Fra mørkemann til alles mann

 – Om jeg skal feire på søndag?
Dagfinn Høybråten ler høyt på telefonen fra Danmark. Han jobber som generalsekretær i Nordisk ministerråd der nå.
– Nei, det har jeg ikke tenkt til. Det får holde at jeg blir påminnet av sånne telefoner som det her.
Første juni for ti år siden spiste han røykfri lunsj på restauranten Smuget sammen med Ger-Liv Valla,  og takket henne og Høyres Jan Petersen for at de i samarbeid hadde klart å innføre verdens strengeste røykelov.
Den nye røykeloven ble innført i forbindelse med Verdens røykfrie dag i 2004 og innebar at det ble totalforbud mot å røyke inne på serveringssteder i Norge. Bare California og Irland hadde innført en så streng lov før oss. Nå har 40-50 land fulgt etter.
– Jeg ser i ettertid at røykeloven ble min store sak. Der og da var den en av mange saker. Jeg synes det var veldig spesielt at jeg ble både skurk og helt i samme drama. Det har jeg aldri opplevd verken før eller siden.
– Hvordan kjennes det å ha klart å få innført loven?
– Jeg gleder meg sammen med alle de som har glede av loven og sammen med de mange som har bidratt til norsk tobakkslovgivning gjennom 40 år. 
Ensomhet og psykiske lidelser
Da han startet forarbeidet med å endre loven, var halvparten av befolkningen imot, og motstanderne hans hadde sterke meninger.
«Røykeloven vil gi psykiske lidelser», hevdet forsker Erik Nord i Folkehelseinstituttet. «Loven vil kunne føre til en større ensomhet for folk», sa professor Stein Westin. Professor Per Fugelli kalte kampanjen ”talibansk” og utstedte en dødsdom over Kristelig Folkeparti. Han ble kalt for både mørkemann, mulla og fundamentalist.
Dagens Medisin skrev at Høybråten fikk like mange skjellsord slengt etter seg en vanlig tirsdags ettermiddag som andre politikere får gjennom hele deres politiske karriere. Mens kun 30 prosent var positive til en innstramming i røykeloven i 1999, svarte 94 prosent at de er positive til dagens røykelov i en undersøkelse Helsedirektoratet gjennomførte i april i år.
– Nå er ikke loven bare akseptert, men omfavnet og elsket av nesten alle. I løpet av en uke merker alle at røykeloven finnes. Den angår oss alle.
Høybråten var helseminister både i Bondevik 1-regjeringen fra 1997 til 2000 og i Bondevik 2 fra 2001. Som helseminister satte han seg raskt inn i at tobakken var den viktigste årsak til sykdom og tidlig død.
– Jeg tenkte at hvis jeg som helseminister ikke prøvde å gjøre noe for å påvirke dette og få færre til å røyke, så kunne jeg like gjerne finne meg en annen jobb.
Fra fageksperter fikk han råd om å sette i gang ulike tiltak samtidig. Derfor kom ikke røykeloven alene. Den kom sammen med blant annet en oppsiktsvekkende kampanje med bilder som viste hvordan lungene blir påvirket av tjære, økte avgifter på tobakksvarer og opprettelse av røykesluttprogrammer.
– Var det noen ganger du tvilte på om du ville klare å få loven igjennom?
– Jeg må si at jeg tvilte meg frem til standpunktet. Mange rundt meg tvilte mer enn meg og advarte meg. Det var heller ikke åpenbart at man skulle få dette gjennom i regjeringen. Jeg ville aldri klart dette uten drahjelp fra Gerd Liv Valla og Jan Petersen. I en periode veide jeg også mellomløsninger, men slike løsninger var allerede prøvd ut. Man hadde funnet ut at det å la halvparten av bordene i restaurant være røykfrie, ikke fungerte. Både røykere og ikke-røykere var misfornøyde med en slik løsning. Derfor ble mellomløsninger utelukket.
Kunnskapsbasert forebygging 
– Hva tenker du om helseeffektene loven har medført?
– Vi har et kunnskapsgrunnlag som forteller at det har hatt en effekt på arbeidsmiljøet i uteliv – og serveringsbransjen, at det har åpnet opp disse arenaene for astmatikere og allergikere og ført til økt livskvalitet for denne gruppen. I tillegg har loven bidratt til å halvere røykingen i Norge. At vi ser effekt så raskt etter loven er innført, er veldig bra. Det burde oppmuntre til at man jobber enda mer kunnskapsbasert når det gjelder forebygging, sier Høybråten.
Han mener prosessen rundt innføringen av den nye røykeloven og tiltakene som ble satt i gang samtidig for å redusere bruk av tobakk blant nordmenn, er et godt eksempel på at forebygging virker.
– Hvis man jobber kunnskapsbasert, har klare mål og en viss utholdenhet, så er det mye å oppnå også i det forebyggende helsearbeidet. Man tenker at forebyggende arbeid er noe som er litt ute i tåken, at man ikke vet om det funker helt, og at det er ingen som vil takke deg for slikt arbeid etterpå. Dette er beviset på det motsatte. Denne måten å jobbe på kan anvendes innen ulike områder når det gjelder forebygging. Hvilke områder og  hvordan blir opp til dagens politikere å finne ut, sier Høybråten.
Men han tror mange av de beste tiltakene aldri blir iverksatt.
– Kunnskap viser at de tiltakene som virker best, er de mest upopulære tiltakene. Nøkkelen til suksessen med røykeloven tror jeg handler om at man appellerer til solidaritet til en tredjeperson; man skader andre ved å røyke i deres nærvær.
Fra skurk til evig heltestatus 
Høybråten får stadige påminnelser om at han er røykelovens far. Han gikk fra å være skurk til å få en heltestatus som ser ut til å vedvare. Nordmenn smiler og gratulerer når de ser ham på gaten i Danmark, på flyet, når han hjemom i Norge eller feirer 17.mai.
– Da jeg holdt tale i Spania nå på 17.mai, sto det en lang kø med mennesker som ville snakke med meg etterpå. De ville takke meg. Ikke bare for talen, men for røykeloven. Å få slik daglig ros er få politikere forunt.