Helse- og redningsarbeiderne får skryt

Les også: Har fått verdifull erfaring med masseskader
Dette er blant de seks konklusjonene i 22. juli-kommisjonen.

Helsemyndighetene forberedt
Under gjennomgangen av terroranslagene påpeker kommisjonen at mye sviktet før, under og etter 22. juli, men det finnes eksempler på hvordan god risikoforståelse la grunnlag for gode beslutninger.

Kommisjonen trekker frem at Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og helseforetakene har øvd inn tiltak som tar inn over seg lærdommen etter terrorangrepene i Madrid og London; at angrep med mange ofre på flere skadesteder ville kreve rask koordinering og stor kapasitet.

– Umiddelbart etter eksplosjonen forberedte helsevesenet seg derfor på flere etterfølgende angrep med vesentlig høyere skadetall enn det som ble tilfellet. Mannskapene hadde også øvet på hva de skulle gjøre hvis sambandssystemene ble overbelastet. Dette kom godt med 22/7, da deler av systemet falt ut, heter det i rapporten.

Trekker frem kriseteamet i Hole
Kommisjonen trekker også frem andre eksempler som viste at realistiske øvelser la grunnlag for en mer effektiv respons:

– Kriseteamet i Hole kommune hadde gjennomført flere øvelser på håndtering av store ulykker. Ut ifra erfaringer og planverk evnet de å mobilisere, improvisere og ta faglig ledelse over et stort korps av egne ansatte og frivillige da en tragedie som langt overgikk det man på forhånd naturlig kunne ha tenkt seg, rammet den lille kommunen, ifølge 22. juli kommisjonen.

OUS fulgte sitt planverk
Kommisjonen understreker at bruk og etterlevelse av planer og prosedyrer er viktig særlig ved ekstraordinære hendelser. På flere områder sviktet dette 22/7, blant annet benyttet ikke politiet sitt egetutviklede planverk til bruk ved terror og sabotasje.
På andre områder ble imidlertid planverket mer aktivt brukt, skriver kommisjonen, som konstaterer at Oslo universitetssykehus fulgte sitt detaljerte planverk.

– Sykehuset ble tidlig satt i den høyeste alarmberedskap. Man ryddet operasjonsstuer, innkalte personell, og andre sykehus ble stilt i beredskap i tilfelle ytterligere behov. Helikoptre ble mobilisert i tilfelle behov for forflytting av pasienter skulle oppstå. Klare planer frigjorde kapasitet til at ledelsen kunne bruke tid på å vurdere situasjonsbildet. Det ble avdekket at enkelte rutiner kunne føre til fare for kødannelse hvis pasitentantallet ble veldig stort. Disse rutinene ble raskt og forsvarlig besluttet endret, skriver kommisjonen blant annet.

De seks konklusjonene:
Dette er de seks konklusjonene fra 22. juli kommisjonen:

• Angrepet på regjeringskvartalet 22/7 kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak.
• Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere 22/7.
• Flere sikrings- og beredskapstiltak for å vanskeliggjøre nye angrep og redusere skadevirkningene burde ha vært iverksatt 22/7.
• Helse- og redningsarbeidet ivaretok de skadde og pårørende i akuttfasen på en god måte.
• Regjeringens kommunikasjon til befolkningen var god. Departementene maktet å videreføre sitt arbeid på tross av skadene.
• Med en bedre arbeidsmetodikk og et bredere fokus kunne PST ha kommet på sporet av gjerningsmannen før 22/7. Kommisjonen har likevel ikke grunnlag for å si at PST dermed kunne og burde ha avverget angrepene.