan brukes til kreftvaksiner.
Også Moderna har også kommet med en kreftvaksine, forteller han.
– Modernas persontilpassede vaksine er testet pasienter med melanom, også der var det effekter.
– Alt i alt beveger dette arbeidet seg fremover, oppsummerer han.
Et spørsmål om pris
Dersom de lovende tidlige resultatene for utvikling av slike persontilpassede kreftvaksiner står seg i større kliniske studier, vil det få stor betydning, men da vil også prisen på behandlingen bli en viktig faktor, understreker Taskén.
– Slike individualiserte terapeutiske kreftvaksiner som utvikles for hver enkelt pasient tilpasset hvilke de molekylære endringene i svulsten, har i dag en prislapp på 100.000 dollar per vaksine. Den prisen bør ned hvis dette utvikles videre.
Han forteller at det er stor interesse for tematikken, og at vaksinegründerne i BioNTech kommer til Norge for å delta på et åpent møte om vaksineteknologi i regi av Det norske videnskabs-akademi senere i år.
