«Pasienttilpasset» basistilskudd skal gi mer til leger med mange eldre og kvinner på listen
Når det nye basistilskuddet innføres 1. mai, fjernes knekkpunktet, mens pasientsammensetningen på legenes liste og kjennetegn ved kommunen skal påvirke hvor mye grunnlønn den enkelte fastlegen får.
Da Støre-regjeringen i oktober i fjor la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2023, la den inn totalt 690 millioner kroner ekstra for å styrke fastlegeordningen. Dette inkluderte 480 millioner kroner i friske midler for å styrke grunnlønnen til fastlegene – basistilskuddet – med en helårseffekt på 720 millioner kroner. Samtidig kom nyheten om at regjeringen vil endre basisfinansieringens innretning.
Da helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) og assisterende helsedirektør Olav Valen Slåttebrekk presenterte endringene som skal innføres 1. mai, omtalte Kjerkol dette som en milepæl for fastleger og pasienter.
– Fra 1. mai er det pasientene du har på listen som bestemmer hvor mye tilskudd du får. De legene som har pasienter med store behov, får mer betalt enn dem som har pasienter med mindre behov, sa Kjerkol.
Hun viste til at legene med pasienter med store behov kan velge å ha færre pasienter på listen sin, eller velge å ansette flere slik at pasientene kan få god oppfølging.
De planlagte endringene er tidligere omtalt som «risikojustering» av basistilskuddet. Tirsdag presenterte helseministeren endringene som «pasienttilpassing» av tilskuddet.
Knekkpunktet fjernes
I dag er ordningen innrettet slik at tilskuddet beregnes ut ifra hvor mange pasienter fastlegen har på sin liste. Men den har et såkalt knekkpunkt, som betyr at legene får ett beløp per pasient for de første 1000 pasientene de har på listen sin, og et lavere beløp for hver pasient ut over dette.
Dette knekkpunktet fjernes 1. mai. Fra denne datoen skal basistilskuddet beregnes ut ifra informasjon om kjønns- og alderssammensetningen til pasientene på listen, pasientenes historiske forbruk av fastlegetjenester – samt utdanningsnivået i kommunen og hvor sentralt kommunen ligger.
Kjønn, alder og bruk av fastlegetjenester skal ha størst effekt på hvor mye basistilskudd en fastlege får. Nest mest teller utdanningsnivå i kommunen eller bydelen, mens sentralitet påvirker størrelsen på tilskuddet minst.
Dette forklarte assisterende helsedirektør Olav Valen Slåttebrekk.
Kvinner bruker i gjennomsnitt fastlegetjenester mer enn menn, og bruken av fastlege endrer seg gjennom livet, forklarte han.
– Tidlig i livsløpet er det lite bruk av fastlege. Så øker det litt utover i livet, og ved slutten er forbruket ganske stort. Denne typen variasjon forsøker vi å ta inn i den nye ordningen, sa Slåttebrekk under presentasjonen.
Et fåtall taper på omleggingen
Han fortalte også at omleggingen i snitt løfter inntektsnivået for alle fastleger. Hvis man ser på hver enkelt liste, er det imidlertid et lite antall – om lag 30–35 leger – som kommer til å få mindre enn de får i dag.
– Når det gjelder konsekvens for den enkelte fastlege, jobber vi med å lage en innloggingsløsning som gjør at den enkelte fastlege kan se hva endringen betyr for dem. Den håper vi å ha tilgjengelig til påske, sa Slåttebrekk.
I en rapport utarbeidet av Helsedirektoratet i fjor sommer, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), foreslo direktoratet å beregne fastlegens basistilskudd ut ifra pasientens alder, kjønn og hvor mye de har betalt tidligere – og argumenterte for at kun halvparten av basistilskuddet skulle risikojusteres.
– Enkle parametere
Kjerkol påpekte at Helsedirektoratet har gjort en grundig jobb for HOD når det gjelder å komme frem til parameterne som skal påvirke størrelsen på fastlegenes basistilskudd.
– Vi har valgt enkle parametere. Det er alder, kjønn og utdanningsnivå – som gir et inntrykk av sosioøkonomisk status. I tillegg har vi valgt sentralitet fordi vi vet at fastlegene yter et større omfang av tjenester i de kommunene som har lang reisevei til spesialisthelsetjenesten. Her er det mange hensyn å ivareta, og vi mener at vi har funnet en god balanse, sa Kjerkol til Dagens Medisin etter presentasjonen.
– Betydelig bidrag til å stabilisere ordningen
Krisen i fastlegeordningen har utviklet seg gjennom mange år og tilspisset seg de siste par årene. Svært mange nordmenn står nå uten en fast lege. Kjerkol tror styrkingen av basisfinansieringen og den nye innretningen vil bidra til å stabilisere ordningen.
Med fullårseffekten på 720 millioner kroner øker regjeringen bevilgningen til basistilskuddet med drøyt 20 prosent – fra 3,3 til 4 milliarder kroner.
Når det gjelder konsekvens for den enkelte fastlege, jobber vi med å lage en innloggingsløsning som gjør at den enkelte fastlege kan se hva endringen betyr for dem
Olav Valen Slåttebrekk
– Grunnfinansieringen er viktig for å gi stabile rammevilkår både for dem som er i ordningen, og for dem vi ønsker inn i ordningen. Den økes nå betydelig. I tillegg gjør vi det mer pasienttilpasset slik at pasientenes behov for fastlegen skal reflekteres også i finansieringen. Jeg mener dette er et betydelig bidrag til å stabilisere denne viktige ordningen, sa Kjerkol til Dagens Medisin.
– Det er og viktig for meg å si at vi har få perfekte finansieringssystemer, men vi mener dette – både gjennom den betydelige styrkingen og endringen til pasientenes behov – vil være viktig for å stabilisere ordningen, fortsatt hun.
Første trinn
Helseministeren viste til at dette er et første trinn, og at regjeringens «hurtigarbeidende» ekspertutvalg, som skal komme med råd om endringer av fastlegeordningen, skal levere sin rapport med anbefalinger om fastlegeordningen i april.
– Ekspertutvalget skal se på organisering, finansiering og også den aktivitetsbaserte delen av finansieringen. Der vil vi få flere anbefalinger. Vi har bedt dem særlig å se på dette med profesjonsnøytrale takster, slik at fastlegene også kan bruke annet personell i fastlegepraksisen sin, under fastlegens faglige ledelse, sa Kjerkol.
– 20 prosent økning i basistilskuddet er betydelig – og vi mener dette er et bidrag til å stabilisere ordningen. Så vil neste trinn være å se på hele ordningen, også på hvordan vi sikrer for eksempel legevakt, som også er en utfordring.
Les saken: Foreslår å justere fastlegenes grunnlønn etter egenandel-historikk, alder og kjønn
