Fødselstraumer er reelle, og kan i mange tilfeller unngås

I vårt virke som psykologer ser vi på nært hold hva traumatiske fødselsopplevelser kan føre til for mor, barn, familien og samfunnet for øvrig. Vi forsker også på temaet og vet at litteraturen er tydelig. Rundt 2000 kvinner i Norge utvikler hvert år posttraumatisk stresslidelse etter fødsel (PTSD) (1). I tillegg kommer en betydelig andel som har subterskel nivå av traumesymptomer (1). Kvinnene som rammes har økt risiko for fødselsdepresjon, ammeproblemer, vansker med tilknytning og utfordringer i parforholdet (2-3). De venter lengre med å få sitt neste barn og får færre barn totalt (4). Fødselstraumer er ikke er moderne “hype” skapt av kravstore og naive kvinner som ønsker seg drømmefødselen. PTSD er en alvorlig psykisk lidelse som kan gi langvarige helseutfordringer med store konsekvenser for kvinners livskvalitet og funksjonsnivå (5-6) med påfølgende samfunnsøkonomiske konsekvenser (7).

Mange traumer kan forebygges

Noen ganger skyldes traumet medisinsk dramatikk med fare for liv og helse hos mor eller barn. Komplikasjoner kan ikke alltid unngås. Men underveis og etterpå er det essensielt å bli møtt av helsepersonell som har tid og overskudd til å ivareta fødekvinnen emosjonelt i tillegg til å sikre medisinsk forsvarlighet (5, 8). Jordmorens beroligende ord og trygge blikk kan gjøre en instrumentell forløsning til en trygg opplevelse. Fødselslegen som har tid til en samtale på barsel kan bidra til en god start på bearbeidingen av et akutt keisersnitt. Hvis ingen ser deg og hjelper deg å finne fotfeste igjen, så vil den voldsomme frykten fra fødsel lettere bli med inn i starten på livet ditt som mamma. Tankene kverner, og du er i beredskap 24/7 i den slitne barselkroppen. Skremmende bilder dukker opp når du lukker øynene for å sove. Kanskje overveldes du også av skyldfølelse for at kroppen din ikke klarte å føde barnet ditt trygt og du føler deg mislykket som mor og kvinne.

Andre ganger er fødselen medisinsk sett normal, men kvinnen har hatt en subjektiv opplevelse av fare, hjelpeløshet eller tap av kontroll, integritet og verdighet (9). Dettekan sette like dype spor som fare for liv og helse. Å bli forlatt når du trenger andre som mest eller ikke bli hørt når du prøver å si ifra, kan gjøre at du føler deg verdiløs. I likhet med mennesker som har opplevd krenkelser i andre sammenhenger, så forteller mange om skyld- og skamreaksjoner. Enkelte kan sitte fast i en selvopplevelse preget av at den vanskelige fødselen deres skyldtes personlig svakhet. Dette gir en vanskelig start på livet som mamma hvor tillit til deg selv og andre er viktig for å finne ro i en tilværelse som ofte er kaotisk og overveldende.

Både medisinsk dramatikk, samt psykologiske og sosiale aspekter kan altså virke traumatiserende. Fødselstraumer kan forebygges gjennom god oppfølging av kvinner i svangerskap, under selve fødselen og i tida etterpå. Særlig sentralt her er et biopsykososialt syn på graviditet og fødsel, respekt for kvinners autonomi og kontinuerlig støtte under fødsel fra sensitive jordmødre med god tid (5). For å kunne legge til rette for positive fødselsopplevelser og en god start på spedbarnstida, må vi ha nok jordmødre, fødselsleger, barnepleiere og helsesykepleiere med gode arbeidsforhold som kan yte traumebevisst omsorg og helsehjelp.

Forsvarlig er ikke nok

Hadde vi kunnet åpne dørene til våre samtalerom, så tror vi at flere hadde forstått at svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen må styrkes. Vi treffer kvinner som ikke klarer å knytte seg til babyen sin fordi alt det vonde fra fødselen tar opp all indre plass. Noen klarer ikke se ordentlig på babyen sin fordi det vekker for heftige minner.

Tross prevensjon unngår noen å ha sex med sin partner fordi de frykter så intenst å bli gravid og måtte føde igjen. Mange ønsker seg flere barn, men makter ikke tanken på å måtte oppleve noe lignende igjen.

Men når fødselsomsorgen kritiseres, så er svaret fra helsemyndighetene at tilbudet er forsvarlig. Fødsel handler imidlertid om mer enn bare medisinske forhold hos mor og barn. Den psykiske forsvarligheten må også sikres. Verdens helseorganisasjon understreker kvinners rett til en positiv fødsel – en fødsel som oppleves både medisinsk og psykologisk trygg (10).

Ingen oppgitte interessekonflikter

1. Heyne CS, Kazmierczak M, Souday R, Horesh D, Lambregtse-van den Berg M, Weigl T. Prevalence and risk factors of birth-related posttraumatic stress among parents: A comparative systematic review and meta-analysis. Clin Psychol Rev. 2022;94:102157. DOI: 10.1016/j.cpr.2022.102157

2. Cook N, Ayers S, Horsch A. Maternal posttraumatic stress disorder during the perinatal period and child outcomes: A systematic review. J Affect Disord. 2018;225:18-31.

3. Iles J, Slade P, Spiby H. Posttraumatic stress symptoms and postpartum depression in couples after childbirth: the role of partner support and attachment. J Anxiety Disord. 2011;25(4):520-30.

4. Shorey S, Yang YY, Ang E. The impact of negative childbirth experience on future reproductive decisions: A quantitative systematic review. J Adv Nurs 2018; 74(6): 1236-44.

5. Ayers S, Horsch A, Garthus-Niegel S, Nieuwenhuijze M, Bogaerts A, Hartmann K, Karlsdottir SI, Oosterman M, Tecirli G, Turner JD, Lalor J; COST Action CA18211. Traumatic birth and childbirth-related post-traumatic stress disorder: International expert consensus recommendations for practice, policy, and research. Women Birth. 2024 Mar;37(2):362-367. doi: 10.1016/j.wombi.2023.11.006. Epub 2023 Dec 8. PMID: 38071102.

6. Olatunji BO, Cisler JM, Tolin DF. Quality of life in the anxiety disorders: a meta- analytic review. Clin Psychol Rev. 2007;27(5):572-81.

7. Davis LL, Schein J, Cloutier M, Gagnon-Sanschagrin P, Maitland J, Urganus A, Guerin A, Lefebvre P, Houle CR. The Economic Burden of Posttraumatic Stress Disorder in the United States From a Societal Perspective. J Clin Psychiatry. 2022 Apr 25;83(3):21m14116. doi: 10.4088/JCP.21m14116. PMID: 35485933.

8. Leinweber J, Fontein‐Kuipers Y, Karlsdottir SI, et al. Developing a woman‐centered, inclusive definition of positive childbirth experiences: Adiscussion paper. Birth 2023; 50(2): 362-83.

9. Vega-Sanz M, Halty A, Goñi-Dengra S, Pitillas C, Berástegui A. Exploring traumatic childbirth: Associations between obstetric violence indicators and perinatal posttraumatic stress. PLoS One. 2025 Jun 3;20(6):e0324461. doi: 10.1371/journal.pone.0324461. PMID: 40460082; PMCID: PMC12132949.

10. Word Health Organization. WHO recommendations: intrapartum care for a positive childbirth experience. Geneva, 2018.