Planlagt hjemmefødsel som del av det offentlige helsetilbudet – et spørsmål om kvalitet og ansvar
Debatten om hjemmefødsel i Norge har kjørt seg fast i et enten–eller. Det gjør oss dårligere i stand til å diskutere det som faktisk betyr noe: kvalitet, pasientsikkerhet og ansvar i fødselsomsorgen.
Annonse kun for helsepersonell
Debatten om planlagt hjemmefødsel med jordmor til stede blir ofte redusert til et spørsmål om å være for eller imot. For eller imot sykehus. For eller imot det offentlige. For eller imot «det medisinske». Denne forenklingen står i veien for det som egentlig burde være hovedspørsmålet: Hvordan sikrer vi best mulig kvalitet og pasientsikkerhet for kvinner og barn – uavhengig av hvor fødselen skjer?
I den nyeste nasjonale faglige retningslinjen for fødselsomsorgen, oppdatert 16. september 2025, er budskapet fra Helsedirektoratet tydelig: Norsk fødselsomsorg skal være differensiert, selektert og tilpasset risiko. Dette er ikke et ideologisk standpunkt, men et grunnleggende kvalitetsprinsipp i moderne fødselsomsorg. Likevel er dette prinsippet bare delvis realisert i organiseringen av fødselsomsorgen i dag.
Norsk fødselsomsorg skal være differensiert, selektert og tilpasset risiko.
Planlagte hjemmefødsler skjer i dag utenfor det offentlige helsetilbudet, med privatpraktiserende jordmødre uten formell tilknytning til helseforetakene.
Flere utfordringer
Annonse kun for helsepersonell
Retningslinjen peker på flere utfordringer ved dette: tilbudet er ikke likeverdig, kvinnen må betale selv, tilsynsmulighetene er begrenset, den elektroniske samhandlingen er mangelfull, og jordmødres manglende rekvireringsrett kan redusere tilgangen på nødvendige legemidler for å forebygge og behandle alvorlige komplikasjoner.
Det er derfor et viktig kvalitetsgrep når retningslinjen åpner for at helseforetak kan etablere tilbud om planlagt hjemmefødsel. Da plasseres ansvaret der det hører hjemme; i spesialisthelsetjenesten med klare krav til seleksjon, forsvarlig vaktordning, beredskap, kompetanse, tydelige overflyttingsrutiner og et fagmiljø som arbeider systematisk med kvalitetsforbedring.
Hjemmefødsel bør derfor ikke brukes som symbol i en polarisert debatt om fødselsomsorg. Det er ikke et spørsmål om å være for eller imot sykehus, eller for eller imot medisinsk oppfølging. Det er et faglig spørsmål om kvalitet, organisering og ansvar.
Retningslinjen fra Helsedirektoratet gir et solid rammeverk for nettopp denne diskusjonen. Den inviterer oss til å løfte blikket fra enkeltsaker og prinsipielle motsetninger, og i stedet spørre hvordan planlagt hjemmefødsel kan inngå i et helhetlig, offentlig ansvarlig og kvalitetsstyrt fødetilbud.
Spørsmålet er derfor ikke om hjemmefødsel er «riktig» eller «galt». Spørsmålet er om vi vil sikre god kvalitet og pasientsikkerhet ved planlagte hjemmefødsler gjennom offentlig organisering – også når det utfordrer etablerte strukturer.
Ingen oppgitte interessekonflikter
