Forskning i allmennpraksis er nødvendig og etterspurt – men har mange utfordringer

Ragnhild Bø, psykolog og forsker, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Jan Ivar Røssberg, professor, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

Atle Klovning, fastlege og førsteamanuensis, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo.

Nils Inge Landrø, professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Hallvard Solbø Hagen, lege og Ph.d.-stipendiat, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

Ole A. Andreassen, professor, Senter for presisjonspsykiatri, Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.

Arne Vaaler, overlege ved Seksjon for akuttpsykiatri, St. Olavs hospital.

Fastlegene står for mesteparten av befolkningens helsehjelp, spesielt viktige for vanlige sykdommer. Omtrent 90 prosent av alle med psykiske plager og lidelser behandles i primærhelsetjenesten. Mange får optimal hjelp for sine plager og de er generelt meget fornøyde med oppfølgingen fra sin fastlege. Uten fastlegene ville spesialisthelsetjenesten for psykiske lidelser kollapse. Samtidig skal det satses på forskning for å kunne møte økt tjenestebehov og krav til kvalitet og bærekraft i helsetjenesten (1), og strategirapporter fremhever behovet for å prioritere forskning i kommunale helse- og omsorgstjenester (2). Gjennom tilskudd over statsbudsjettet bevilger Forskningsrådet store midler for å tilrettelegge for mer og bedre forskning i kommunene (3). Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF) skal knytte relasjoner mellom kommuner, forskningsinstitusjoner og andre aktører for å styrke kunnskapsutviklingen (4). Etter vår erfaring er satsningen helt nødvendig for i det hele tatt å muliggjøre forskning i primærhelsetjenesten. Forskning på vanlige tilstander må gjøres hos fastlegen og i kommunehelsetjenesten hvor pasientene er i mesteparten av forløpet.

Vi gjennomførte nylig en NFR-finansiert randomisert kontrollert klinisk studie av en digital intervensjon kombinert med antidepressiva mot depresjon. Hensikten var å prøve å utvikle et enkelt behandlingsprogram som fastlegene kunne tilby pasienter med depressive plager. Opplegget skulle være så enkelt som mulig for fastlegene: identifisere en aktuell pasient, spørre om vedkommende ønsket informasjon, og formidle dette til forskergruppen. Det var alt som skulle til.

Begrensede rammevilkår

Vi var i jevnlig kontakt med 200 fastleger i løpet av rekrutteringsperioden (2022-2025), og den åpenbare motivasjonen deres var å bidra til et utvidet tilbud til sine pasienter. Samtidig erfarte vi at rammevilkårene for forskning i allmennpraksis er begrensede, spesielt med tanke på hvor travle fastlegene er. Å rekruttere pasienter til kliniske studier i en hektisk hverdag, der oppmerksomheten naturlig nok er rettet mot de kliniske hovedoppgavene, kan være utfordrende. Heldigvis møtte vi stor velvillighet og interesse hos fastlegene. Likevel måtte det iherdig innsats til og uforholdsmessig store ressurser ble brukt til å rekruttere pasienter.

Begrensede rammevilkår for forskning i primærhelsetjenesten har tidligere ført til at flere kliniske studier som omhandler psykiske lidelser har blitt avbrutt. Studier fra flere land viser at det blant annet er strukturelle barrierer som gjør det vanskelig å gjennomføre, og flere RCT-er blitt avbrutt før rekrutteringsmålet ble nådd (5-7).

I vår kliniske studie lyktes vi med å inkludere hele 103 deltakere, men skulle gjerne hatt enda flere. Lokal forankring av forskningsprosjekt gjennom kjennskap til egne pasienter og legekontor og de lokale forholdene i den enkelte kommune, syntes å være helt avgjørende for at en klinisk studie på det mentale helsefeltet skulle bli en realitet. Vi erfarte at fastleger med tilknytning til forskergruppen sto for de fleste inklusjonene. Den tette kontakten med den kliniske hverdagen på fastlegekontoret og forskergruppen hjalp på rekrutteringen. Universitetsansatte og sykehusansatte som skal drive forskning i samarbeid med primærhelsetjenesten må være godt kjent med hvordan kommunehelsetjenesten fungerer. Gjennom mange møter og et tett samarbeid med kommunehelsetjenesten hadde vi en bratt læringskurve. Det å lære arbeidsmåter og hvordan kommunene var administrativt organisert var helt nødvendig for å rekruttere pasienter. Vi lærte også hvilken fantastisk innsats mange kommuner og fastleger gjør i behandlingen av psykiske lidelser.

Flere forhold kan bidra

Å forske der pasientene faktisk mottar behandling er helt avgjørende. Det gir kunnskap som er relevant for hverdagspraksis, fanger opp reelle behov og variasjoner i pasientgruppen, og gjør at vi kan utvikle tiltak som fungerer i den kliniske virkeligheten. Slik kan behandlingen ikke bare forbedres, men også tilpasses bedre og gi større effekt for dem som trenger den.

Så hvordan kan forskningen gjennomføres sammen med fastleger? Erfaringene våre peker på flere forhold som kan bidra til dette:

1. Dedikert forskningstid for fastleger. Hvis fastlegekontorene skal være en reell arena for kliniske studier, må noen fastleger få tid og ansvar for forskningsarbeid. Det vil styrke både rekruttering og faglig forankring.

2. Forskning må kobles tettere til pasientstrømmen. Forskningsaktiviteter som krever at fastlegen husker å gjøre noe ekstra i konsultasjonen, taper for klinisk tidspress. Sterke faglige relasjoner eller lokal forankring ser ut til å være en av få fungerende drivere for inklusjon.

3. Selvrekruttering kan avlaste fastlegen. Vi utvikler nå et system der pasienter selv rapporterer om sin symptomutvikling digitalt, og hvor både behandler og forsker får sanntidsinnsikt. Studier viser at selvrekruttering er den foretrukne metoden både i form av tilfang av pasienter og kost-nytte, og det var ingen indikasjoner på ulik alvorlighetsgrad mellom de som selvrekrutterte og de som ble henvist fra legen (8).

4. Økonomiske insentiver. Finansiering av forskningsarbeidet allmennlegene gjør vil være avgjørende. Vi hadde en avtale med Praksisnett, hvis infrastruktur skal legge til rette for å kombinere forskning med klinisk praksis, blant annet gjennom å tilby økonomisk kompensasjon.

Mer og bedre forskning i allmennpraksis løftes ofte frem som en «hellig gral». Men uten strukturer som gir reell gjennomføringsevne, blir det et symbolsk ideal mer enn en virksom strategi. Skal vi lykkes med å teste og iverksette nye behandlingsformer der de fleste helseplager behandles, må vi ta hensyn til fastlegenes travle hverdag. Erfaringene viser at interesse og engasjement ikke er nok – vi må legge til rette for at allmennmedisinsk forskning faktisk kan gjennomføres i en klinisk virkelighet der hvor pasienten finnes og hvor fastlegene jobber.

Interessekonflikter: OAA - Konsulent for Cortechs.ai og Precision Health AS, og mottatt foredragshonorar fra Lilly, Lundbeck og Janssen.

Referanser

1. Meld. St. 9 (2023–2024). Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027. Vår felles helsetjeneste, Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/4e5d9e6c63d24cd7bdab5d8c58d8adc4/no/pdfs/stm202320240009000dddpdfs.pdf

2. HelseOmsorg21. (2014) Et kunnskapssystem for bedre folkehelse. Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/8ab2fd5c4c7746dfb51e3f64cd4d71aa/helseomsorg21_strategi_web.pdf

3. Forskningsrådet (2025). Forskning og innovasjon for å styrke bærekraften i kommunale helse- og omsorgstjenester, https://www.forskningsradet.no/utlysninger/2025/forskning-innovasjon-barekraften-kommunale-helse-omsorgstjenester/

4. KS (2025). Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF). https://www.ks.no/fagomrader/forskning-og-utvikling-fou/kommunenes-strategiske-forskningsorgan/

5. Richter-Sundberg, L., Nyström, M.E., Krakau, I., & Sandahl, C, (2015). Improving treatment of depression in primary health care: a case study of obstacles to perform a clinical trial designed to implement practice guidelines. Primary Health Care Research & Development, 16, 188–200 https://doi.org/10.1017/S1463423614000243

6. Fletcher, S. et al., (2019). Recruiting to a randomized controlled trial of a web-based program for people with type 2 diabetes and depression: lessons learned at the intersection of e-mental health and primary care. Journal of Medical Internet Research, 21 (5), e12793 https://doi.org/10.2196/12793

7. Hetherton, J., Matheson, A., & Robson, M. (2004). Recruitment by GPs during consultations in a primary care randomized controlled trial comparing computerized psychological therapy with clinical psychology and routine GP care: problems and possible solutions. Primary Health Care Research & Development, 5(1), 5–10. https://doi.org/10.1191/1463423604pc168oa

8. Csipke E, Serfaty M, & Buszewicz M. (2006) Optimizing recruitment from primary care: methods of recruiting older people with depression. Primary Health Care Research & Development, 7(2), 116-123. https://doi.org/10.1191/1463423606pc283oa

AF-lederen er positiv til Vestres nye ambisiøse fastlegemål

Ønsket om å avlaste fastlegene kan bli en belastning

Reagerer på at sykehusøkonomi ikke var et tema i helsetalen