Vanskelig få ut navn på terrorofrene
Sykehus viste til taushetsplikten da politiet ba om navn på terrorofre – men fra Ringerike sykehus fikk de raskt navnelister.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Les også:
Ringerike sykehus: – Vi følte oss lite sett her på landsbygda
Kommunelege: Fikk Utøyakatastrofen i fanget
Dette påpeker 22. juli-kommisjonen i sin rapport som ble presentert 13. august.
Vanskelig ved andre sykehus
Kommisjonen, med leder Alexandra Bech Gjørv i spissen, gjør i rapporten et poeng av at Nordre Buskerud politidistrikt raskt etablerte et godt samarbeid med Ringerike sykehus om å få utlevert navnelister over pasienter som var mottatt ved sykehuset.
Det viste seg imidlertid å være både vanskelig og tidkrevende å få utlevert navnelister fra andre sykehus, da disse påberopte seg taushetsplikt.
– Dette bidro til at politiet først utpå natten lyktes med å framskaffe fullstendige navnelister over skadde som var innlagt på øvrige sykehus, skriver kommisjonen.
Vanskeliggjorde varsling
På Sundvolden Hotel var det til å begynne med manglende oversikt over og informasjon om overlevende, skadde og omkomne. Dette gjorde også at det oppsto vanskeligheter med driften av pårørendetelefon både på hotellet og på politiets nasjonale pårørendetelefon i Oslo.
Det var videre problematisk at de pårørende selv måtte lete opp telefonnumre til de ulike sykehusene og ringe rundt til hvert enkelt sykehus for å oppspore og få informasjon om familiemedlemmene sine, heter det i rapporten.
Finnes unntak
Kommisjonen viser til taushetspliktreglene i lys av helsepersonelloven § 21. Her går det blant annet frem «at helsepersonell skal hindre at andre får tilgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell».
Men det er unntakssituasjoner:
– Det finnes imidlertid unntak fra taushetsplikten som i særlige situasjoner gir helsepersonell rett eller plikt til å utlevere opplysninger også til andre, understreker kommisjonen.
Taushetsbelagte opplysninger kan utleveres når samtykkekompetent pasient over 16 år samtykker til utlevering. Et samtykke kan være skriftlig eller muntlig, og etter omstendighetene også stilltiende. Dersom en pasient over 16 år ikke er i stand til å samtykke, for eksempel på grunn av alvorlig skade, kan nærmeste pårørende gi samtykke til at helsetjenesten/helsepersonell utleverer opplysninger om vedkommende.
Videre påpeker kommisjonen at dersom helsepersonellet ikke selv får gitt opplysningene til pårørende, må det som regel kunne presumeres et samtykke fra pasienten til at politiet kan få utlevert tilstrekkelig med opplysninger til å kunne informere pårørende om innleggelsen.
Når pasienten er under 16 år, skal foreldrene gi samtykke til at helsepersonell utleverer opplysninger om barnet.
– I tilfeller der helsepersonell ikke får gitt opplysningene til foreldrene selv, må det på tilsvarende måte kunne presumeres samtykke fra foreldrene, slik at politiet kan få utlevert tilstrekkelig med opplysninger til å kunne informere foreldrene om innleggelsen, heter det videre i rapporten.
Enig med Helsedirektoratet
På formiddagen 23. juli ble Helse Sør-Øst varslet i en e-post fra Helsedirektoratet om at helsepersonelloven § 22 og presumert samtykke kunne være grunnlag for å utlevere navn på sykehusinnlagte til politiet i den hensikt å varsle pårørende.
– Kommisjonen er enig i denne vurderingen fra Helsedirektoratet. I situasjoner som den vi hadde 22/7, må sykehus kunne utlevere navn på skadde til politiet, og det må kunne presumeres samtykke i slike tilfeller, skriver kommisjonen.
Den viser til flere unntaksbestemmelser fra taushetsplikten i helsepersonelloven som kunne vært aktuelle i forbindelse med katastrofesituasjonen 22/7.