Håndhygiene i helsetjenesten: – Det er rom for forbedring

– Vi er veldig glade for at det er mange som er engasjerte, flinke og opptatt av smittevern. Helsepersonell er generelt opptatt av å gjøre det beste for pasienten, likevel er det rom for forbedring når det gjelder håndhygiene, sier seniorrådgiver Mette Fagernes i seksjon for resistens og infeksjonsforebygging ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Fredag 5. mai er Verdens håndhygienedag 2023. Det er FHI som sammen med den nasjonale arbeidsgruppen for håndhygiene, står for rammene rundt den nasjonale markeringen.

– Håndhygiene er et av de viktigste tiltakene vi har for å forebygge infeksjoner og antibiotikaresistens i helsetjenesten, men etterlevelsen er ikke optimal, sier Fagernes.

Hun forklarer at det ikke finnes gode norske tall, og at internasjonale tall spriker, men at forskning tyder på at bare rundt 50 prosent av anbefalt håndhygiene blir utført. En dansk undersøkelse fra 2015, viste for eksempel at hver tredje sykehusansatt ikke vasket hendene etter toalettbesøk.

– Det skal være lett å gjøre rett

Det er mange årsaker til at håndhygiene ikke blir utført i alle situasjoner der det burde blitt utført, ifølge Fagernes.

– I en hektisk jobbhverdag kan det være ganske utfordrende å etterleve retningslinjene 100 prosent, men det er et stort forbedringspotensial for økt etterlevelse.

Slagordet for årets markering er: Det skal være lett å gjøre rett.

– Bakgrunnen for det er at vi ser at når håndhygienefasilitetene er lett tilgjengelige, øker etterlevelsen, sier Fagernes.

– Hvis helsepersonell har hånddesinfeksjon-dispensere eller håndvask tilgjengelig der de er i fysisk kontakt med pasientene, øker etterlevelsen. Hvis legen eller sykepleieren må gå fra senga og lete etter fasilitetene, gjør det etterlevelse vanskeligere. Det er hovedtemaet for årets markering.

– Et annet viktig tema er at man skal være bar fra albuen og ned. Altså skal man være fri for håndsmykker og lange negler, slik at håndhygienen når den først gjennomføres, har den forventede effekten.

Markeres mange steder

FHI har bedt arbeidsplassene som planlegger å markere håndhygienedagen, om å melde seg på.

– Det er veldig mange påmeldte i år, noe som betyr at håndhygienedagen markeres mange steder.

– Håndhygiene er viktig alle dager, men ved å markere denne dagen kan man benytte anledningen til å oppdatere ansatte om anbefalinger og råd, slik at man øker kompetansen, og man kan undersøke fasilitetene i den aktuelle avdelingen.

To av aktivitetene FHI foreslår i forbindelse med markering av håndhygienedagen i år, er nettopp å kartlegge om man har hånddesinfisering der man trenger det, og om de ansatte er frie for håndsmykker og har korte negler.

Fagernes forteller at man ikke tidligere har hatt noe verktøy for å kartlegge etterlevelse av håndhygiene i Norge.

I 2022 lanserte FHI Nasjonalt verktøy for observasjon av smitteforebyggende tiltak i helsetjenesten (NOST).

– NOST er nå tatt i bruk, og kartlegging kan enkelt iverksettes ved alle norske sykehus og helseinstitusjoner.

På riktig måte, til rett tid

En studie fra Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus fant at hyppigheten av håndvask og bruk av hånddesinfeksjon økte under pandemien.

Antall deltakere som benyttet hånddesinfeksjonsmidler mer enn 50 ganger daglig, ble mer enn doblet i løpet av det første året av pandemien. Det var også en økning i antall som vasket hendene mer enn 20 ganger daglig på arbeid.

Fagernes viser til at de også har fått tilbakemeldinger om at det har gått med mye hånddesinfeksjon på sykehusene under pandemien. Om det betyr at håndhygienen har blitt mye bedre under pandemien, kan man likevel ikke si sikkert, forklarer hun.

– For at håndhygienen skal ha effekt, må den gjøres på rett tid og på riktig måte. Vi vet ikke om hånddesinfeksjonen faktisk er brukt på en måte som øker etterlevelsen etter indikasjonene for håndhygiene.

– Mer bevisste

Fagernes viser til at det er gjort flere studier om etterlevelse av indikasjonene under pandemien, og at disse viser ulike resultater. Mens noen finner økt etterleves, finner blant annet en dansk studie at etterlevelsen av håndhygiene ikke steg under pandemien.

Hun er samtidig ikke i tvil om at smittevern har kommet frem i bevisstheten hos ansatte i helsetjenesten under pandemien.

– Helsepersonell har blitt godt kjent med og enda mer bevisste på hvordan og når det skal utføres håndhygiene. Håndhygienedagen kan brukes til å opprettholde denne oppmerksomheten, sier FHI-seniorrådgiveren.

– Hanskebruk har eksplodert

Seniorrådgiveren forteller at man også har sett en stor økning i forbruk av hansker under pandemien, men at det er usikkert om hanskene brukes til rett tid.

– Hanskebruk har eksplodert det siste tiåret, og ytterligere under pandemien. Det er et godt smitteforebyggende tiltak når hanskene brukes til rett tid på rett måte, men brukes de feil, kan det føre til mer risiko heller enn beskyttelse.

For eksempel om man glemmer å ta av hanskene etter pasientkontakt og tar rundt på inventaret i rommet. Eller når man har på hanskene under hele stellet og ikke utfører håndhygiene når det er indikert underveis, forklarer hun.

– Overforbruk av hansker er vist å redusere etterlevelse av håndhygiene og øke risikoen for kontaminering av inventar og utstyr. Det fører også til økt belastning på huden på hendene.

Les også:

Helsepersonell er utsatt for håndeksem: – Ikke vent for lenge med å søke hjelp