Entusiasme på overtid

For ett år siden pakket paret og de tre døtrene kofferten og flyttet til Boston for å jobbe i selveste medisinens høyborg: Mette Kalager på Harvard School of Public Health og Michael Bretthauer i New England Journal of Medicine. 
Inspirerende positivt
Nå har de lang sommerferie i Norge - og snakker med dårlig skjult begeistring om et svært kunnskapsrikt og inspirerende fagmiljø og den helt spesielle holdningen de blir møtt med.
- Det er en utrolig positiv innstilling og holdning som er helt forskjellig fra Norge. Her drar alle hverandre opp, amerikanere er høflige, vennlige og lytter til folk, sier Mette.
- De er likevel kritiske: Jeg blir kjørt mye mer faglig her, men på en annen måte. Ingen er ute etter å arrestere deg, og det stilles spørsmål i stedet for å kritisere. Det er argumentene som tas, ikke personen, legger Michael til.
Strevsomt
Han mener redaksjonsjobben har overgått alle forventninger. Men for både han og kona Mette, som arbeider med en doktoravhandling på brystkreft, har det vært over grensen strevsomt.
- Vi ser kanskje ut som den perfekte kjernefamilien med tre barn og krevende jobber som får til alt. Men sånn er det ikke, smiler Mette Kalager overbevisende. Det er mye vi ikke mestrer, som å ha et sosialt liv, å følge opp på skole og barnehage, bake kake til arrangement eller ta jentene med på fritidsaktiviteter.
- Det var et ambisiøst prosjekt?
- Ja, det var ambisiøst, og det har vært mye arbeid. Før vi dro, var jeg i tvil om vi ville orke og klare det. Men så hoppet vi bare i det. Og det gikk jo, sier Mette.
«Yes, we can»-holdning
Veilederens hennes leder Avdeling for epidemiologi ved Harvard School of Public Health.
- Det er et tettere mester-svennforhold når det gjelder doktorgradsarbeid. Det jobbes veldig målrettet, mye i store grupper, men med en tydelig leder og en «Yes, we can»-holdning. Jeg har også undervist noe, og jeg er imponert over hvor kunnskapsrike og engasjerte studentene er.
Kalager deler kontor med en av de virkelig store biostatistikerne, 82 år gamle Marvin Zelen, og hun snakker varmt om hvordan han og hans jevngamle kone har tatt seg av familien og vært til fantastisk hjelp.
Blir lengre enn planlagt
Planen var å bli ett år. Det ble et halvt år til. Om to dager reiser familien tilbake til leiligheten i Brookline, med gangavstand til Harvard-området, hvor også redaksjonen til New England Journal of Medicine holder hus.
- Bare tanken på å jobbe ved et av verdens mest prestisjefylte universiteter kan få frem prestasjonsangsten hos noen hver?
- Det elitistiske miljøet gjør at du skjerper deg, alltid stiller forberedt - det forventes det. Men det gjør også at vi blir mer tilfreds i jobben vår, mener Michael.
- Det er veldig inspirerende å jobbe med mennesker som er så kunnskapsrike - her vet folk hva de snakker om, fastslår Mette.
Kommer tilbake
Hun legger ikke skjul på at de gjerne skulle ha reist tilbake senere: - Vi skal tilbake - en gang.
Når de neste fem månedene er over, er Mette tilbake som doktorgradsstipendiat ved Kreftregisteret og Michael som overlege ved Rikshospitalet - og de har arkitekttegningene klare for husbygging på Jar i Bærum. - Jeg kan ligge våken om natten og bekymre meg om hvordan vi skal få det til, mens Mette bare hopper i det, ler Michael Bretthauer.
- Ja, det ordner seg alltid, smiler Mette Kalager.

Folk i farten, Dagens Medisin 14/09