Ett år siden Ukraina-invasjonen: Nå spøker det for akuttberedskapen på den norske grensen til Russland
Finnmarkssykehuset utreder om de kan ta seg råd til å opprettholde intensivnivået på Kirkenes sykehus.
I torsdagens styremøte i Helse Nord, hvor det ble bestemt hvordan helseforetaket skal jobbe med framtidig struktur og organisering, nevnte styremedlem Rune Rafaelsen sikkerhetsperspektivet rundt sykehusene på Svalbard og i Kirkenes.
– Jeg ber om at man raskt kan kvittere ut at de skal bestå, sa han.
Fredag er det ett år siden Russlands angrepskrig mot Ukraina startet. Dagens Medisin ringer til Rafaelsen i Sør-Varanger. Det er også snart ett år siden Rafaelsen leverte tilbake den russiske utmerkelsen Vennskapsordenen, som han fikk tildelt av Vladimir Putin i 2020.
Rafaelsen var i perioden 2015 til 2021 ordfører i Sør-Varanger kommune for Arbeiderpartiet. Før det var han i 12 år leder for Barentssekretariatet, som er fylkeskommunalt eid og jobber for samarbeid på tvers av landene i barentsregionen.
Rafaelsen holder fredag formiddag på å forberede seg til å delta i den internasjonale festivalen Barents Spetakkel – en festival som frem til krigens fremmarsj var et naturlig samlingspunkt for samarbeidspartnere mellom Norge og Russland.
– Vi som bor ved grensa til Russland, lever et spesielt liv. Hva slags Russland vil vi møte når krigen er over? Som på slutten av 80-tallet, da vi måtte stille opp med suppekjøkken? Det er helsemessige og medisinske forhold som må tas hensyn til, sier han til Dagens Medisin.
Derfor syns han det er bra at Kirkenes sykehus ble nevnt tre ganger i bakgrunnsmaterialet til Helse Nord, da forslaget til arbeidsplan for strukturendringer ble lagt fram.
Samtidig pågår det en kamp for å opprettholde intensivnivået ved Kirkenes sykehus.
Flyktningkrise
Rafaelsen trekker også frem flyktningkrisen ved Storskog i 2015. Da kom 5000 syrere, afghanere og irakere over grensa fra Russland og inn til Sør-Varanger.
– Det å ha grense til en sånn komplisert nabo som Russland, gjør at Norge må være på alerten. Vi må ha sterke nasjonale institusjoner og akuttberedskap fordi ting kan skje.
Han trekker også fram viktigheten av å ha beredskapsplaner for masseinnvandring som følge av atomulykker.
– Vi vet ikke hva som vil skje, og det er viktig å ikke gamble med akuttberedskapen. Dette er også viktig for nasjonens sikkerhet og beredskap, og kan være viktig strategisk sett, sier Rafaelsen.
Styret i Finnmarkssykehuset skal i mars behandle en sak om hvilket nivå det skal være på akuttberedskapen ved Kirkenes sykehus.
Mellomnivå
Bakgrunnen for saken går tilbake til 2008. Da satte Helse Nord inndelingen av intensivnivå i regionen. Kirkenes havnet den gang på nivå 1, sammen med blant andre Narvik og Sandnessjøen.
På nivå 2 er sykehusene i Hammerfest, Mo i Rana og i Harstad, mens på nivå 3 er UNN i Tromsø og Nordlandssykehuset i Bodø.
Nivå 1 ble i denne inndelingen definert som en overvåkningsenhet med mulighet for bruk av vasoaktive medikamenter, non-invasiv ventilasjon og initial respiratorbehandlig. Nivå 2 ble definert som en intensivenhet ved lokalsykehus, mens nivå 3 er en intensivenhet ved store sykehus.
Kirkenes sykehus har imidlertid operert på et slags mellomnivå over nivå 1, frem til 2019. Da var Finnmarkssykehuset nødt til å spare penger, og det ble besluttet å ta ned aktiviteten på intensivavdelingen på sykehuset.
Dette førte den gang til store protester, og endte opp med stortingsvedtak (nummer 577) i forbindelse med behandlingen av Nasjonal helse og sykehusplan for 2020-2023, som sier at «Stortinget ber regjeringen definere sykehuset i Kirkenes som intensivvirksomhet nivå 2.»
Teller på knappene
Denne anmodningen fra Stortinget telles det nå på knappene om Finnmarkssykehuset har råd til å betale.
Det koster 15 milioner kroner i året å opprettholde nivå 2 i Kirkenes, mens foretaket må spare 200 millioner kroner i året.
Fra 2022 har Helse Nord oppdatert kategoriene. I den nye definisjonen har Kirkenes sykehus én sengeplass i kategori tre.
Sengekategori 3 (intensivseng):
Sengeplass som skal ha ressurser i form av utstyr, kompetanse og bemanning til fullverdig intensivmedisinsk behandling inkludert sedasjon, invasiv mekanisk ventilasjon og annen nødvendig organstøttende behandling. Sengeplassen skal være tilgjengelig som akutthjelp hele døgnet hele året, uavhengig av helg og høytid (24/7/365).
Sengekategori 2 (overvåkingsseng):
Sengeplass som skal ha ressurser i form av utstyr, kompetanse og bemanning for organstøttende behandling av to organ. Sengeplassen skal være tilgjengelig som akutthjelp hele døgnet hele året, uavhengig av helg og høytid (24/7/365).
Sengekategori 1 (forsterket observasjonsseng):
Sengeplass som skal ha ressurser i form av utstyr, kompetanse og bemanning for organstøttende behandling av ett organ.
– Sikker på at liv går tapt
Anestesilege Hilde Wara ved Kirkenes sykehus har tidligere uttalt seg til VG om at hun mener det vil få alvorlige konsekvenser dersom intensivnivået blir nedgradert på Kirkenes sykehus.
– Jeg er ett hundre prosent sikker på at liv vil gå tapt, sier hun til avisa.
Hvis respiratorplassen forsvinner, frykter hun for ekstreme ringvirkninger for helsetilbudet i Øst-Finnmark.
– Kirkenes sykehus er i dag et fullverdig sykehus med alle akutt-tjenester. Mister vi intensivavdelingen, mister vi også grunnlaget for å ha akuttkirurgi, traumefunksjon og fødeavdeling, sier Wara til avisa.
Hun sier videre at respiratorplassen ikke blir benyttet like mye som på større sykehus, noe hun mener er irrelevant all den tid det er lang vei både til Hammerfest og Tromsø.
Store avstander
– Det er rett og slett så enkelt som at det er vanskelig å få sendt pasienter fra Øst-Finnmark til Hammerfest eller Tromsø.
Det sier Britt Larsen Mehmi. Hun er kommuneoverlege i Vadsø og nestleder i Finnmark legeforening.
Fra Vadsø, hvor hun holder til, er det 18 mil til Kirkenes sykehus. Skal hun til de andre sykehusene i regionen, i Hammerfest eller i Tromsø, er det henholdsvis 42 og 79 mil langs landeveien.
Denne avstanden – og det faktum at det ikke bestandig er slik at ambulanseflyene kommer seg til eller fra Øst-Finnmark, er hovedgrunnen til at hun mener at det er avgjørende at intensivplassene ved Kirkenes sykehus får bestå.
Hun sier at dette dessuten en krevende transport, spesielt for de aller sykeste pasientene som helst ikke bør flyttes.
– Intensivpasientene er spesielt skjøre og det er høyere risiko ved overflytting, derfor må man passe særskilt godt på disse.
– Ambulanseflyene har mye avansert utstyr og medisiner, og det er ikke alltid like enkelt å overføre disse pasientene fra seng til båre og inn i ambulansebil, for å overføre pasientene for å fly til målflyplassen, sier hun.
Dermed er ambulansene viktig infrastruktur for akuttberedskapen.
– Hvis det ikke er mulig å fly, må man kjøre, noe som også kan ta lang tid på grunn av værforhold og lange avstander, sier hun.
Senest fredag måtte en pasient kjøres med ambulanse fra Vadsø til Kirkenes, fordi været var for dårlig til å fly.
– Viktig med bosetting
Mehmi legger til at med Russland som nærmeste nabo, er det viktig med bosetting i området. Og det forutsetter å ha et sykehus i nærheten for befolkningens trygghetsfølelse.
– Det er mindre interessant å bo i dette området hvis man ikke har tilgang til sykehus innen relativt kort kjøreavstand. Andre steder i landet er det kanskje ikke så langt til neste sykehus, men her må man kjøre mange timer før man kommer til neste sykehus, sier hun.
– Hva er relativt kort kjøreavstand i Finnmark?
– Fra Vadsø til Kirkenes er det 18 mil. Det er vel relativt kort. Men det er ikke en hyggelig kjøreavstand når du er alvorlig syk.
Rafaelsen er enig med Mehmi i at det er viktig for befolkningen med en intensivavdeling i Kirkenes på grunn av avstandene og værforholdene i regionen.
– Samfunnsøkonomisk koster det 15 millioner å videreføre på nivå 2, noe som utgjør ett sekund av Norges inntekter.
Han tror imidlertid ikke en nedbygging av akuttberedskapen vil merkes av russerene.
– Verden skal være glad for at det finnes få nordmenn. Folk på den andre siden har nå kanskje andre ting å tenke på. Men av hensyn til nasjonens sikkerhet og beredskap, må disse tingene være på plass ved Kirkenes sykehus, mener Rafaelsen.
Styrelederen svarer
Lena Nymo Helli, styreleder i Finnmarkssykehuset, sier til Dagens Meidisn at hun ikke kan forskuttere utfallet av behandlingen av saken.
– Styret har bedt om en konsekvensutredning av å senke intensivnivået fra dagens nivå til et lavere nivå., slik at vi får belyst alle sider av saken. Styret har bedt om denne konsekvensutredningen til styremøtet i mars.
Om naboskapet til Russland, som Rune Rafaelsen er inne på, sier Helli:
– Man kommer tettere på Russland når man grenser til det. Samtidig tenker jeg at dette også er et nasjonalt ansvar å ta stilling til.
– Geografien i Finnmark er spesiell med tanke på avstander og nedgang i befolkning, og dette må også tas i betraktning. Det er et stort område som må dekkes, og spredningen av befolkningen er stor.
