Andelen som rammes av lungekreft, prostatakreft og livmorhalskreft går ned

Kreftforekomsten i Norge holder seg stabil med 38.811 nye tilfeller i 2024. Lungekreft, livmorhalskreft og prostatakreft har størst tilbakegang.

I 2024 fikk 20.623 menn og 18.188 kvinner påvist kreft i Norge.

– Risikoen for kreft er fortsatt høyere hos menn enn hos kvinner, men menn har en mer markert nedgang i forekomsten, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret ved Folkehelseinstituttet.

Prostatakreft og brystkreft er de vanligste kreftformene hos henholdsvis menn og kvinner. Deretter følger tarmkreft, lungekreft og hudkreft for begge kjønn.

Blant menn har forekomsten av alle de store kreftformene – unntatt hudkreft – gått ned det siste tiåret. Nedgangen er størst for lungekreft og prostatakreft, begge med en reduksjon på 10 prosent.

Historisk lav forekomst av livmorhalskreft

Den aller største nedgangen ser man likevel hos kvinner og livmorhalskreft. I 2024 ble det registrert kun 269 tilfeller av denne kreftformen.

– Vi har aldri før registrert en så lav forekomst. Dette er historisk lavt, sier Ursin.

Reduksjonen skyldes effektiv screening med HPV-test og vaksinering blant de yngste.

– Forekomsten går spesielt mye ned blant kvinner under 30 år, hvor mange er vaksinert. Men det er viktig å fortsette med screening, da vaksinen ikke fjerner all risiko, sier hun.

Ursin understreker at det fortsatt er nødvendig å jobbe målrettet for å opprettholde og øke vaksinasjonsdekningen og screeningdeltakelsen.

– Utviklingen går nå i riktig retning, men det er ingen garanti for at tallene fortsetter å synke. Derfor må vi fortsette innsatsen, sier Ursin.

Assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei, oppfordrer til at man skal gjøre som nabolandene. 

– Det er fantastisk at vi ser en så stor nedgang i tilfeller av livmorhalskreft. Det viser at HPV-vaksinen fungerer. Nå må vi gjøre som nabolandene våre og gi gratis HPV-vaksine til unge menn og til risikogrupper, sier han. 

Lungekreft bekymrer blant eldre kvinner

Trenden for lungekreft har vært forskjellig mellom kjønnene. Menn hadde sin forekomsttopp tidlig på 2000-tallet, mens kvinner nådde toppen flere år senere.

– Fordi vi blir stadig flere eldre, har det totale antallet lungekrefttilfeller ikke gått ned. Men innen de fleste aldersgruppene synker forekomsten klart hos både kvinner og menn. Likevel er vi bekymret for utviklingen blant de eldste kvinnene, hvor forekomsten fortsatt er høy og økende, sier Ursin.

Etterlyser røyketiltak

Kreftforeningen er likevel bekymret for at kvinner i Norge fortsetter å få lungekreft. Lungekrefttilfellene blant menn er på vei ned, men man ser ikke det samme hos de eldste kvinnene.

– Røyking er fortsatt hovedårsaken til at nordmenn får lungekreft. Regjeringen har lovet et nasjonalt røykesluttilbud siden Folkehelsemeldinga kom for to år siden. I morgen kommer revidert nasjonalbudsjett, og vi forventer at politikerne tar dagens krefttall på alvor og setter av penger til dette viktige folkehelsetiltaket for at færre skal få lungekreft, sier Opdalshei, som mener det er viktig å hindre nye generasjoner å begynne å røyke. 

– Det er lett å tro at ingen røyker lenger, men det er en livsfarlig myte vi må knuse. For ungdommen har begynt å røyke igjen, og unge menn røyker faktisk mer enn de har gjort på 10 år. Dette er alvorlig når vi vet hvor skadelig tobakk er. Hvert år dør 5000 nordmenn på grunn av røyking, og like mange får kreft, påpeker Opdalshei.

Vestre åpnet protonsenteret på Haukeland – svarer på kritikk fra helseøkonom

Ny studie om effekten av immunterapi hos kvinner og menn: – Interessante funn

Ny studie: Tre ganger så høy risiko blant brystkreftpasienter

Overlege: – Helsepersonell må bli flinkere til å snakke om livet etter kreftbehandlingen

Sjansen for å overleve lungekreft i Danmark stiger