– Det er litt begrenset hvor godt forberedt man kan føle seg med lite erfaring
Mads Rydningen er klar til å starte opp som fastlegevikar, selv om han ikke er ferdig med medisinstudiet.
Hver sjette lege i fastlegeordningen er vikar. Helsetilsynet og statsforvalterne har advart om hvilke følger det får for fastlegeordningen. Også i Legeforeningen er det bekymring for den store vikarbruken. Samtidig er det et stort behov for arbeidskraft i ordningen, og det store spørsmålet er hvordan man kan få de unge legene til å søke seg til allmennmedisin.
Hva tenker vikarer selv om å skulle jobbe som fastleger, til tross for at de har lite erfaring fra før?
Uforberedt, men trygg
Mads Rydningen er medisinstudent i Tromsø på femte året. Selv om han ikke er ferdig utdannet, har han nylig startet opp som vikar ved Andslimoen legekontor i Målselv kommune.
– Hvor godt forberedt føler du deg til å starte opp som fastlegevikar?
– Det er litt begrenset hvor godt forberedt man kan føle seg med lite erfaring. Det som betrygger meg, er at jeg vet at det er et veldig godt tilbud om faglig oppfølging og veiledning der jeg skal. Jeg hadde kanskje bekymret meg mer hvis jeg skulle til et legekontor jeg ikke kjente til.
Ved de fleste universiteter i Norge får medisinstudenter automatisk studentlisens når de har fullført og bestått eksamen etter minst fire og et halvt år av studiet. Medisinstudenter med lisens kan jobbe som vikar i sykehus eller i kommunehelsetjenesten, under forutsetning om faglig veiledning og tilsyn fra overordnet lege. Studentene får blant annet ikke kalle seg lege, inngå i legevakt eller sykmelde pasienter.
Livsledsager
Kollegene og kontoret kjenner godt til Rydningen allerede, ettersom han var i åtte ukers praksis samme sted i fjor høst. På grunn av covid-pandemien var dette første gang han var ute i praksis i løpet av studiet.
– Det var fantastisk. Det å få faglig veiledning og få følge
pasienter over tid og være en viktig person i noens liv, er veldig givende. Det
var også veldig sosialt å jobbe ved et kontor hvor alle spiser lunsj sammen.
Da han fikk tilbud om å komme tilbake etter endt praksis, svarte han ja med én gang.
– Man hører om krevende dager for fastlegene. Opplevde du det?
– Ja, det vil jeg si. Fastlegene har veldig mye å gjøre. Men mitt inntrykk er at også leger i sykehus har mye å gjøre, så jeg synes at allmennpraksis har fått et litt ufortjent dårlig rykte. Legeyrket har generelt ganske høy arbeidsbelastning «all over». Det er litt urettferdig at fastlegene alltid trekkes frem.
«Unntakskontor»
Fastlege Tom-Erik Aarøen ved Andslimoen legekontor gleder seg over å ha fått Rydningen tilbake. Ved legekontoret jobber det til sammen elleve andre leger. Fem av dem er spesialister i allmennmedisin, og fire leger holder på med spesialiseringsløpet i allmennmedisin (ALIS). I tillegg har kontoret to turnusleger.
Det er litt urettferdig at fastlegene alltid trekkes frem
Mads Rydningen, medisinstudent og vikar
Aarøen, som selv er ALIS, beskriver legekontoret som «stabilt og fint».
– Det høres litt annerledes ut enn det man hører fra fastlegekontorer andre steder?
– Ja, vårt kontor er kanskje et unntak.
Aarøen har tatt på seg jobben med å være veileder for Rydningen mens han vikarierer på kontoret. Fastlegen forteller at kontoret – utover sommervikarer – kun har «noen vikarer i ny og ne», men ellers klarer kontoret seg uten. De har heller ikke benyttet seg av vikarbyråer.
– Vi tar ut ferie etter tur og dekker opp for hverandre ved behov, forteller han.
Når de får inn vikarer på andre tider av året, kan problemet snarere være at det blir for lite jobb for vedkommende.
– Hvis en lege vi kjenner fra tidligere ønsker å jobbe som vikar hos oss, kan vi andre ta oss litt fri sånn at vedkommende får litt å gjøre, sier Aarøen, som legger til:
– Når jeg har hørt hvordan andre har det, kjenner jeg meg ikke igjen i det hele tatt.
– Må slippe å stå alene
Tidligere spørreundersøkelser har vist at kun et fåtall av unge leger ser for seg å jobbe i fastlegeordningen.
Mads Rydningen tror det er viktig å løfte frem de positive sidene ved fastlegeordningen for å lokke til seg de unge legene. Han mener at krisefokus i mediene og i debatt får negative følger.
– Men jeg tror også at det er helt essensielt at unge leger er sikret oppfølging, så man ikke må stå alene i tøffe situasjoner.
Helsedirektoratet rapporterte i fjor at én av fem fastlegevikarer ikke oppfylte forskriftsfestede kompetansekrav.
Direktoratet vet lite om hvor mye oppfølging disse legene får, medga seniorrådgiver Hilde Skyvulstad overfor Dagens Medisin.
Prioriterer fellesmøter
Fastlege Aarøen tror at et godt faglig og sosialt miljø er en stor del av forklaringen på hvorfor det er så stor stabilitet ved legekontoret.
– Hver morgen møtes legene ifra tyve minutter til en halvtime. Det er enten et rent sosialt møte der vi snakker om det vi har gjort i uka, eller så snakker vi om spesielle caser. Vi har også satt av en time til spesialundervisning hver uke.
Selv har Aarøen jobber ved legekontoret i fire år, men tradisjonen med fellesmøter har bestått i mange år.
– Er det sånn at dere ikke har så mye å gjøre, når dere har tid til dette?
– Nei, vi har nok å gjøre. Det er alltid noen som er borte på et kurs eller noe annet. Vi har også et annet legekontor i kommunen som har problemer med stabiliteten, og det skaper også problemer for oss.
– Likevel finner dere tid til fellesmøter?
– Ja, vi setter det så høyt at andre ting må vike. Jeg tror det handler om en felles forståelse av at dette er viktig.
Alle de faste legene har så kalte 8:2-avtaler med kommunen. Denne typen avtale går ut på at fastlegene ikke selv må sørge for kontor, utstyr og hjelpepersonell, men at kommunen dekker disse utgiftene.
Det er første gang legekontoret tar inn en medisinstudent som vikar. At de nå tar inn en medisinstudent, skyldes de gode erfaringene fra i fjor.
– Mads fungerte som en turnuslege, han tok gode avgjørelser og derfor bestemte vi oss for at vi hadde lyst å gi ham denne muligheten, sier Aarøen.
Forsker på vikarbruk
Høytlønnede vikarer har skapt debatt blant fastleger på vanlige kontrakter og i kommunene, som har behov for å få inn ekstra hjelp på legekontorene.
Mads Rydningen er selv engasjert i tematikken. Han jobber med en masteroppgave hvor han analyserer data om bruken av nettopp vikarleger på legekontor i distrikt, fra fastlegeordningens fødsel i 2001 til 2021.
– Vi ser på utviklingen over tid og på hva som skiller vikarlegebruken i sentrale og mindre sentrale områder, forklarer han.
Veilederen hans er Martin Bruusgaard Harbitz, som selv har forsket på tilsynssaker mot fastleger og hvilke erfaringer helsepersonellet rundt vikarleger har med vikarene.
Blant faktorene Rydningen har studert, er i hvor stor grad det benyttes vikarleger, og hvor lenge. Analysene er ikke ferdigstilt ennå, men Rydningen beskriver funnene som «oppsiktsvekkende».
Ettersom dataene er tenkt brukt i en publikasjon, vil han ikke gå inn på hvilke konkrete funn han har gjort på nåværende tidspunkt.
– Hva tenker du om debatten om vikarbyråenes rolle og høye lønninger?
– Det vil alltid være et behov for legevikarer på grunn av fravær. Men sånn som det er i dag med vikarbyråer og høye lønninger, er dette ikke bærekraftig. Man må etablere en mer stabil ordning.
Rydningen er selv ikke hyret inn via vikarbyrå.
– Hadde det vært aktuelt for deg å jobbe via byrå?
- Det har jeg ikke tatt stilling til. Det er ikke til å stikke under stol at det finnes både fordeler og ulemper med å jobbe via byrå. Jeg har observert at de ofte lokker med korte vikariater og gode betingelser. Det jeg i utgangspunktet synes er forlokkende med allmennpraksis, er kjennskap til pasienten og kontinuiteten i lege-/pasientforholdet, og som omreisende legevikar kan dette potensielt bli satt på spill.
Nær hjemtraktene
Et problem som ofte trekkes frem i diskusjoner om fastlegeordningens fremtid, er unges bosettelsesmønster. Unge flytter inn til byene, konkluderte Helsepersonellkommisjonen nylig. Hvordan skal vi da få gitt helsehjelp til bestemor i distriktet?
Rydningen mener svaret er det samme som på det generelle spørsmålet om hvordan man får unge til å velge fastlegeyrket.
– Ingen vil stå alene. Da jeg var i praksis, snakket jeg med turnuslege som jobbet langt ute i distriktet. Det var kun to leger der og hun mistrivdes og følte at hun sto mye alene. Jeg tror dette speiler situasjonen godt. Og hvis man bare er to, hva skjer da hvis den ene blir syk?
– Hva er svaret? Større kontorer?
– Ja, eller iallfall å sikre at man har et godt kollegium og faglige veiledere.
Rydningen er selv fra Rossfjordstraumen i nærheten av Senja. Legekontoret i Målselv kan nås på under en time med bil fra der han vokste opp. Det er ikke helt usannsynlig at han ender med å flytte tilbake til hjemtraktene.
- Det er noe med det å ha røtter en plass. Jeg tror ikke det er helt usannsynlig å flytte tilbake på sikt.
Mørke skyer i horisonten
Til tross for at dagens situasjon ved Andslimoen legekontor er svært god, kan det skimtes noen mørke skyer i horisonten for legekontoret. En av legene går av med pensjon til sommeren og må erstattes, og det andre legekontoret i kommunen har utfordringer – noe som forplanter seg til Andslimoen legekontor. Derfor er det viktig å prøve å lokke til seg flere leger – som medisinstudenten de nå tar inn.
Tom-Erik Aarøen tror det er enklest å få tak i leger som har en lokal tilknytning.
– To av ALIS-ene er fra Målselv, og den siste har kommet til området gjennom Forsvaret.
Aarøen tror at det blir viktig for legekontoret å fortsette å kunne tilby samme vilkår for legene, og fortsatt å ha fokus på veiledning.
– Det skal være mulig å gå til hvilket som helst kontor og få hjelp uten sure miner. Hos oss er det verste du kan få til svar at «jeg kommer om to minutter», sier legen.
– Jeg tror det er viktig å få vite at du får god oppfølging, fri til å dra på kurs og møte andre, og at du kan styre det hele litt selv.
Fett opplegg
Selv er Rydningen ikke sikker på om det blir fastlege av ham til slutt, men han har døren på gløtt.
– Jeg tror at valget av spesialitet har mye med tilfeldigheter å gjøre. Men jeg kjenner en kraftig dragning til allmennpraksis. Nå håper jeg å få mer erfaring, så jeg får et bedre grunnlag til å vurdere det.
Rydningen håper uansett at flere unge velger ordningen:
– Jeg vil slå et slag for allmennpraksis. Det er ordentlig fett hvis man bare får oppleve det på ordentlig måte.
