ACT og FACT: Utvikling, ikke utvanning

I Dagens Medisin 15. juli kritiserer Nils Martin Jondalen og Bror Just Andersen utviklingen av ACT- og FACT-team i Norge. De hevder at satsingen på FACT gjør at de sykeste pasientene mister oppfølgingen de trenger. Vi deler bekymringen for at personer med alvorlige lidelser ikke får et godt nok tilbud, men er uenige i premisset for kritikken, at dette skyldes FACT satsingen i Norge.

For det første er ACT-pasienter også FACT-pasienter. De får den samme kontinuerlige, intensive oppfølgingen i et FACT team som i et ACT-team, så lenge de har behov for det. Forskjellen er at FACT gir flere mulighet og tilgang til et fleksibelt tilbud, som kan justeres etter behov. Denne fleksibiliteten mener vi er en styrke, ikke en svakhet.

Feilaktig påstand

Bakgrunnen for at FACT har vokst frem, er godt kjente samhandlingsutfordringer i norsk helsetjeneste. Vi har et todelt system, hvor ansvaret er fordelt mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Mange pasienter med alvorlige og sammensatte psykisk helse- og rus lidelser har behov for tjenester fra begge nivåer. ACT-modellen har vist seg å være for smal til å håndtere dette. Det skyldes at teamene fortrinnsvis gir et tilbud til personer med psykoselidelser. FACT ble utviklet nettopp for å hindre at en større gruppe pasienter, med store og sammensatte tjenestebehov, skyves mellom nivåene og faller mellom stolene.

For det andre er forfatternes påstand om at FACT favner «alle» feil. FACT målgruppen er klart definert: personer med alvorlig psykisk lidelse, ofte kombinert med rusproblemer, som ikke når frem i ordinære tjenester. At enkelte team i praksis ligner ACT-team skyldes først og fremst for få team og dermed for liten kapasitet. Når ressursene er knappe, prioriteres de sykeste, og fleksibiliteten blir borte. Løsningen er flere team med mindre opptaksområder, ikke færre.

For det tredje er kritikken av kunnskapsgrunnlaget overdrevet. FACT bygger på ACT, som har et solid evidensgrunnlag [1-3] . Forskning og evaluering fra Norge og internasjonalt viser positive resultater. For eksempel færre innleggelser, mindre tvang, bedre funksjon og høyere brukertilfredshet [4-7]. Forskning på FACT har også vist at teamene gir mer helhetlig hjelp og støtte [8]. Vi trenger mer forskning og systematisk kvalitetsarbeid, men det er ingenting som tyder på at FACT gir dårligere resultater enn ACT.

Problemstillingen bør snus på hodet

Det reises også spørsmål ved beregningene av hvor mange FACT-team Norge trenger. Våre estimater bygger på kommunenes egne innrapporteringer gjennom Brukerplan, fordi det er kommunene som har best oversikt over innbyggernes behov. Spesialisthelsetjenesten alene sitter ikke med disse tallene. Estimatene er grove, og vi har alltid understreket at de må tilpasses lokalt. Poenget er likevel klart: behovet er stort, og dagens kapasitet utilstrekkelig. Dette påpeker også Riksrevisjonen i sin rapport.

Etablering av FACT-team bør ha konsekvenser for bruk og dimensjonering av eksisterende tjenestetilbud. Når Vestre Viken selv dokumenterer betydelig redusert bruk av døgnopphold for FACT-populasjonen, mener forfatterne da at dette ikke skal ha konsekvenser for døgntilbudet? Forfatterne hevder at FACT ikke alene kan erstatte behovet for døgnplasser, men at de bør være et supplement. Etter vår mening bør dette snus på hodet; døgntilbudet bør være et alternativ til FACT, når FACT ikke kan gi et godt nok tilbud for den enkelte. FACT teamenes innretning, både når det gjelder oppsøkende virksomhet, ulik intensitet på oppfølgingen, tettere samhandling mellom tjenestenivåene, og tilgang til spesialister, gjør at teamene i mange tilfeller, men ikke alltid, vil være et bedre tilbud enn døgnbehandling. At de er ressursbesparende sammenlignet med et døgntilbud er jo heller ingen ulempe.

Fortsatt ikke godt nok

Et viktig spørsmål blir da: Mener forfatterne at dette ikke bør ha konsekvenser for dimensjonering av døgntilbudet?

Vi stiller oss bak både forfatternes og Riksrevisjonens bekymring for at mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer fortsatt ikke får gode nok tjenester. Men å bremse FACT-satsingen fremover mener vi ikke vil løse dette. Det vil snarere forsterke problemet.

Skal vi lykkes, trenger vi et bredt spekter av tiltak, som også inkluderer en videre utbygging av FACT. Utviklingen bør følges av både kvalitetsarbeid, implementeringsstøtte og forskning. Bare slik kan vi vite at vi gir de mest sårbare pasientene et helhetlig og kunnskapsbasert tilbud.

Ingen oppgitte interessekonflikter 

https://doi.org/10.1176/appi.ps.20220235.

https://doi.org/10.1016/S2215-0366(20)30424-7.

https://doi.org/10.1176/appi.ps.20240163.

https://www.regjeringen.no/contentassets/ee468d7c978c434d9a4d85e4d2b74169/fact_sluttrapport.pdf.

https://doi.org/10.1186/s13033-021-00463-1.