OVERALT: Stoffene finnes – i små konsentrasjoner – omtrent over alt: i vann, planter og dyr over hele verden, og i blodet til de fleste voksne mennesker og nyfødte barn, ifølge Miljødirektoratet.

«Evighetskjemikalier» kan bli forbudt i Europa

– Det er helt nødvendig å minimere utslippene av PFAS. Hvis ikke akkumuleres PFAS-ene i miljøet i takt med fortsatt bruk, og på sikt er det sannsynlig at det får betydelige effekter for helse og miljø, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Publisert

Et omfattende forslag om forbud mot helseskadelige miljøgifter av typen PFAS i EU og EØS er lagt fram av Norge og flere andre land.

– PFAS er blant de mest bekymringsfulle stoffene vi omgir oss med, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i en uttalelse.

Også Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland har vært med på å utarbeide forslaget. Det ble oversendt EUs kjemikaliebyrå ECHA i januar i år og ble offentliggjort tirsdag i Brussel.

I tillegg skal det presenteres på en pressekonferanse i Oslo.

Evighetskjemikalier

PFAS-stoffene kan blant annet svekke immunforsvaret og forstyrre fosterutvikling og forplantningsevne. De mistenkes for å øke risikoen for kreft.

En studie i fjor tydet på at stoffene allerede finnes i regnvann over hele kloden. De spres med hav- og luftstrømmer og kalles «evighetskjemikalier» siden de i liten grad brytes ned.

Eide mener det er en viktig milepæl at Norge og de andre landene nå foreslår å forby alle PFAS-stoffene. Da kan ikke lenger én type PFAS byttes ut med en annen.

Noen unntak finnes det likevel i forslaget for bruksområder der det ikke finnes alternative løsninger.

Ringvirkninger

Et forbud i EU og EØS kan bidra til strengere miljøregulering også i resten av verden, håper Eide.

– Produsenter som vil eksportere produkter til EU, må forholde seg til forbudet og forhåpentligvis velge samme standard i eget land, sier han.

Miljøministeren beskriver reguleringsforslaget som det mest omfattende innen kjemikalier i EUs historie. Et endelig vedtak kan komme i 2025 eller 2026.

De fluorholdige PFAS-stoffene brukes blant annet i tekstiler, i belegg på stekepanner, i kosmetikk, emballasje, brannskum, kjøleanlegg og medisiner.

I tillegg brukes de i fly, biler og vindturbiner siden de er motstandsdyktige mot ekstreme temperaturer og kraftige kjemikalier.

Søksmål i USA

Flere av de aktuelle stoffene er allerede strengt regulert i EU og EØS. Også i andre deler av verden strammes reguleringen inn.

I USA er flere industriselskaper saksøkt av myndighetene i California, som krever at de betaler for fjerning av PFAS i miljøet. Et av disse selskapene, industrigiganten 3M, har lovet å stanse produksjon av PFAS-stoffer innen 2025.

Å fjerne all bruk kan imidlertid bli vanskelig. En gruppe europeiske selskaper som lager eller bruker PFAS, advarer om at det i noen tilfeller ikke er mulig å finne alternativer.

Blir det nye forslaget vedtatt, vil selskaper få mellom 18 måneder og tolv år på å finne alternative stoffer, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Utslippene av stoffene til miljøet vil fortsette også etter dette, siden PFAS-holdige produkter fortsatt vil være i bruk.

– Helt nødvendig

I EU ble utslippene av PFAS til miljøet i 2020 anslått til 75.000 tonn.

Stoffene finnes – i små konsentrasjoner – omtrent over alt: i vann, planter og dyr over hele verden, og i blodet til de fleste voksne mennesker og nyfødte barn, ifølge Miljødirektoratet.

– Det er helt nødvendig å minimere utslippene av PFAS. Hvis ikke akkumuleres PFAS-ene i miljøet i takt med fortsatt bruk, og på sikt er det sannsynlig at det får betydelige effekter for helse og miljø, sier direktoratets direktør Ellen Hambro i en uttalelse.

Forskerne har ikke full oversikt over PFAS-stoffenes påvirkning på helse og miljø. Ifølge Reuters er det anslått at PFAS forårsaker helseskader i Europa for mellom 580 og 930 milliarder kroner hvert år.

Powered by Labrador CMS