Mener «ikke møtt»-gebyr gir dobbel straff for pasientene

Ved årsskiftet trådte en rekke nye lover og forskrifter i kraft. Blant annet økte gebyret for pasienter som ikke møter til avtalt poliklinisk time, til 1500 kroner. Gebyret for manglende oppmøte innen psykisk helsevern og rusbehandling er fremdeles 375 kroner.

– Samme hvordan man vrir og vender på det, pasienter som har psykisk sykdom, hvor mangel på fremmøte kan være del av sykdomsbildet, i tillegg til språkproblemer og digital inkompetanse, eller demens – det er ganske store grupper som kan få store utfordringer, sier Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen, til Dagens Medisin. 

Praksisen knyttet til «ikke-møtt»-gebyr gir utfordringer, både for pasienter og helsetjenesten, fastlo en rapport fra Statens undersøkelseskommisjon for helsetjenesten (Ukom) høsten 2022. 

Rapporten vektlegger at det er en sammenheng mellom betalingsvansker, uhåndterbar gjeld og helse, og at dette bør få mer oppmerksomhet slik at helsetjenesten fanger opp at pasienter trenger hjelp til å håndtere økonomien. 

Kan utfordre prinsipp om likebehandling

Det er ikke gode systemer som fanger opp pasienter med betalingsvansker og pasientene forteller ikke alltid dette selv. I tillegg er det stor variasjon i måten «ikke møtt»-gebyret praktiseres på, både innad i hvert sykehus og mellom de ulike sykehusene. Dette kan utfordre prinsippet om likebehandling, ifølge Ukom-rapporten. 

Den peker også på at ordningen med «ikke møtt»-gebyr ikke er evaluert og at det derfor ikke er kjent om gebyret fører til ønsket økt oppmøte, eller om det kan være andre tiltak som har større effekt.

– Det er ikke slik at de fleste lar være å møte opp fordi de ikke gidder, sier Rime.

Selv om pasienter har fått frikort må de betale gebyr dersom de ikke møter til en poliklinisk time. – De kan få store inkassokrav. Det er en byrde på toppen av å ikke ha møtt opp eller fått hjelp til det de faktisk skulle til legen for.

Les også: Burde finne årsak til manglende oppmøte hos lege: – Ikke bidra til skam

Velger ikke tid selv

– Intensjonen er å få folk til å møte til time og det støtter vi, men vi tror ikke at det å øke gebyrene er det som gjør at flere møter opp, sier Rime. 

Hun mener at det er behov for bedre retningslinjer for sykehusene og for personalet som skal håndtere det – hvor mye tid skal de bruke og hvem skal få gebyr. 

– I spesialisthelsetjenesten får du som regel tilsendt en time, du velger ikke tid selv, så det er klart at å gjøre det lettere å avbestille, å kunne sende SMS og den type virkemidler er jo noe man bør forsøke.

Rime peker på undersøkelser som viser at omtrent 600.000 i Norge mangler digital kompetanse og dermed ikke klarer å håndtere de digitale løsningene. Muligheten til å endre og utsette timer bør forbedres før man gir straffegebyrer, understreker hun. 

Les også: Forbrukerrådet ber om regulering av gebyrer i helsetjenesten

– Det blir dobbel straff for sykehuspasienter som ikke møter til legetime. Hva gjøres for å finne ut hvorfor ikke pasienten møter opp? Kan en pasient ha fått nye timer ti ganger ved ulike poliklinikker, i tillegg til «ikke møtt»-gebyrer, og så er det ingen som sjekker årsaken? spør hun. 

Påfører ytterligere gjeldsbyrde

– Det er positivt at gebyret for ikke å møte til behandling innen psykisk helsevern og rus ikke øker, sier Håkon Kongsrud Skard, president i Norsk psykologforening. 

Mange sårbare pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, har allerede store levekårsutfordringer og ofte økonomiske problemer, sier Skard og legger til at de har sett eksempler på at inkassosaker fra helsetjenestene påfører ytterligere gjeldsbyrde. 

Foreningslederen peker på at erfaring har vist at å bruke høye gebyrer som virkemiddel for å redusere frafall, ikke fungerer på denne gruppen.  

– Vi vet også at økonomiske problemer i seg selv kan være årsaken til å oppsøke psykisk helsehjelp og at uhåndterlig gjeld er en av de fremste risikofaktorene for selvmord.

Stanse betalingskrav

For noen pasienter er gebyrene et hinder for å oppsøke hjelpeapparatet, ifølge Skard. 

– Her bør norsk helsevesen utvide bruken av oppsøkende tjenester. Når vi snakker om psykiske lidelser og økonomi, er det også mulig å la seg inspirere av Storbritannia som gir psykologer og leger anledning til å be om å stanse betalingskrav mot pasienter i perioder der pasienten er innlagt eller dårlig fungerende.

I tillegg er det å kartlegge pasientens økonomiske situasjon rutinemessig ved innleggelse en idé som bør settes ut i live, mener han. 

– Mange pasienter som oppsøker hjelp for psykiske plager, sliter med gjeld. Og vi vet at gjeld, økonomiske problemer og psykiske uhelse henger tett sammen. Dette finnes det forskning på.  

Det er viktig å snakke om denne sammenhengen slik kan man ta vekk litt av skammen for pasienten, normalisere problemet og redusere følelsen av utenforskap, ifølge foreningslederen. 

– Psykologforeningen kjenner til at det i forbindelse med behandling av rusmiddelproblemer, har blitt satt i gang prosesser der pasienter får støtte til å oppsøke kreditorer, og gå dialog om løsning på betalingsvanskene. Dette kan både gi livsmestring og øke tilliten til samfunnet.