JUBILEUM: Kaare Harald Bønaa er overlege ved Klinikk for hjertemedisin, St. Olav Hospital, og faglig leder for norsk hjerteinfarktregister. Sammen med sine medskribenter feirer han innsikten Tromsø-undersøkelsen har gitt det medisinske miljøet.
JUBILEUM: Kaare Harald Bønaa er overlege ved Klinikk for hjertemedisin, St. Olav Hospital, og faglig leder for norsk hjerteinfarktregister. Sammen med sine medskribenter feirer han innsikten Tromsø-undersøkelsen har gitt det medisinske miljøet.

Norsk hjerteforskning i verdensklasse: 50 år siden Tromsø-undersøkelsen startet

En hel generasjon norske forskere har basert sine studier på Tromsø-undersøkelsen.

Publisert
Inger Njølstad, professor emeritus ved Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet.
Inger Njølstad, professor emeritus ved Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet.

Den 4. februar 1974 gikk de unge norske legene Dag S Thelle og Olav Helge Førde på land på lille Sommarøy utenfor Tromsø. De hadde med seg blodprøveutstyr, blodtrykksapparat, og vekt, og ville finne årsaken til den høye dødeligheten av hjerteinfarkt i Nord-Norge. Det ble starten på Tromsø-undersøkelsen, som de påfølgende 50 år ga opphav til mer enn 1000 vitenskapelige artikler og nesten 200 doktoravhandlinger, mange publisert i verdens mest anerkjente vitenskapelige tidsskrifter.

Bakgrunnen var den raske økningen av hjerte- og karsykdommer i Norge årene etter 2. verdenskrig. Ganske uventet viste det seg at de nordlige og mer landlige områdene hadde høyest dødelighet av hjerteinfarkt, enda høyere enn Oslo. Dette sto i motsetning til den tidligere oppfatningen av hjerteinfarkt som en urban sykdom som spesielt slo til i høyere sosiale lag.

Høyt kolesterol - mange røykere

Det mest slående i Tromsø var de høye kolesterolverdiene i blodet: 40-49 årige menn hadde et gjennomsnittlig kolesterolnivå på 7.3 mmol/L. Det er langt høyere enn dagens grense for å starte med kolesterolsenkende behandling. I tillegg var andelen daglig røykere nesten 60 %. Derimot var det få overvektige, og blodtrykket var ikke spesielt høyt.

Sameline Grimsgaard, daglig leder for Tromsø-undersøkelsen og professor ved Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet.
Sameline Grimsgaard, daglig leder for Tromsø-undersøkelsen og professor ved Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet.

Den første artikkelen fra Tromsø-undersøkelsen ble publisert i 1976 og konkluderte med at høye kolesterolverdier og røyking bidro til den høye dødeligheten av hjerteinfarkt i nord. I 2016, 40 år senere, fant man at kolesterolnivået blant 40-årige menn i Tromsø var redusert med 26 % til 5.4 mmol/L. Dette har bidratt til å halvere hjerteinfarktrisikoen.

Det «gode» kolesterolet

Tre år etter oppstart kom et forskningsgjennombrudd. Noen år tidligere hadde britiske forskere blåst liv i en hypotese om at en del av kolesterolmengden i blodet, såkalt HDL kolesterol, er bundet til et gunstig protein, og at jo høyere HDL, jo høyere er forventet levetid for den enkelte person.

I 1976-77 ble det gjennomført HDL-kolesterol analyser av frosne blodprøver fra 1974 fra personer som hadde hatt et hjerteinfarkt, og fra personer som var friske. Resultatene støttet hypotesen, og artikkelen som ble publisert i det prestisjetunge britiske tidsskriftet The Lancet i 1977 fikk stor internasjonal oppmerksomhet, og er hittil sitert over 1700 ganger. Litt av suksessen skyldes at amerikanske forskere publiserte en artikkel med samme konklusjon et par uker senere. Norge og Tromsø slo USA på målstreken.

Tromsø-forskerne var også først ute med å vise at fysisk aktivitet, lav kroppsvekt, og kvinnelig kjønn var knyttet til høyt HDL-kolesterol (gunstig!), mens røyking, fysisk passivitet, overvekt og mannlig kjønn dro ned nivået.

Maja Lisa Løchen, professor i forebyggende kardiologi ved Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet.
Maja Lisa Løchen, professor i forebyggende kardiologi ved Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet.

Hva er det med kaffen?

I 1982 gjorde Tromsø-forskerne et overraskende funn. Det var ikke melk eller smør som lå bak befolkningens høye kolesterolnivå, men kaffe. Jo flere kopper kaffe, jo høyere kolesterol. Dette var nytt, og funnet ble i 1983 publisert i New England Journal of Medicine, verdens høyeste rangerte medisinsk-vitenskapelige tidsskrift.

Etter hvert ble det tydelig at tilberedelsesmetoden var viktig. Kokekaffe var spesielt ugunstig, mens filterkaffe i liten grad påvirket kolesterolnivået. I samarbeid med nederlandske forskere identifiserte man to substanser i kaffen, fettstoffene cafestol og kahweol, som bidro til økt kolesterolnivå. Disse blir værende i filteret når man lager filterkaffe. I dag inngår advarsel mot ikke-filtrert kaffe i internasjonale retningslinjer for forebygging av hjerteinfarkt.

Livsstil viktigere enn behandling

Siden 1974 er det utført sju undersøkelser av Tromsø-befolkningen, og den åttende er under planlegging (Figur). Flere enn 45 000 har deltatt minst én gang, og mer enn 18 000 har deltatt tre eller flere ganger. Dermed kan man undersøke sammenhengen mellom endringer i risikofaktorer og endring i sykdomsforekomst.

Disse dataene ble publisert i 2016 i det anerkjente tidsskriftet Circulation. Her viste man at forekomsten av hjerteinfarkt i Tromsø gikk ned med 50 % i perioden 1994-2008. I samme periode gikk forekomsten av høyt kolesterol ned med 42 % og andel daglige røykere med 35 %. Dette var de viktigste driverne for endring i risiko for hjerteinfarkt. Hele 2/3 av nedgangen i infarktrisiko kunne tilskrives risikofaktorer som kan påvirkes av livsstil.

Tromsø-undersøkelsen tyder på at livsstil og risikofaktorer har betydd mye mer for å redusere forekomst av hjerteinfarkt enn medisinsk behandling. Dette har stor betydning for prioritering av knappe ressurser, ikke minst i fattige land med høy forekomst av hjerteinfarkt.

Hva beskytter kvinner mot hjerteinfarkt? Har menn farligere åreforkalkning enn kvinner?

Dag S Thelle, professor emeritus ved Universitetet i Oslo og Gøteborg Universitet.
Dag S Thelle, professor emeritus ved Universitetet i Oslo og Gøteborg Universitet.

Kvinner har mye lavere risiko for å få hjerteinfarkt enn menn. Lenge trodde man dette var knyttet til det kvinnelige kjønnshormonet østrogen, og at kvinner bare var beskyttet frem til menopausen. Men Tromsø-undersøkelsen viste at kvinner er beskyttet gjennom hele livet: også blant 90-åringer har kvinner lavere risiko enn menn. Selv når man tok hensyn til kjønnsforskjeller i kolesterol, røyking, og blodtrykk, så hadde menn dobbelt så stor risiko som kvinner. Hvorfor?

I den fjerde Tromsøundersøkelsen i 1994 ble det utført ultralydstudier av halspulsårer på over 5000 menn og kvinner. Man fant at menn har høyere forekomst enn kvinner av en spesiell type åreforkalkning som har tynn kapsel og bløt kjerne. Når slike avleiringer dannes i hjertets kranspulsårer, kan de sprekke og gi opphav til blodpropper og hjerteinfarkt. Tromsø-forskerne var de første som lanserte hypotesen om at menn har en farligere form for åreforkalkning enn kvinner.

En hel generasjon norske forskere har basert sine studier på Tromsø-undersøkelsen. Siden 1974 er forskningen utvidet fra hjerte- og karsykdommer til andre store folkehelseutfordringer som kreft, diabetes, fysisk aktivitet og kosthold, aldring, lungesykdom, psykisk helse, rus, muskel- og skjelettsykdommer, og munn- og tannhelse.

De første spørsmålene fra 1974 er besvart. Mange spørsmål står ubesvart. Nye generasjoner av forskere kan bruke opplysninger fra snart åtte undersøkelser av Tromsøs befolkning til å belyse spørsmål som enda ikke er stilt.

Signert: 

Kaare Harald Bønaa,  overlege ved Klinikk for hjertemedisin, St. Olav Hospital, og faglig leder for norsk hjerteinfarktregister

Inger Njølstad,  professor emeritus ved Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet

Maja Lisa Løchen, professor i forebyggende kardiologi ved Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet

Sameline Grimsgaard, daglig leder for Tromsø-undersøkelsen og professor ved Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet

Olav Helge Førde, professor emeritus ved Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet 

Dag S Thelle, professor emeritus ved Universitetet i Oslo og Gøteborg Universitet

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS