Helsesektorens klimaparadoks
Ved årets klimatoppmøte sluttet Norge seg til en ny global handlingsplan for å tilpasse helsesektoren til klimaendringene. Det bør vi gjøre. For mens helsesektoren skal gjøre oss friske, bidrar den samtidig til klimautslipp som skaper sykdom.
Annonse kun for helsepersonell
Dette paradokset må vi ta på alvor. For klimaendringer påvirker helse og helsetjenesten – også i Norge.
Verdens helseorganisasjon har lenge pekt på klimaendringer som en av de største truslene mot folkehelsen. I Norge har vi sett det med egne øyne:
- Under sommerens hetebølge sviktet ventilasjonen på flere sykehus. Pasienter og helsepersonell ble utsatt for helseskadelige innetemperaturer.
- Ekstremværet Hans i 2023 førte til stengte veier, og hindret helsepersonell i å komme seg til jobb og til pasienter.
- I Askøy i 2019 ble drikkevannet forurenset etter ekstremregn. Resultatet: 2000 personer fikk akutt mage- og tarmsykdom, hvorav 70 ble innlagt i sykehus
Slike hendelser viser at klimaendringene ikke bare er et fremtidig problem. De er her – og de rammer helsetjenesten.
Annonse kun for helsepersonell
Samtidig bidrar helsesektoren til problemet
Helsesektoren står for rundt 5 prosent av globale klimautslipp. Det skyldes blant annet energibruk i bygg, transport av pasienter og ansatte og produksjon av medisiner og utstyr.
Vi må erkjenne at sektorens utslipp bidrar til å forverre de helseutfordringene vi skal løse.
Derfor har Helsedirektoratet lansert et veikart mot en bærekraftig, lavutslipps og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste, med over 100 tiltak som sykehus og kommuner kan ta i bruk. Noen er enkle – som å bytte ut legemidler med høyt klimaavtrykk. Andre krever mer systematisk endring.
Eksemplene viser veien
- Sykehusene har redusert bruken av bedøvelsesgassen desfluran med 95 prosent.
- Digitale konsultasjoner sparer både tid og utslipp.
- Paracetamol gitt som tablett i stedet for intravenøst gir lavere kostnad, mindre ubehag – og lavere klimabelastning.
- Øyepoliklinikken i Vestfold har kuttet 700 kg forbruksmateriell årlig – med samme kvalitet i behandlingen.
Dette er eksempler på tiltak som gir gevinster både for pasientene, helsepersonellet, økonomien og klimaet.
Vi må tenke helhetlig
Annonse kun for helsepersonell
Bærekraft handler om å ivareta dagens behov uten å ødelegge for framtidige generasjoner. Det handler også om å finne løsninger som virker på flere utfordringer samtidig: Klimaendringer, aldrende befolkning, knapphet på helsepersonell, behov for digitalisering og nye krav til beredskap.
Forebygging er nøkkelen. Tiltak som gjør at vi kan gå eller sykle i stedet for å kjøre, og et sunt kosthold med rene råvarer er bra både for helsen og klimaet.
Vi er ikke i mål – men vi er i gang
Kommuner, fagmiljøer og helseforetak tar nå viktige grep. Kristiansand har lansert en veileder for bærekraftige helsebygg. En ny veileder for bærekraftige tannhelsetjenester er lagt fram. Sykehusinnkjøp utvikler felles miljøkriterier sammen med andre land.
Helsedirektoratet følger opp nasjonale mål for grønn omstilling. Vi ser på egne utslipp, naturfotavtrykk og energibruk. Vi skal støtte kommunene i arbeidet med å møte utfordringene som klimaendringer skaper.
Vi må bringe de gode norske eksemplene til helsevesen i andre land, og vi må lære av dem som er bedre enn oss.
Helsesektoren har et ansvar for å bidra til bedre helse, også gjennom å redusere klimautslipp.
Samtidig må vi tilpasse oss til de klimaendringene som kommer.
Dette krever at vi jobber sammen. Vi i Helsedirektoratet skal ta vår del av ansvaret.
Ingen oppgitte interessekonflikter
