Folkehelse er usynlig – og en utfordring for barna våre

GODT FOLKEHELSEARBEID er usynlig. Det er fordi godt folkehelsearbeid fremmer helse og forebygger problemer. Det er ikke så lett å legge merke til alt som ikke skjer, som at:

• Kjetil fikk aldri depresjon.
• Amina ble aldri diabetessyk.
• Hilde begynte aldri å ruse seg.

Å drive godt folkehelsearbeid betyr å jobbe med alt som ennå ikke har skjedd: Forebygge de hendelsene vi som samfunn håper at enkeltmennesker skal slippe å oppleve, og som de med mye større sannsynlighet også vil unngå dersom samfunnet klarer å ta de rette grepene.

Da må arbeidet være universelt, altså rettet mot alle. Vi må starte så tidlig som mulig, før problemer oppstår.

EN GOD START PÅ LIVET. Fredag legger regjeringen frem Folkehelsemeldingen. Jeg har en klar forventning til at den vil være tydelig på en styrking av folkehelseinnsats rettet mot barn og unge. Det er nødvendig med tidlig innsats for å fremme god helse i et livsløpsperspektiv, som at:

• Fredrik droppet ikke ut av skolen.
• Siri ble ikke arbeidsledig aleneforsørger som tenåring.
• Janne måtte aldri beskytte lillesøster Ada mot farens raseriutbrudd.

De universelle tiltakene må starte lenge før skolealder. En god og likeverdig svangerskaps-, fødsels og barselomsorg er ett nødvendig grep. En styrking av helsestasjoner og skolehelsetjenesten er et like viktig grep.

Helsestasjonen er den eneste universelle arenaen som systematisk og regelmessig observerer og følger opp alle barn første leveår, og som tilnærmet 100 prosent av spedbarns- og småbarnsforeldre benytter seg av. Helsesykepleiere gjennomfører helseundersøkelser av barnet, veileder foreldre fra alle samfunnslag og alle kulturer. De får genuin kjennskap til familienes liv, styrker og utfordringer. Ofte koordinerer de hjelpe- og støttetiltak der økonomi eller andre forhold gjør barn og unge ekstra sårbare.

BARNA MÅ INKLUDERES. Strategien for økt helsekompetanse i befolkningen må revideres slik at barn og unge inkluderes og får økt helsekompetanse. Slik vil strategien få frem helsekompetansens betydning i et folkehelseperspektiv. Slik den fremstår i dag, er den sykdoms- og voksenfokusert. Dette er ikke i tråd med internasjonal forskning på feltet som påpeker viktigheten av barn og unges helsekompetanse i folkehelsearbeidet.

• Antoni døde ikke av lungekreft.
• Lillian fikk ikke anoreksi.
• Nils måtte aldri stå i kø hos Frelsesarmeen for å skaffe mat til barna sine.

LOKAL REALISERING. For at nasjonale strategier og strukturelle grep skal virke, må de realiseres lokalt. Derfor må bevilgninger til helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunene økes.

For å komme tidlig inn og styrke barn og familier, må tiltak bli lagt til de universelle tjenestene. Dette innebærer å styrke den kommunale jordmortjenesten, helsestasjon- og skolehelsetjenesten, barnehager og skoler til å jobbe målrettet og tverrfaglig med gravide, førskolebarn, skolebarn og -ungdom, og deres familier.

Kommunene må i større grad forpliktes til å bruke midler som bevilges til å styrke helsefremmende tiltak i tråd med intensjonene, ikke til å tette budsjetthull i andre sektorer.

POLITISK STYRKE. Konsekvensene av ikke å sette kommunene i stand til å styrke det helsefremmende arbeidet med barn og unge, vil ikke bli synlig med det samme. Heller ikke i løpet av en stortingsperiode. Kanskje vil det ikke engang bli veldig tydelig i løpet av det neste tiåret heller.

Derfor krever satsing på folkehelsearbeid mye av politikerne våre. Det krever at de hever blikket og tør å satse på fremtiden. Norsk Sykepleierforbund forventer at våre politikere våger å stå for den viktige langtidsinvesteringen som folkehelsearbeid er.

For alt som ikke skal skje.

Ingen oppgitte interessekonflikter