Klinisk farmasi: En modell for fremtidig oppgavedeling?

Helsepersonellkommisjonen tegner i sin rapport et riss av utfordringene fremtidens helsevesen vil stå overfor, og diskuterer hvordan vi bedre kan ruste oss i møte med disse. Med færre yrkesaktive og flere eldre, er oppgavedeling og smartere bruk av både ressurser og kompetanse viktige stikkord. Kommisjonen nevner klinisk farmasi og økende bruk av farmasøyter, men med få detaljer. Vi aner likevel en tydeligere rolle for farmasøyten i forlengelsen av kommisjonens anbefaling om å etablere et program for effektiv organisering og riktig oppgavedeling i helsetjenesten.

Det var framtida. Men hvordan arbeider kliniske farmasøyter i Norge i dag? Vår påstand er at klinisk farmasi allerede utøves på en måte som gir tjenesten et ekstra godt utgangspunkt for framtida. Innholdsmessig ligger arbeidet i skjæringspunktet mellom teori og praksis. Det forutsetter et solid teoretisk grunnlag hva angår farmakologi og andre farmasøytiske emner, samtidig som man må ha en evne til å tolke dette inn i en klinisk kontekst. Det er pasientrettet, foregår ute i klinikken og utgår fra et tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell. Betydningen for pasientsikkerheten er godt dokumentert. Kanskje kan klinisk farmasi tjene som en modell på framtidens oppgavedeling i helsevesenet?

Spesialkompetansen kommer til sin rett

Mange forbinder klinisk farmasi med legemiddelsamstemming og setter kanskje spørsmålstegn ved relevansen som klinisk profesjon. Samstemming er viktig, men bare en liten del av arbeidet en klinisk farmasøyt utfører. Farmasøytens samstemming rommer imidlertid mer enn et diktat av pasientens legemiddelliste; det handler også om å øke pasientens helsekompetanse. Det innebærer å avdekke etterlevelse og feilbruk, samt avklare erfaringer og bekymringer rundt bruken av legemidler. Dagens elektroniske hjelpemidler har gjort dette arbeidet enklere, men utfører ingen samstemming alene og gir ikke et komplett bilde av pasientens legemiddelbruk. Her må det tilføyes at det dessverre fortsatt avdekkes mange feil i pasientenes legemiddellister, tross alle nyvinninger på det digitale området.

Faglig sett er det likevel i arbeidet knyttet til legemiddelgjennomganger at spesialkompetansen til den kliniske farmasøyten virkelig kommer til sin rett. Dette arbeidet tar sikte på å identifisere legemiddelrelaterte problemer, både eksisterende og potensielle, og dermed bidra til en individuelt tilpasset pasientbehandling. Eksempler på slike problemstillinger er endret farmakokinetikk ved sykdomstilstander, håndtering av bivirkninger, interaksjoner, riktig valg av legemidler i henhold til gjeldende retningslinjer med mere. Videre må man avgjøre hvorvidt disse problemstillingene er klinisk relevante for den enkelte pasient. Med tanke på at hver femte akuttinnleggelse er legemiddelrelatert, har dette arbeidet høy verdi for pasientsikkerheten. Det reduserer samtidig unødvendige kostnader for helseforetakene.

Må se fremover

Undervisning og rådgivning av både pasienter og helsepersonell inngår også i vårt daglige virke. Dette omfatter ikke bare farmakologi, men også farmasitekniske emner. Kliniske farmasøyter har en bred kunnskapsbase hva angår formulering og stabilitet av legemidler. Erfaringsmessig er dette kunnskap som daglig kommer til nytte i pasientbehandlingen; for eksempel ved væskerestriksjon, blandbarhet og forlikelighet av intravenøse legemidler og knusing av tabletter. Organisatorisk er det derfor en fordel at klinisk farmasi er en tjeneste som sorterer under sykehusapotekene, siden dette gir kort vei til andre farmasøytiske fagmiljø.

Så tilbake til framtida. Som resten av helsetjenesten må klinisk farmasi utvikle seg og se framover. Kanskje vil morgendagens kliniske farmasøyt ligne den man finner i det britiske og amerikanske helsevesenet; mer ansvar og en enda tydeligere rolle i klinikken. Her gjøres det arbeid allerede; eksempelvis er det satt i gang et pilotprosjekt i akuttmottaket ved St. Olavs Hospital hvor kliniske farmasøyter deltar aktivt i teamarbeidet rundt mottak av kritisk syke pasienter. Samtidig er det viktig å minne om hva en klinisk farmasøyt ikke er. Vi er ikke leger eller sykepleiere. Vår kunnskap og våre resonnementer avgrenses av ansvaret og kunnskapen til annet helsepersonell. Derfor er tilstedeværelsen i klinikken og det tverrfaglige samarbeidet sentralt. Det er her pasientene befinner seg, samtidig som sykehusene er vår lærings- og utviklingsarena. Dette fordrer at tjenesten forblir klinikknær og ikke ryddes bort for å nå kortsiktige økonomiske mål i trange budsjettider. Bare på denne måten kan man ivareta kontinuiteten i faget, samtidig som det utvikles for å møte framtidens utfordringer. Alternativet er å begynne på nytt når eldrebølgen skyller inn over oss og mangelen på helsepersonell blir prekær.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Splittelse i Psykologforeningen – nå skal presidenten for neste periode velges

DMP har vurdert blå resept for Wegovy: – Pristilbud gjør behandlingen kostnadseffektiv

– Det viktigste vi kan gjøre, er å bruke antibiotika så lite som mulig