PERSONTILPASSET: – Det ultimate målet i forskning hvor vi bruker hjerneinformert teknologi innenfor psykisk helse er å finne estimater som kan brukes på individnivå, og det er her vi ønsker å bidra til feltet, forteller stipendiat Sandra Klonteig Foto: Sonja Balci

PERSONTILPASSET: – Det ultimate målet i forskning hvor vi bruker hjerneinformert teknologi innenfor psykisk helse er å finne estimater som kan brukes på individnivå, og det er her vi ønsker å bidra til feltet, forteller stipendiat Sandra Klonteig

Foto: Sonja Balci

Vil bruke teknologi for å måle unge kvinners psykiske helse

– Målet er å se om teknologien kan bidra til å fange opp forskjeller mellom mennesker, som har betydning for diagnostisering og persontilpasset behandling av psykisk helse, sier stipendiat Sandra Klonteig. 

Publisert

Hjernen har begrenset kapasitet, som betyr at den må filtrere ut informasjon for ikke å bli overbelastet.

– Dette gjør vi gjennom oppmerksomheten vår, og her spiller følelsene våre en viktig rolle. Personer som har angst eller depresjon, og også de som har risiko for dette, har en tendens til å legge mer merke til negativ informasjon i sine omgivelser, forteller stipendiat Sandra Klonteig ved OsloMet til Dagens Medisin.

Dermed kan du få en skjevhet i hvordan hjernen behandler informasjon. Disse skjevhetene i oppmerksomhet kan være med på å forklare hvorfor vi utvikler psykiske lidelser, og hvorfor det er vanskelig å bryte ut av dette mønsteret, forklarer Klonteig. 

Sammen med forskerkollegene jobber hun med å finne ut hvilken type teknologi som er best for å måle denne skjevheten i oppmerksomheten direkte i hjernen. 

Forskning på kvinnehjernen

Dersom de klarer å fange opp en mekanisme som henger sammen med angst og depresjon, kan de kanskje også se positive endringer i hjernen før personen er klar over det selv, forklarer Klonteig. 

– I så fall kan det være veldig motiverende i behandlingen.

I prosjektet sammenligner forskerne teknologier som måler hjerneaktivitet.

– Drømmen er at legen eller psykologen i fremtiden kan måle hjerneaktiviteten din mens du gjør ulike oppgaver. Dermed kan de bruke dette i tillegg til mer tradisjonelle måter å sette diagnoser på, slik som selvrapportering og kliniske observasjoner. 

I laboratoriet på OsloMet tester hun tre ulike teknologier: Eye-tracker, som måler blikket vårt og hvor vi fokuserer, fNIRS, som måler hvor blodet strømmer i hjernen og EEG, som måler hjernebølger. 

– Vi bruker teknologi som måler «skyggene» av hva som skjer inne i hjernen vår mens vi gjør ulike oppgaver knyttet til følelser og oppmerksomhet.

Forskerne undersøker om de kan fange opp endringer i mekanismer med betydning for utvikling og opprettholdelse av angst og depresjon.

– Vi tror man kan fange opp endringer i mekanismer før man ser endringer i klinisk uttrykk.  

Vil måle psykisk helse over tid

Klonteig forklarer at det i dag kan ta et par uker før man vet om personer med depresjon har effekt av antidepressiva.

– Et drømmescenario ville være om behandleren din kunne bruke informasjonen fra hjernen til å avgjøre hvorvidt du responderer på behandling, altså før du selv opplever endring. Dette vil kunne være motiverende for pasienten og også nyttig i et samfunnsperspektiv dersom det bidrar til et mer treffsikkert behandlingstilbud. 

Målet er å kunne bruke en eller flere av disse teknologiene i en studie der hun ønsker å måle unge kvinners psykiske helse over tid. Klonteig understreker at det er behov for mer forskning på kvinnehjernen. 

– Depresjon og angst er de vanligste psykiske lidelsene i vår tid, særlig blant kvinner.

Etter den første studien er planen å bruke en app til å måle den psykiske helsen over tid, der deltakerne også får tilbakemeldinger underveis. 

Prosjektet er et samarbeid mellom forskningsgruppen «ADEPT», ved Fakultet for teknologi, kunst og design, og forskningsgruppen «Psykisk helse» ved Fakultet for helsevitenskap, og er finansiert av OsloMet. 

Powered by Labrador CMS