SAMMEN FOR KVALITET: – Ved å styrke klinisk kompetanse hos helsefagarbeiderne, kan vi frigjøre oppgaver hos sykepleiere og annet helsepersonell, skriver artikkelforfatterne.

Fagarbeideren er en del av løsningen

Vi ønsker å legge til rette for kompetanseutvikling og livslang læring for ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Da er fagarbeideren en viktig del av løsningen.

Publisert Sist oppdatert
Line Narvesen Jørgentved

HELSEPERSONELLKOMMISJONEN la nylig frem sin rapport med forslag til hvordan vi kan håndtere de store bemanningsutfordringene i helse- og omsorgssektoren fremover. Utfordringsbildet er velkjent: Både kommuner og sykehus sliter med å rekruttere helsepersonell, og særlig er det vanskelig å tak i sykepleiere, fastleger, helsefagarbeidere og jordmødre.

Kommisjonen, under ledelse av tidligere NTNU-rektor Gunnar Bovim, viste til at rekrutteringsutfordringene ikke bare gjelder for distriktene. Også i sentrale deler av landet er det vanskelig å rekruttere, og ikke minst beholde, helsepersonell.

BEMANNINGSUTFORDRINGEN. Hvis denne utviklingen fortsetter, vil vi mangle så mange som 28.000 sykepleiere i Norge innen 2035, ifølge tall fra SSB.

Til tross for at Sykepleierforbundet lenge har forsøkt å advare oss mot en bemanningskrise, gikk alvoret først opp for oss under koronapandemien. De siste årene har vist oss hvor sårbart det er å basere seg på utenlandsk arbeidskraft.

Ingrid Olstad Busterud

Et tydelig budskap fra Bovim-utvalget er derfor ikke å importere helsepersonell fra utlandet for å løse utfordringene. Samtidig vet vi at forventningene til gode helsetjenester fortsetter å øke i befolkningen, i takt med at vi blir stadig flere som har behov for helsetjenester.

NØDVENDIG STRUKTURFORBEDRING. Hvordan skal vi da komme oss ut av denne krisen?

Helsepersonellkommisjonen kommer med en rekke anbefalinger som skal bidra til den store omstillingen. Ett av tiltakene er å intensivere det strukturerte arbeidet med riktig oppgavedeling og god organisering av arbeidet. Knapphet på personell gjør at det er viktig å være bevisst på hva personalet faktisk bruker tid på i løpet av en arbeidsdag.

Dette bekreftes i en undersøkelse som Sykepleierforbundet utførte i 2019. Den viste at 60 prosent av alle sykepleiere gjør oppgaver daglig som de ikke selv definerer som sykepleieroppgaver. Tar man med de som sier at de gjør slike oppgaver ukentlig, er andelen på 80 prosent. Dette stemmer godt med erfaringer HelseINN har gjort når vi har bistått Sykehuset Innlandet med å kartlegge oppgavedeling ved ulike sengeposter i sykehuset.

MER KLINISK KOMPETANSE! Vi må altså tenke nytt når det gjelder fordeling av oppgaver. Med utgangspunkt i HelseINNs Verksted for integrerte helsetjenester på Gjøvik har Fagskolen Innlandet innhentet innsikt fra både kommuner og sykehus på hva som er fremtidens kompetansebehov. Ansatte og ledere har gitt klare tilbakemeldinger: De ønsker økt klinisk kompetanse hos helsefagarbeiderne.

For å imøtekomme dette behovet, utvikler nå Fagskolen Innlandet korte moduler og hele utdanningsløp hvor økt klinisk observasjons- og handlingskompetanse står sentralt. I tillegg satses det på kompetanseheving innen ulike medisinske prosedyrer og ledelse. Dette er en del av satsingen på Fremtidens helsefagarbeider hvor Fagskolen Innlandet vil tilby fagarbeideren i helse en høyere fagskolegrad. Dette mener vi vil være et betydelig bidrag til å øke tilgangen på ønsket kompetanse i helsetjenesten.

Ansatte og ledere har tilbakemeldt klart: De ønsker økt klinisk kompetanse hos helsefagarbeiderne

DESENTRALISERT KOMPETANSEVEI. Et annet tiltak kommisjonen peker på, er behovet for kompetanseutvikling og livslang læring for ansatte i helse- og omsorgstjenesten.

Fagskolen Innlandet tilbyr allerede en rekke desentraliserte utdanninger i samarbeid med lokale studie- og karrieresentre. I løpet av de siste årene har vi flyttet flere av våre studier fra campus til distriktene, blant annet en videreutdanning innen demens og alderspsykiatri.

Vi ser at utdanningene får høyere søkertall når vi kan tilby dem i tett samarbeid med kommunens ledelse, og vi får flere som gjennomfører studiet i kombinasjon med jobb.

HELSETEKNOLOGI. Vi vet at den digitale transformasjonen i stor grad vil påvirke hvordan vi tilbyr og organiserer helsetjenestene våre framover.

Etter initiativ fra arbeidslivet har Fagskolen Innlandet derfor utviklet et nytt studium innen helseteknologi. Studiet skal svare opp at både brukere og pårørende stiller større krav til kvalitet på tjenestene, og vise muligheter for ulike teknologiske løsninger som kan bedre hverdagen for den enkelte.

KVALITETSNØKKEL. Fagskolene ønsker å være en del av den store omstillingen vi nå står overfor. For å lykkes med dette, er vi nødt til å gi helsefagarbeideren økt kompetanse sammen med nye oppgaver.

Ved å styrke klinisk kompetanse hos helsefagarbeideren, kan vi frigjøre oppgaver hos sykepleiere og annet helsepersonell.

Sammen med partnere fra akademia, kommuner og sykehus ønsker vi å legge til rette for kompetanseutvikling og livslang læring for ansatte i helse- og omsorgstjenesten, og da er fagarbeideren en viktig del av løsningen.


Disclaimer:
HelseINN er en ideell forening som jobber for å fremme innovasjon og samskaping mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Nettverket består av over 70 partnere i hele Innlandet, deriblant NTNU, Sykehuset Innlandet (SI) og Kreftforeningen. Målet er å skape bedre folkehelse og mer bærekraftige helsetjenester for innbyggerne.

Powered by Labrador CMS